Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

To dager på villstrå

Posted on 26. mars 202027. juli 2021 by ES

Ti speidere gikk seg vill ved speiderhytta Bøvelstad ved Børtervann. Det ble to ufrivillige netter i Østmarka.

Det er tidlig ettermiddag en søndag i november 1986. En gjeng foreldre med biler står på parkeringsplassen på Bysetermåsan og venter på sine håpefulle slik de har gjort mange ganger før. Det hadde vært speidertur til Bøvelstad for Lambertseter KFUM/KFUK. Men denne dagen kommer ikke ungdommene. Det går 15 minutter over avtalt tid, det går 30 minutter og noen av foreldrene bestemmer seg for å ta den ca 8 km lange turen inn til hytta. De håpet i det lengste å møte på speidergjengen underveis. Det gjorde de ikke. (Og husk: Dette var lenge før mobiltelefonens tid!)

(Teksten fortsetter under annonsen)

Da de kom til hytta ved bredden av Børtervann ble de enda mer engstelige; En bursdagskake sto urørt i hytta, og den visste foreldrene at speiderne hadde planer om å spise på lørdagen. Soveposer, sekker og alt annet lå igjen i hytta som det tydeligvis ikke hadde vært folk i siden dagen før.

Aftenpostens hovedoppslag mandag 17. november 1986.

To netter i barhytte
Samtidig som foreldrene kom fram til speiderhytta, var speiderne i gang med å bygge barhytte ved et vann de seinere skjønte må ha vært Nordbysjøen. Speidergjengen som besto av fire ledere og seks speidere hadde tidlig på lørdag tatt seg en liten luftetur fra hytta. De hadde ikke med seg noe utstyr eller mat – dette skulle bare være en kort tur før middagen ble inntatt og feiringen av en av jentene som hadde bursdag skulle starte. Men så kom tåka og selv om de var turvante og hadde vært mye i området, klarte de å ta feil retning i det meget kuperte terrenget.

De lagde et enkelt granbarskydd for natta, sannsynligvis ved Søndre Krokvann. Det ble ikke mye søvn på de ti kalde og våte speiderne. Hele søndagen fortsatte de å labbe rundt i dette meget kronglete hjørne av Østmarka, de gikk blant annet rundt Søndre Krokann to ganger før de satte kursen østover. Og det ble en ny natt ute.

Leteaksjon og avisoppslag
Ved 21-tida søndag kveld fikk de engstelige foreldrene slått alarm. Leteaksjonen startet raskt og det ble opprettet hovedkvarter på Vangen hvor foreldrene ventet. Politi og letemannskaper fra Røde Kors var raskt i gang med søk. Mandag morgen ble leteaksjonen trappet opp og hele 200 letemannskaper, 16 hunder samt helikopter søkte etter de savnede speiderne. Tåka hang fortsatt tung over Østmarka, noe som vanskeliggjorde helikoptersøket. 

Lambertseterspeiderne gjorde en kjempejobb med å restaurere Bøvelstad da de tok over hytta i 1973. Foto utlånt av Ivar Johansen.

Før Aftenposten gikk i trykken natt til mandag, fikk de med en liten notis: «Speidere savnet». I mandagens aftenutgave var speidernes forsvinning avisas hovedoppslag: «Lambertseter-speiderne fortsatt savnet i Marka» skrev avisa. Ved 14-tida mandag kom speiderne endelig fram til sivilisasjonen. De kom inn på veien ved Myrdammen/Nordbysjøen i Rælingen. Det hadde blitt 40 våte timer ute, og speiderne kom til rette nærmere 20 km fra hytta de hadde startet fra to døgn tidligere. Det var en gjeng kalde, slitne og sultne speidere som ble gjenforent med sine foreldre.

Intervju med lederen
Seks år etter hendelsen gjorde jeg et intervju med en av speiderlederne for Fjell og Vidde. DNT-bladet hadde tema å finne fram i skog og fjell og ville ha noen opplevelser fra folk som hadde gått seg bort. Jan Erik Johnsen var en av lederne som var med på turen og han startet med å si at kart og kompass er uvurderlig, selv i nær-marka. 

– Vi skulle bare ut på en liten ettermiddagstur i området nær speiderhytta. Kart, kompass og annet utstyr tenkte ingen på. Så kom tåka og regnet. Vi mistet retningen og var ikke der vi trodde vi var. … Hadde vi bare stoppet opp tidligere og prøvd å rekonstruere veien vi kom fra, hadde det kanskje gått bedre, sier lederen i Fjell og vidde-intervjuet og fortsetter:
– Men vi lærte at det er fullt mulig å klare seg ute en natt eller to med minimalt utstyr.

Annen hendelse i samme område
Dette er ikke første gang noen roter seg bort i dette område. Dette skjedde omkring 1899: Dattera på plassen Skjelbreia gikk på skolen i Rausjøgrenda, en skolevei på 7-8 kilometer. En dag kom ikke 10-åringen hjem som hun pleide. Faren ble engstelig og satte i gang å lete. Etter flere dager kom hun til rette på Rælingen-sida av Østmarka. Dette forteller J. H. Borrebæk i boka «Paa uvante stier» (1903).

Gikk du glipp av forrige ukes blogg om Sarabråtveien? Den finner du >HER!
Neste ukes blogg handler også om å gå seg vill i Østmarka. Der får du blant annet høre historien om mannen det ble satt igang en stor leteaksjon etter vinteren 1959. Han sa han skulle på skitur i Østmarka, men hadde egentlig en meget fuktig aften på Østmarksetra. Innlegget finner du HER!

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

FAKTA:
Bøvelstad
Hytta i nordenden av Børtervann, Støttumfjorden, eies av Oslo kommune, Bymiljøetaten og disponeres nå av DNT Oslo og omegn. Plassen hadde fastboende fram til tidlig på 1950-tallet. Den var husmannsplass under Rausjøbruket, eid av skogeier And. H. Kiær & Co. 
I 1965 ble hus og eiendom kjøpt av Oslo kommune, og fra 1973 disponerte Lambertseter KFUK/KFUM hytta. Speiderne brukte Bøvelstad flittig fram til noe før 2000. I 2011 åpnet den som ubetjent turisthytte. Det er sengeplass til 16 personer her (hytta er stengt nå under korona-epidemien).
Link til DNT-hyttas nettside HER >>HER

(1) Speiderhytta Bøvelstad   (2) Ca her lå speiderne første natta   (3) Ca her lå speiderne andre natta   (4) Her ble speiderne funnet   (5) Bysetermåsan hvor foreldrene SKULLE ha hentet speiderne. Ruta viser ca hvor de gikk.

Kilder: 
Aftenposten, mandag 17. november og tirsdag 18. november 1986 
Moss Dagblad/NTB, tirsdag 18. november 1986
Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å». Frie Fuglers Forlag, 2012
Fjell og Vidde nr 2/1992
J. H. Borrebæk: «Paa uvante stier». Jacob Dybvads forlag, 1903
Muntlige: Anette Bakken Åkre

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

5 thoughts on “To dager på villstrå”

  1. Harald Kanter sier:
    26. mars 2020, kl. 20:13

    Jeg minnes at det var atskillig knusing og latterliggjøring av speidere som skulle være «alltid beredt», og som gikk seg bort. Men jeg mener også å huske at selveste Sverre M. Fjelstad tok speiderne i forsvar, og sa at i denne delen av Østmarka kan også erfarne folk miste orienteringen.

    Svar
    1. ES sier:
      27. mars 2020, kl. 11:01

      Ja, mener å huske det ja, Harald. Sjøl var jeg medlem av NSF (Norges speiderforbund) og vi var kjappe med å si at «det kunne aldri skje en NSF-speider, kun KFUM-speiderne. Sannheten er vel at ALLE kan gå seg vill i Østmarka, særlig i området nord for Børtervann hvor det er svært få merkede stier og et krevende terreng.

      Svar
  2. ES sier:
    2. april 2020, kl. 20:01

    Anette Bakken Åkre la inn følgende kommentar til innlegget på Facebooksida Østmarka:
    «Jeg var en av de bortkomne speiderne! Selv var jeg bare 13 år den gangen, og lederne våre var ikke så gamle de heller. Det jeg husker aller best fra turen var hvor utrolig kalde vi var hele tiden! Temperaturen lå så vidt over null, og vi trasket for det meste rundt i sludd og regn. Det var 50 lange timer, men det endte heldigvis godt til slutt.»

    Svar
    1. Øistein Hagen sier:
      21. oktober 2020, kl. 14:06

      Hei, jeg er o-løperen som møtte dere ved Myrdammen og tok dere med til landhandleri. Jeg hadde blitt utkalt til leting og skulle løpe sydover og tilbake på vestsiden av Nordbysjøen. Ble jo veldig overrasket da jeg møtte dere idet dere kom ut av skogen.

      Svar
  3. Odd Tore Saugerud sier:
    3. april 2020, kl. 11:03

    Som speider og senere speiderleder hadde jeg to regler til hjelp i tåke og/eller mørke:
    – maurtuer ligger vanligvis på sydsiden av trær, stubber eller andre små forhøyninger i terrenget
    – bekker renner alltid nedover.
    Følger man eller holder øye med en bekk eller elv forhindrer det at man går i ring, og fører før eller senere til vann, vei, sti eller lignende, og til slutt tilbake til sivilisasjonen. Ikke nødvendigvis den korteste eller raskeste veien, men kombinert kan disse enkle reglene være ganske effektive om man er i vilska.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme