Østmarkveien – veien til herlighetene!

For oss som er fan av Østmarka, må jo veien med navnet Østmarkveien nesten kunne sammenlignes med veien til himmelriket! Og perleporten? Ja det er kanskje bommen ved Ulsrudvann parkering. 

Du har ganske sikkert gått den, eller kanskje heller kjørt den – veien mellom Oppsalsenteret og den meget trafikkerte Ytre Ringvei. 

Veien fra trikken til skogen
Østmarkveien brakte (og bringer!) folk ut i Østmarka, og veien går fra Oppsal T-banestasjon og over mot Ytre Ringvei og videre som gangvei/sti opp til Ulsrudvann og Østmarksetra. Veien ble anlagt som et nødvendig bindeledd mellom to viktige ting som begge åpnet i 1926; Trikken til Oppsal og Østmarksetra ved Ulsrudvann. Nå hadde endelig østkantens beboere fått sitt turmål; Østmarksetra. Og så fikk de også en trikkelinje som brakte dem nærmere både Østmarka og det nyåpnede serveringsstedet. 

Veinavnet ble i følge Oslo Byleksikon vedtatt i 1938. Nå skulle ingen som kom av trikkens endeholdeplass på Oppsal være i tvil om hvilken vei de skulle velge for å komme seg til skogs; Østmarkveien, selvfølgelig!

 «Fattig-Geilo»
 Veien passerte Amundsens kafé (i Østmarkveien 10) som ble drevet av Hans og Harda Amundsen. De flyttet hit fra Sarabråten i 1943. Kafédriften, som Amundsen-familien hadde startet med på Sarabråten, ble drevet i huset i Østmarkveien helt fram til 1966. Kaféen ble kalt for «Fattigmanns-Geilo» – det var hit man kunne reise for å unne seg en liten bit luksus, selv om lommeboka ikke ga rom for de mer etterlengtede tur- og feriemålene på høyfjellet. Spesialiteten her var bringebærsaft og store, hjemmebakte wienerbrød. Kafébygningen, som også var Amundsen-familiens private hjem, ble revet på slutten av 1990-tallet, men etterkommere av familien bor fortsatt i området. 

Før Amundsen åpnet sin kafé var det flere muligheter i området for den kaffetørste. En avstikker inn Ulsrudveien kunne ta deg til Ulsrud kafé og klarte du å holde kaffetørsten staggen helt til du var oppe ved Ulsrudvann kunne du gå innom både Bjerke kafé og selvfølgelig Østmarksetra.  Midt i den bratte bakken i gangveien opp til der parkeringsplassen ligger i dag, var det også muligheter for den som ville handle. Den lille kiosken i funkis-stil som var i drift til tidlig på 1960-tallet står der fortsatt.

Jødisk koloni på Ulsrud
Langs Østmarkveien kunne (og kan!) man finne de såkalte svenskehusene, tomannsboligene som ble bygget i Ulsrudveien og Ulsrudfaret i 1949 for å gi boliger til jødiske familier som var drevet på flukt under krigen. Husene ble bygget med økonomisk støtte fra Sverige lenge før drabantbyutbygging på Oppsal og Bøler. Så boligene som skulle huse halvparten norske og halvparten jødiske familier lå som en øde øy midt i et skogs- og jordbruksområde.

Ellers var det landlige omgivelser ved Østmarkveien de første 20 – 30 årene etter at den ble anlagt. Småbruket Solbakken (tidligere Jørnsløkken) lå blant annet på nordsiden av veien, der Eftasåsen/Vilbergveien tar opp i dag. Vilberg-navnet minner også om en gammel, liten plass og et serveringssted. I Aftenposten fra september 1916 kunne vi lese at tidligere innehaver av Ulsrud sportskafé på Ulsrud gård, fru K. Kristiansen, hadde flyttet sin virksomhet til Wilberg «… ved skogveien til Sarabråten» som det het i annonsen. Fru Kristiansen hadde drevet Ulsrud kafé i 12 år. 

I dag krysser Østmarkveien Ytre Ringvei (General Ruges vei/Hellerudveien) ved rundkjøringa og går videre opp mot parkeringsplassen ved Ulsrudvann. Denne siste delen av veien ble anlagt for noen år siden og går over det som tidligere var jordene til husmannsplassen Beverlia (under Ulsrud gård). Tidligere gikk siste del av Østmarkveien som en bratt og steinete gangvei opp til Ulsrudvann. I mine guttedager, på 1960-/1970-tallet, kalte vi veien «humpedumper’n» og jeg husker godt de to benkene som var solid boltet fast med steiner i hver ende, plassert på svaberg med god utsikt vestover. 

Turveien, og sikkert også benkene, ble anlagt i forbindelse med byggingen av Østmarksetra. Diskusjonen hadde gått friskt om hvor dette utfartsstedet skulle legges, men til slutt ble samarbeidskomiteen med representanter fra Aker og Kristiania kommune enige om Ulsrudåsen. Mer om det i seinere blogg.

NESTE UKES BLOGG handler også om en viktig vei inn i Østmarka: Sarabråtveien! Følg med neste torsdag. Den er lagt ut >HER

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
Østensjø lokalhistoriske bildebase
Oslo byleksikon (Kunnskapsforlaget, 2010, Knut Are Tvedt (red.)
Østmarka fra A til Å (Frie Fuglers Forlag, 2012, Even Saugstad)
Sarabråten, godset i skogen (Frie Fuglers Forlag, 2016, Even Saugstad)
Ulsrud Hageby, Et historisk tilbakeblikk (Gunn Iren Smelhus, 2008)
Aftenposten 10. september 1916