Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Bruer går over elver, over veier, over smale sund. Slik er det i Østmarka også. Vi presenterer noen bruer som var – og noen som fortsett er.

El Paso
Kanskje en av Østmarkas viktigste bruer – og helt sikkert brua med det flotteste navnet: El Paso. Skyttenbrua har på folkemunne dette spanskinspirerte navnet. Sigurd Senje skrev i sin bok «Østmarka» (1974): «Brua mellom Nord- og Sør-Elvåga kalles ofte blant unge i dag El Paso – hvorfor?» 

Senje spurte hvorfor og svaret er vel at El Paso betyr passet eller passeringsstedet på spansk – og dette er vel unektelig et viktig sted å passere i denne delen av Østmarka. At folk som navnsatte stedet i tillegg var av Morgan-Kane-generasjonen hjalp vel også på for å velge et stedsnavn inspirert fra spansktalende områder i Mellom-Amerika. 

Dagens Skyttenbru kom tidlig på 1960-tallet da Elvåga-vassdraget ble regulert med en stor demning som delte Nord-Elvåga ved Mariholtet. Vannstanden økte slik at Nord- og Sør-Elvåga nå ble et sammenhengende vann. Den lille brua som tidligere hadde gått over nordenden av Sør-Elvåga, ble erstattet med ny bru. Brua er viktig for sti- og løypenettet som går øst-vest i Østmarka. 

(Se også kart nederst i artikkelen)

En mystisk, liten gangbru
Vi tar turen til en mye mindre bru, en bru som for lengst er revet. Den lå like nord for Østmarksetra. Brua gikk over en kløft og må ha blitt bygget for å lette adkomsten til Østmarksetra. Serveringsstedet ble åpnet i 1926 og var særlig de første tiårene et viktig samlingssted for friluftsfolk og det ble avholdt en rekke idrettsarrangementer med start og mål her. På gamle kart ser vi at blåmerket sti den gangen gikk rett nordover fra Østmarkssetra, nå er stien lagt om og har traséer både vest og øst for Ulsrudåsen. På bildene vi har funnet i Hellerud Historielags bildebase kan det virke som brua i 1954 var ganske nedslitt med blant annet manglende rekkverk. Det er mulig brua ble restaurert eller bygget ny på slutten av 1950-tallet, men den ble i alle fall revet på 1980-tallet. Nå er det vanskelig å finne eksakt hvor den gikk, og det er i alle fall ingen dype kløfter i området som gjør en slik bru påkrevet. 

Til Finnland
Vi tar på oss sjumilstøvlene og oppsøker en annen gangbru i Østmarka som også for lengst er tatt ned. Over det smale sundet i Mønevann sør for Losby var det fram til tidlig på 1970-tallet en gangbru som gjorde veien sørover mot plassen Finnland mye kortere. Mønevann har en lang vik inn mot nordøst kalt Putten eller Mønevannsrumpa. Over sundet der denne bukta starter, ble det laget en solid stålkonstruksjon som ga en smal gangbru som sparte turfolk og brukere av Finnland for en stor sløyfe. Dette var lenge før veien øst for Losbyvassdraget var anlagt. Brua ble sannsynligvis satt opp en gang på 1930-tallet, den er i alle fall tydelig på luftfoto fra 1946. Finland hadde fastboende til ut på 1960-tallet.

På Facebook kommenterer Anne Hedqvist et bildet av brua slik: «Den store heltedåden den gangen var å hoppe fra hengebrua». Også Anne Marit Waaler Solberg har minner fra den etterhvert dårlige gangbrua, og skriver på Facebook: «Jeg husker jeg gikk over den en gang på 60-tallet. Gulvet var delvis borte, så vi måtte flytte med oss gulvbordene. Helt forferdelig! Trodde aldri jeg skulle komme levende over!»

(Se også kart nederst i artikkelen)

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Korketrekkeren
Vi tar turen tilbake til Oslo-delen av Østmarka. Det flotte bruanlegget på veien fra Ulsrudvann mot Nøklevann er det Sarabråtens tidligere eier Thomas J. Heftye som har æren for. Her går veien i en slynge over seg selv og Heftye anla den som en attraksjon for sine gjester noen år etter at den første veien sto klar, det vil si omkring 1860. 

Brua har vært en severdighet også etter at gjestene i karjol på vei inn til Sarabråten sluttet å bruke den. Markaforfatter H. O. Christophersen beskriver veien her som en perle av en vei og bruanlegget som turens romantiske høydepunkt (tror han er den eneste som kan omtale en bru som romantisk…). Korketrekker-navnet er sannsynligvis av nyere dato. Andre navn som er brukt om veiknuten er Serpentinen, Svingbrua og Spiralen.

Minnene og historiene fra Korketrekkeren er mange: Familien som flyttet inn i Kuskeboligen på Sarabråten i 1943, minnes at toppen av flyttelasset måtte tas av lastebilen da de kom til Korketrekkeren – lasset var for høyt og brua for lav. I 1946 skulle Milorgbautaen transporteres inn til Sarabråten. Det fortelles at den trange bruåpningen bare hårfint ga plass til den viktige transporten og grønnmaling fra bilden kunne sees i lang tid etterpå langs steinmuren. Av egne minner husker jeg Oppsalspeidern hadde et arrangement på Sarabråten tidlig på 1970-tallet og en av deltakerne skadet seg. En leder hadde nøkkel til bommen ved Ulsrudvann og løp ut for å hente bilen sin. Folkevogn-bobla var av typen med brede skjermer og stigtrinn, og han fortalte at bilen skrapte langs kantene under brua. Men den skadete speideren ble hentet og fikk hjelp. Dette var før det ble laget en bred trasé rundt Korketrekkeren for at kommunens preppemaskin skulle komme fram. En av episodene i NRK-serien om Romeo Clive og Kanutten ble også tatt opp her inne. Det var i 1968. Episoden av TV-serien finner du > HER!

Etter at det ble oppdaget fare for utglidninger av stein i brua ble den stengt våren 2009. Restaureringsarbeidet tok lang tid og først i 2017 ble den igjen åpnet. Da hadde begge sidene av brua blitt plukket ned stein for stein. Siden veianlegget var fredet, måtte den bygges opp igjen med samme steiner og stadig uten bruk av sement – slik det også var gjort på Heftyes tid. Brua ble gjenåpnet med representanter for Bymiljøetaten, Østmarkas Venner og Sarabråtens venner en fin kveld i januar 2017. Det nye dekket i selve brua var langreist tømmer av saktevoksende furu fra Røros. Dette var ikke første gang dekket ble byttet. Tidligere kunne man se årstallet 1910 skåret inn under brua noe som kan indikere at trevirket da ble skiftet. Det ble også skiftet en gang på 1970-tallet. 

Over Svartoren
Så sørover i marka. Svartoren og trekkflåta der besøkte vi tidligere i bloggen (se >HER), men litt sør for der flåta nå går, var det en bru satt opp i forbindelse med et O-løp i regi av STK en gang på 1960-tallet. Med en bredde på drøyt 10 meter og en lengde på nesten tre kilometer, var det fristende med en slik overgang midtveis på vannet. Brua råtnet bort etter noen år, og folk måtte igjen ta den lange turen rundt før ØX-karene anla flåteforbindelse fra øst til vest i 1993.

Februene
I gammel tid var Februene et viktig overgangssted for kuer på vei på beite i området mot Sandbakken nord for Setertjern. I nyere tid har Februene vært et viktig overgangssted for fotfolk og syklister på vei fra Enebakkveien til Sandbakken. 

Navnet stammer som man kan anta fra dyrehold på nærliggende gårder og har sin historie tilbake til før vassdraget her ble demmet opp i Bråtatjern nær Siggerud. Da var det mulig for husdyr å passere på stokker som ble lagt på tvers i myra (kavler) på stedet som ble kalt Februene. Etter at vannstanden ble øket ble det nødvendig med bru og den kom på 1990-tallet og knyttet sykkelveien/rullestolveien fra Sandbakkveien sammen med Enebakkveien/Hanåveien. Muligens erstattet brua på 1990-tallet tidligere bruer over vika. 

Da vi startet på Sandbakken i 2004 var brua fin og velholdt. Den lå så høyt over vannet at det var mulig å padle under den (noe vi også gjorde flere ganger). Så satte forfallet inn, og deler av brua sto nå til tider under vann. Trass i flere henvendelser til Oslo kommune Bymiljøetaten som har ansvaret for brua, så det ikke ut til at det ville skje noe vedlikehold eller utskifting. Så, nå sist høst, kunne vi med glede observere at både Antons vei – veien inn til brua fra Sandbakkveien – og selve brua ble oppgradet av kommunen. (Antons vei var tema i tidligere blogg. Se >HER)

(Se også kart nederst i artikkelen)

På flytetorv ved Rausjøen
Hella kalles stedet i dag – stedet ved nordsiden av Rausjøen hvor det er en liten parkeringsplass like før en veiskjæring og en liten bru over det som kalles Mosjøtranga – den smale, lange vika nordover fra Rausjøen opp mot demningen i Mosjøen. Før brua ble lagt her, lå den litt lenger ut i sundet og var en liten ingeniørbragd. Her trengte man en bru for hest og vogn (og kanskje etter hvert en bil i ny og ne) fra Enebakkveien til Rausjøgrenda. Og her måtte det være mulig å fløte tømmer. Løsningen ble en bru som kunne åpnes og svinge til side.

Enebakkveien ble anlagt i 1865 og det var da det ble aktuelt å lage en vei fra Fjell og ned til den tidligere veiløse grenda hvor det på det meste bodde flere hundre mennesker. En nesten seks kilometer kjerrevei ble anlagt, og ved Rausjøen ble veien lagt på tømmerstokker som delvis lå på flytetorv over vika. Rester av veitraséen kan man fortsatt finne fra rasteplassbordet på vestsida av vika til badeplassen på østsida. Brua ble erstattet av dagens bru på 1930-tallet da veien ble oppgradert. 

Noen nyere bruer
Hvis arkeologer om 500 år graver i jorda der nord-østlige del av Krokhol golfbane lå, vil de – i tillegg til golfballer – finne en flott steinhvelvebru. Brua er ikke ulik brua på Hauketo og ved Hammer i Lørenskog, men mye mindre. Arkeologene vil ganske sikkert undre seg hva slags transport som gikk over denne forseggjorte brukonstruksjonen midt inne i skauen. Men så var den altså bare en del av golfanlegget som ble bygget i 2004 og nedlagt i 2011 i forbindelse med nedskaleringen av banen fra 18 til 9 hull.

Ved Losby er det også i nyere tid laget flere vakre bruer i gammel stil – både over Losbyelva og i parkanlegget nær hotellet.

Ikke fullt så vakker som Losby-bruene, men ganske sikkert både praktisk, nyttig og vedlikeholdsfri er brua som ble satt opp på østsida av Ramstadsjøen høsten 2018. Etter at DNT åpnet sin ubetjente hytte Huldreheim ved vannet, blir det ganske sikkert mer turtrafikk i området og brua, som er en del av det blåmerkede stisystemet, vil ganske sikkert bli mye brukt. 

En bru med skitrafikk over og fotgjengere og (litt) biltrafikk under, er noe helt nytt i Østmarka. Skibrua som ble åpnet i desember 2018 er en del av det nye langrennsanlegget som har blitt oppdatert ved Skullerudstua. Her er det nå 2,4 km skiløyper, snøkanoner, skileikanlegg og nytt arenahus under bygging. Brua gjør at skiløperne slipper å krysse veien med bil- og fotgjengertrafikk til Skullerudstua.

NESTE UKES BLOGG har tema Østmarkveien. Les om veien som ble etablert i 1926 mellom den nyetablerte trikkelinja til Oppsal og den nybygde Østmarksetra. Neste torsdag, ny blogg! Se >HER!

FAKTA:
Den eldste brua!
En mye eldre bru en de her omtalte, er en bru over nordenden av Nøklevann som er tegnet inn på kart allerede i 1737. Den gikk omtrent der Thomas Heftye jr seinere anla en steinfylling tyvers over vannet. Den gamle brua er behørig omtalt i Søstrene Pihls blogg. Sjekk ut historien >HER

FAKTA:
I Nordmarka
Selv om vi kan skryte av mange flotte og nyttige bruer i Østmarka, er nok den aller mest spektakulære brua i Oslos nærliggende marker den som går over Bjørnsjøhelvete. Den luftige hengebrua er verdt et besøk for den som ikke har høydeskrekk. (Foto fra kjentmannsmerkets nettsider)

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
– Bygdebok for Enebakk, 1991
– Sarabråten – godset i skogen, Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag 2016
– Eventyr i dagslys, H. O. Christophersen, Gyldendal Norsk Forlag 1962
– Østmarka, Sigurd Senje, Gyldendal Norsk Forlag 1974
– Midtre Rælingen Vels Facebooksider
– Lørenskog historielags Facebooksider
– Trond Burud