Vi Østmarka-nerder synes det er litt gøy å ta folk i åpenbare feil – enten det er på kart, i bøker eller andre kilder. Som bildet overfor som IKKE er fra Rustadsaga men fra Østmarkskapellet.
Filmnerder elsker å påpeke klare logiske brister og feil i filmer. Får de plutselig se en skygge som går i feil retning i forhold til tida på døgnet, et flagg som blafrer en annen vei enn røyken fra pipa rett ved eller en kvinne som i en scene har på seg solbriller mens i neste scene er uten – da vet de å gjøre et nummer ut av det. Jeg må innrømme at jeg er litt sånn selv når det gjelder Østmarka og Oslomarka forøvrig.
Speilvendt og feilskrevet
Et postkort med motiv fra Liggeren kom ut for en god del år siden. Men alle som kjente til bygningene på denne Nordmarks-plassen kunne se at bildet var speilvendt.
Speilvendt ble også motivet på frimerket som ble gitt ut til Postens 350-årsjubileum i 1997 og hadde bilde av Mago i Nordmarka. Men det var ganske sannsynlig bevisst og må regnes som kunstnerisk frihet fra kunstnerens side. I boka «Markaleksikon for Nittedal» kan vi lese at det er postbud Roar Ramstad fra Hakadal som er brukt som modell, men boka presiserer: «Ramstad har aldri levert post på Mago og slett ikke pr. sykkel. Husene er dessuten speilvendte».
.
På et kart for Østmarka kunne vi for noen år siden lese at Branntårnet på Haukåsen var avmerket som «Vanntårn». Bare et par bokstaver feil, men for en uinnvidd kan kanskje kuppelen på branntårnet ligne på et vanntårn.
.
Sarabråten på Hurumlandet
Sarabråten liger i Østmarka. Men det ligger også et sted på Hurumlandet som heter Sarabråten. Og ikke er det så lett for en som legger inn tekster på universitetets bildesamling i Bergen å vite at det var i Østmarka og ikke på Hurum Heftye hadde sine hyppig avbildede bygninger. (Feilen er nå rettet)
Man trenger ikke å dra helt til bergenske fotoarkiv for å finne geografiske feil i hvor Sarabråten er plassert. I Folkemuseets bildearkiv er Kuskeboligen på Sarabråten forklart beliggende på Simensbråten!
Steder med samme navn skaper selvfølgelig ofte sammenblandinger. I en av Skiforeningens årbøker hadde den lille plassen Bråten ved veien inn mellom Nuggerud og Mariholtet fått historien til Bråten ved Nøklevann/Haraløkka. Også de to plassene i Østmarka med navnet Finland har blitt blandet sammen på bilder og i bøker.
Junior eller senior?
Når far og sønn har samme navn og/eller samme profesjon, er det viktig å holde tunga rett i munn når disse omtales. Forretningsmannen Thomas Heftye var gift med Marie. Hans sønn telegrafdirektør Thomas Heftye hadde også en kone som het Marie. Fort å skrive feil her. Det samme er det med Hans Sørli senior og junior på plassen Sørli ved Nøklevann.
På Sarabråten brukte Heftye senior arkitekt Heinrich Ernst Schirmer til å tegne sitt første hus der i 1856. På Frognerseteren noen år seinere fikk den samme Heftye satt opp den såkalte Heftyevillaen, men her var det Schirmer junior som var arkitekten. Men på Oslo Byes vels blåskilt på bygningen står det «Arkitekt H. E. Schirmer» mens det skulle ha stått «Arkitekt Herman Major Schirmer» sønnen til «H. E.».
Feie for egen dør
Men så var det det med å feie for egen dør… Skal vel innrømme at jeg i noen av mine bøker har gjort noen små og store brølere. I boka «Hilsen fra Oslomarka» (2003) gjenga jeg et postkort med motiv fra Svartkulp og forklarte at det lille tjernet ligger rett nord for Alnsjøen i Lillomarka. Det var ikke så lenge etter at boka var kommet ut før jeg ble gjort oppmerksom på at Svartkulp på bildet var vannet med samme navn som lå øst for Sognsvann.
Bildet på toppen av dagens blogg er hentet fra baksiden av Senjes Østmarkabok som kom ut i 1987. Bildeteksten forteller at vi ser Rustadsaga, men som de fleste ser: Nå er vi ved Østmarkskapellet.
Neste torsdag er temaet luftslott i Østmarka; bygninger som ikke ble noe av. Hver torsdag, nytt blogginnlegg – følg med. > LES HER!
Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Den handlet om en av mange ulovlige bygde hytter i Østmarka: Elgbo ved Lautjern. LES HER!
© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad
KILDER:
«Hilsen fra Oslomarka», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2003
«Markaleksikonet for Nittedal», Erik Andrew og Kari Tveøy, 2017
«Østmarka», Sigurd Senje, Gyldendal Norsk Forlag, 1987
«Henrich Ernst Schirmer: Kosmopolittens arkitekt», Mari Hvattum, Pax forlag 2014.
