Tre veier i Østmarka

Antons vei, Oskarsgate og Dollarveien ligger alle i Østmarka. Her har verken Veidirektorat, veivesen eller andre veimyndigheter hatt noe å si. (Se kart nederst i bloggen)

Det var en skogvesen-ansatt som ga navnet til Antons vei langs nordøstsida av Setertjern ved Sandbakken.

Anton med den speilvendte N’en
Anton Barli (1903 – 1982) arbeidet i mange år for Oslo kommune. I siste arbeidsperiode før han gikk av med pensjon på slutten av 1960-tallet fikk han i oppgave å rydde en sti langs Setertjern. Veien/stien gikk på folkemunne under navnet Antons vei og han hugget selv inn veinavnet i fjellet. Anton var ikke så stiv i skriving, så han fikk for sikkerhets skyld med seg en lapp hvor kona hadde skrevet opp navnet hans. Likevel ble den første N’en i ANTON speilvendt. 

På 1990-tallet ble stien rustet opp til veikvalitet slik at Frambu-gjestene kunne bruke rullestol her. Da måtte fjell­knausen hvor veinavnet var hugget inn sprenges bort. De som sto for veibyggingen ville imidlertid gjerne hedre den gamle veibyggeren og hugget det inn i fjellet på ny. Nå var muligheten der til å rette opp Antons speilvendte N. Men Antons sønn, Alf, ga klar beskjed om at det var slik faren hadde skrevet navnet sitt, så da skulle det fortsatt stå på den måten. Teksten i fjellet kan fortsatt sees på høyre side like etter starten på veien ved Sandbakkenveien.

Antons vei har nå i høst blitt restaurert og gjort breiere. Og i forbindelse med utbedring av veien ble også brua i enden av veien, brua som går under navnet Februene, fornyet. Denne brua går over det smale sundet nord i Setertjern og har lenge vært meget medtatt og til tider vanskelig å bruke. 

Dollarveien til NATO-høgda
På 1950-tallet ble det etablert noen militære installasjoner på Svartåsen i området sør for Bysetermåsan. Et tårn ble reist og tatt i bruk i 1962 som en del av NATOs kommunikasjonskjede. Og når veien inn til anlegget ble bekostet av NATO, var det nærliggende at veien på folkemunne fikk navnet Dollarveien og åsen ble kalt NATO-høgda. Veien går ut fra Rausjøveien noen hundre meter innenfor bommen ved Bysetermåsan. Da den ble anlagt hadde den mye høyere standard enn de øvrige skogsveiene i området med blant annet sementblokker i kanten. Nå er veien permanent stengt med bom og i liten grad brukt av andre enn elg, rådyr og en og annen syklist som forviller seg inn på blindveien. Stasjonen på åsen var godt inngjerdet og hadde døgnbemanning fram til 1988. Anlegget ble da nedskalert og tårnet revet tidlig på 1990-tallet. Det er Forsvarets Tele- og datatjeneste som i dag har kommunikasjonsmast og gjenværende installasjoner på åsen.

Oskarsgate ved Østbyputten
Nok en vei med artig navn og enda artigere historie er Oskarsgate nord i Østmarka. Den må ikke forveksles med Oscarsgate på Frogner/Homansbyen. Mens bygata er oppkalt etter kong Oscar den I, er «gata» i Østmarka oppkalt etter Oskar Hansen på Østby gård. 

Traseen, som egentlig bare er en sti, er sprengt ut i det bratte terrenget langs nordøstre vik av Østbyputten. Dette vannet ble demmet opp i 1936 og var reservedrikkevannskilde for Lørenskog og Skedsmo fram til 1950. Da vannet ble demmet opp, gikk det fra å være en liten putt som også bare het Putten til å bli et ganske stort vann. Under oppdemmingen ble også en myr og en viktig passasje for folk og fe satt under vann. Gårdbruker Hansen var avhengig av dette tråkket for å få dyra sine på beite og gikk til sak mot Skedsmo kommune som med oppdemminga hadde gjort området uframkommelig. Kommunen tapte saken og måtte anlegge ny sti. Den nye veien fikk selvfølgelig raskt kallenavnet Oskarsgate – et navn som nå også brukes på offentlige kart. 

NESTE BLOGG handler om et mulig dyreliv i Østmarka – bestående av ulv og gaupe. Og også bjørn, isbjørn (!), sel, sjøløve og ponni. Nysgjerrig? Følg med neste torsdag! > HER

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren