Små hytter, store hemmeligheter

Østmarka var full av små, ikke alltid like lovlig bygde koier. Noen står fortsatt, men du må finne dem selv! For dette er HK-hytter!

Da jeg lagde første-utgaven av «Østmarka fra A til Å» i 2000, vurderte jeg å ha med et eget kapittel om de mange hemmelige småhyttene i marka. Men jeg lot være. Jeg var redd for å erte på meg hyttebyggerne som neppe ville være glade for å se bilder av sine byggverk i en bok. Og jeg var også redd for å erte på meg Oslo kommune og andre skogeiere for gjennom en slik artikkel å oppfordre til ulovlig byggevirksomhet i marka. 

12 år etter, i 2012, kom ny utgave av «Østmarka fra A til Å» og nå tok jeg inn en slik temaartikkel. Kulturen med å bygge enkle tømmerkoier i marka er unektelig på vei ut. Det er ikke mange 14-15-åringer i dag som tar øks og sag på skuldra og sniker seg ut for å bygge et enkelt krypinn på en bortgjemt plass i skauen. Denne koiekulturen måtte beskrives og foreviges for ettertiden i tekst og bilder. Og med god hjelp fra en av de ivrigste koieleterne i Østmarka, Stein Svenneby, greide jeg å gi leserne en smakebit av dette livet som kanskje var mest aktivt på 60- og 70-tallet. Da ga blant annet noen år med barkebilleangrep på skogen en god del tørrgraner, et ypperlig byggemateriale. 

HK-hytter er hytter man holder kjeft om
Noen av hytter som ble presentert var for lengst revet, andre sto fortsatt. Og noe som er fast praksis både i trykte medier og på nettet (f. eks. Facebook), er at man ikke røper hvor eksisterende hytter står. Dette er HK-hytter, «hold kjeft»-hytter. 

Ved å praktisere denne politikken, blir ikke hyttene nedrent av nysgjerrige og overnattingsstedene blir forbeholdt de spesielt interesserte som virkelig tar seg bry med å lete etter dem. Eller kjenner noen som kjenner noen som kjenner….

Eller som Lars Lindland en gang sa det i et FB-innlegg: «Den største gleden med de hemmelige koiene i Østmarka var å spore de opp. Den gleden skal jeg ikke ta fra noen.» Lars er ivrig Østmarka-bruker og stadig på leting etter glemte og gjemte hytter i marka. I tillegg er han en meget dyktig fotograf, aktiv på Instagram og Facebook og med i styret i Østmarkas venner.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

En uskreven regel sier at disse hyttene skal være åpne. Ingen lås på døra. Her skal alle kunne overnatte. Jeg vil nok tro at i den mest populære tida for disse koiene kunne hyttebyggeren risikere å komme inn til egen hytte og finne den opptatt! (bekreft det gjerne i kommentarfeltet nedenfor hvis DU har opplevd akkurat det). 

Uteliggere som vil ligge inne
De som sto (og står) bak disse byggverkene, kan deles i tre grupper:
De eldste av hyttene som man fortsatt kan finne rester av i Østmarka, er fra krigens dager. Dette var enkle koier godt bortgjemt som kunne bety forskjellen på liv og død i perioden fra 1940 til 1945. Her hadde hjemmefrontfolk sine baser når de skulle trene i våpenbruk, ligge i skjul for nazistene eller rykke ut for å hente flyslipp av utstyr og våpen. 
En annen kategori småkoier er bygget av folk som ønsker å melde seg ut av samfunnet. Disse eneboerne eller markaoriginalene kunne bo i sine små krypinn fast gjennom hele året, sommer og vinter. I slike koier fant vi for eksempel Næs-Brødrene, Korpås-Olsen og i Lillomarka Harald Grande. Grande bodde i sin selvlagde koie i Grefsenkollen helt fram til 1984.
En siste brukergruppe av småhyttene, er folk med friluftsinteresse – gjerne fiskere – som på denne måten fikk sitt turmål og base midt i eldoradoet. Det er disse hyttene vi fortsatt kan finne og fortsatt er i bruk i både Østmarka og Oslomarka forøvrig. Flere av hyttene har hyttebøker som kan fortelle om perioder med hyppig besøk og kanskje historier som vitner om at hytta har blitt overtatt av nye brukere, nye gjenger, etter at de som bygde den har mistet interessen og latt dem stå ubrukte.

En av hyttene jeg hadde avbildet i «Østmarka fra A til Å» lot jeg få navnet «Koie X» i mangel av noe bedre. Så fikk jeg en telefon: «Hei, det er jeg som bygde “Koie X”, og den het egentlig “Sånn omtrent”». Mannen som ringte var tydelig stolt over at koia hadde blitt omtalt og avbildet i Østmarkaboka og han kunne fortelle at han hadde bygd hytta sammen med en kamerat i 1980, begge bosatt på Ekeberg. Byggmesteren, som het Harald, kunne videre fortelle at det originale navnet kom av at alt under byggeprosessen var sånn omtrent. Hvor skal vi bygge hytta? Sånn omtrent her. Og hvor skal vinduet være? Sånn omtrent der? Er denne stokken rett? Jo, sånn omtrent… Harald var aktiv i OFA da han bygde hytta og hadde oppsyn med et vann i området. Han var i 30-årene da han bygde den, brukte den ivrig i noen år. Så opplevde han at hytta oftere og oftere ble brukt av andre og han sluttet å dra dit. Harald har for lengst flyttet til Trøndelag, men hytta står fortsatt. Hvor den er? Sånn omtrent i Østmarka et sted…

Lovlig eller ikke? Ikke!
For å slå det helt fast – det er ikke tillatt å bygge slike hytter. I første omgang må grunneier gi klarsignal, i neste omgang kommer nødvendige kommunale byggetillatelser. Tillatelse til å felle trær til materialer, må også til. Og alt dette er umulig å få i Østmarka siden vi er innenfor markagrensa.

Og det at byggverkene er ulovlige, gjør at grunneier ofte har revet og brent det han har funnet av slike hytter. Oppsynsmenn og skogvoktere både i Enebakkskogen, hos Losby bruk og i Bymiljøetaten i Oslo kommune har i varierende grad fjernet hyttene – noen mer ivrig enn andre.

Hemmelige hytter i bokform
Jeg viet to sider i min Østmarkabok til dette temaet. Marius Nergård Pettersen har viet hele 227 sider til disse hyttene. Hans bok «Hemmelige hytter» kom ut høsten 2018. 

I min bok kunne jeg beskrive beliggenheten som «30 minutters gange fra en av de større utfartsparkeringsplassene» eller «et par kilometer fra en mye besøkt markastue». Marius er enda mer hemmelighetsfull i sin beskrivelse. Han nøyer seg med «i en av de større skogene et sted på Østlandet». Så da er det bare å begynne å lete!

Vi som er litt kjent i koiemiljøet kan imidlertid dra kjensel på 8 – 10 av hyttene han presenterer og vet at disse ligger i Østmarka.

Lars Lindland var en viktig informant for Marius og har fått et eget kapittel i boka. Han var raus mot leserne av Østmarka-gruppa på facebook i september 2018. Her røpet han hvor en av de omtalte hyttene ligger:
«Følg elgtråkket på den 78. høyeste bergknausen nær en kjent by i Norge rett syd til du kommer til krokfurua der tiuren pleier å beite. Her deler tråkket seg i tre. Følg revetråkket videre til du kommer til den store maurtua. Stopp og lytt etter grønnspetten. Følg lyden under grana som har falt over bekken som sildrer beskjedent, rundt orremyra og ned til tjernet. Herfra blir det enklere. Skritt opp radiusen på det lille tjernet, og regn om til grader. Still inn kompasset etter gradene, og følg i rett linje ca. 2,5 mil. Når du ser sagbenken har du nådd målet. Ser du ikke sagbenken har du i det minste fått deg en fin tur. Lykke til!»

Neste ukes blogg blir viet samme tema; hemmelige hytter. Her skal jeg bekjenne en av mine egne synder; Elgbo, bygget i 1974, brent i 1998. Neste torsdag, nytt blogginnlegg – som vanlig!> HER

Se også tidligere blogg om KORPÅS-OLSEN.

Fikk du ikke med deg forrige ukes innlegg om dyreparker i Østmarka? Sjekk ut HER

(© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren)

FAKTA:
HK-steder
Betegnelsen HK skal være lansert av filosofen Peter Wessel Zapffe. Han var forfatter og friluftsmann og mente det gjaldt å holde kjeft om noen av sine flotte naturopplevelser og fine oppdagelser – slik at det ikke blir en masseutflukt til stedene. Derfor etablerte han «Hold-Kjeft-klubben», eller bare «HK-blubben», og medlemmene her holdt tett om mye av hva de fant av ekstra spennende ting i naturen. Betegnelsen er adoptert av dagens hytteletere. 
HK-betegnelsen kan også brukes om multesteder, gode kantarellområder og tiurleikplasser. Og også oppskriften på de gode vaflene på Sandbakken. 

FAKTA:
Marius Nergård Pettersen: «Hemmelige hytter»
Utgitt av Dal Forlag, 2018
Selges i de fleste bokhandeler og nettbokhandler, bl.a.:
www.haugenbok.no
228 sider, gjennomillustrert, innbundet

Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å»
Utgitt av Frie Fuglers Forlag, 2012
Selges i enkelte bokhandeler og alle nettbokhandler
Selges også direkte fra forlaget; www.frie-fugler.no
231 sider, gjennomillustrert, innbundet

Kilder:
Marius Nergård Pettersen: «Hemmelige hytter». Dal forlag, 2018
Lars Lindlands Facebookside (9. september 2018)
Sigmund Kvaløy i «Norsk Natur» nr 2/1979
Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å». Frie Fuglers Forlag, 2012
Muntlige kilder: Harald, nå bosatt i Trøndelag
HOVEDBILDET øverst på sida er av hytta som gikk under navnet Snobby og lå et godt stykke inn i Østmarka. Bildet er fra 1990-tallet. Foto: Kjell Åbyholm.