Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Små hytter, store hemmeligheter

Posted on 23. januar 202024. september 2024 by ES

Østmarka var full av små, ikke alltid like lovlig bygde koier. Noen står fortsatt, men du må finne dem selv! For dette er HK-hytter!

Da jeg lagde første-utgaven av «Østmarka fra A til Å» i 2000, vurderte jeg å ha med et eget kapittel om de mange hemmelige småhyttene i marka. Men jeg lot være. Jeg var redd for å erte på meg hyttebyggerne som neppe ville være glade for å se bilder av sine byggverk i en bok. Og jeg var også redd for å erte på meg Oslo kommune og andre skogeiere for gjennom en slik artikkel å oppfordre til ulovlig byggevirksomhet i marka. 

Faksimile fra boka «Østmarka fra A til Å», 2012.

12 år etter, i 2012, kom ny utgave av «Østmarka fra A til Å» og nå tok jeg inn en slik temaartikkel. Kulturen med å bygge enkle tømmerkoier i marka er unektelig på vei ut. Det er ikke mange 14-15-åringer i dag som tar øks og sag på skuldra og sniker seg ut for å bygge et enkelt krypinn på en bortgjemt plass i skauen. Denne koiekulturen måtte beskrives og foreviges for ettertiden i tekst og bilder. Og med god hjelp fra en av de ivrigste koieleterne i Østmarka, Stein Svenneby, greide jeg å gi leserne en smakebit av dette livet som kanskje var mest aktivt på 60- og 70-tallet. Da ga blant annet noen år med barkebilleangrep på skogen en god del tørrgraner, et ypperlig byggemateriale. 

Uvisst om denne hytta var på vei opp og aldri ble ferdig, eller har vært i bruk. Sikkert er det at den nå er på vei ned.

HK-hytter er hytter man holder kjeft om
Noen av hytter som ble presentert var for lengst revet, andre sto fortsatt. Og noe som er fast praksis både i trykte medier og på nettet (f. eks. Facebook), er at man ikke røper hvor eksisterende hytter står. Dette er HK-hytter, «hold kjeft»-hytter. 

Ved å praktisere denne politikken, blir ikke hyttene nedrent av nysgjerrige og overnattingsstedene blir forbeholdt de spesielt interesserte som virkelig tar seg bry med å lete etter dem. Eller kjenner noen som kjenner noen som kjenner….

Eller som Lars Lindland en gang sa det i et FB-innlegg: «Den største gleden med de hemmelige koiene i Østmarka var å spore de opp. Den gleden skal jeg ikke ta fra noen.» Lars er ivrig Østmarka-bruker og stadig på leting etter glemte og gjemte hytter i marka. I tillegg er han en meget dyktig fotograf, aktiv på Instagram og Facebook og med i styret i Østmarkas venner.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

En uskreven regel sier at disse hyttene skal være åpne. Ingen lås på døra. Her skal alle kunne overnatte. Jeg vil nok tro at i den mest populære tida for disse koiene kunne hyttebyggeren risikere å komme inn til egen hytte og finne den opptatt! (bekreft det gjerne i kommentarfeltet nedenfor hvis DU har opplevd akkurat det). 

Milorg-hytta «Ørneredet» ved Simmingsmyr er for lengst historie. Foto: Thoralf Røberg

Uteliggere som vil ligge inne
De som sto (og står) bak disse byggverkene, kan deles i tre grupper:
De eldste av hyttene som man fortsatt kan finne rester av i Østmarka, er fra krigens dager. Dette var enkle koier godt bortgjemt som kunne bety forskjellen på liv og død i perioden fra 1940 til 1945. Her hadde hjemmefrontfolk sine baser når de skulle trene i våpenbruk, ligge i skjul for nazistene eller rykke ut for å hente flyslipp av utstyr og våpen. 
En annen kategori småkoier er bygget av folk som ønsker å melde seg ut av samfunnet. Disse eneboerne eller markaoriginalene kunne bo i sine små krypinn fast gjennom hele året, sommer og vinter. I slike koier fant vi for eksempel Næs-Brødrene, Korpås-Olsen og i Lillomarka Harald Grande. Grande bodde i sin selvlagde koie i Grefsenkollen helt fram til 1984.
(Denne kategorien bruker er godt dokumentert i boka «Folk og røvere i Oslomarka» (2023).
En siste brukergruppe av småhyttene, er folk med friluftsinteresse – gjerne fiskere – som på denne måten fikk sitt turmål og base midt i eldoradoet. Det er disse hyttene vi fortsatt kan finne og fortsatt er i bruk i både Østmarka og Oslomarka forøvrig. Flere av hyttene har hyttebøker som kan fortelle om perioder med hyppig besøk og kanskje historier som vitner om at hytta har blitt overtatt av nye brukere, nye gjenger, etter at de som bygde den har mistet interessen og latt dem stå ubrukte.

«Sånn omtrent» på 1980-tallet. Foto: Harald

En av hyttene jeg hadde avbildet i «Østmarka fra A til Å» lot jeg få navnet «Koie X» i mangel av noe bedre. Så fikk jeg en telefon: «Hei, det er jeg som bygde “Koie X”, og den het egentlig “Sånn omtrent”». Mannen som ringte var tydelig stolt over at koia hadde blitt omtalt og avbildet i Østmarkaboka og han kunne fortelle at han hadde bygd hytta sammen med en kamerat i 1980, begge bosatt på Ekeberg. Byggmesteren, som het Harald, kunne videre fortelle at det originale navnet kom av at alt under byggeprosessen var sånn omtrent. Hvor skal vi bygge hytta? Sånn omtrent her. Og hvor skal vinduet være? Sånn omtrent der? Er denne stokken rett? Jo, sånn omtrent… Harald var aktiv i OFA da han bygde hytta og hadde oppsyn med et vann i området. Han var i 30-årene da han bygde den, brukte den ivrig i noen år. Så opplevde han at hytta oftere og oftere ble brukt av andre og han sluttet å dra dit. Harald har for lengst flyttet til Trøndelag, men hytta står fortsatt. Hvor den er? Sånn omtrent i Østmarka et sted…

Lovlig eller ikke? Ikke!
For å slå det helt fast – det er ikke tillatt å bygge slike hytter. I første omgang må grunneier gi klarsignal, i neste omgang kommer nødvendige kommunale byggetillatelser. Tillatelse til å felle trær til materialer, må også til. Og alt dette er umulig å få i Østmarka siden vi er innenfor markagrensa.

Og det at byggverkene er ulovlige, gjør at grunneier ofte har revet og brent det han har funnet av slike hytter. Oppsynsmenn og skogvoktere både i Enebakkskogen, hos Losby bruk og i Bymiljøetaten i Oslo kommune har i varierende grad fjernet hyttene – noen mer ivrig enn andre.

Har du ikke lest Marius Nergård Pettersens bok, har du noe å glede deg til!

Hemmelige hytter i bokform
Jeg viet to sider i min Østmarkabok til dette temaet. Marius Nergård Pettersen har viet hele 227 sider til disse hyttene. Hans bok «Hemmelige hytter» kom ut høsten 2018. 

I min bok kunne jeg beskrive beliggenheten som «30 minutters gange fra en av de større utfartsparkeringsplassene» eller «et par kilometer fra en mye besøkt markastue». Marius er enda mer hemmelighetsfull i sin beskrivelse. Han nøyer seg med «i en av de større skogene et sted på Østlandet». Så da er det bare å begynne å lete!

Vi som er litt kjent i koiemiljøet kan imidlertid dra kjensel på 8 – 10 av hyttene han presenterer og vet at disse ligger i Østmarka.

Lars Lindland var en viktig informant for Marius og har fått et eget kapittel i boka. Han var raus mot leserne av Østmarka-gruppa på facebook i september 2018. Her røpet han hvor en av de omtalte hyttene ligger:
«Følg elgtråkket på den 78. høyeste bergknausen nær en kjent by i Norge rett syd til du kommer til krokfurua der tiuren pleier å beite. Her deler tråkket seg i tre. Følg revetråkket videre til du kommer til den store maurtua. Stopp og lytt etter grønnspetten. Følg lyden under grana som har falt over bekken som sildrer beskjedent, rundt orremyra og ned til tjernet. Herfra blir det enklere. Skritt opp radiusen på det lille tjernet, og regn om til grader. Still inn kompasset etter gradene, og følg i rett linje ca. 2,5 mil. Når du ser sagbenken har du nådd målet. Ser du ikke sagbenken har du i det minste fått deg en fin tur. Lykke til!»

Neste ukes blogg blir viet samme tema; hemmelige hytter. Her skal jeg bekjenne en av mine egne synder; Elgbo, bygget i 1974, brent i 1998. Neste torsdag, nytt blogginnlegg – som vanlig!> HER

Se også tidligere blogg om KORPÅS-OLSEN.

Fikk du ikke med deg forrige ukes innlegg om dyreparker i Østmarka? Sjekk ut HER

(© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren)

FAKTA:
HK-steder
Betegnelsen HK skal være lansert av filosofen Peter Wessel Zapffe. Han var forfatter og friluftsmann og mente det gjaldt å holde kjeft om noen av sine flotte naturopplevelser og fine oppdagelser – slik at det ikke blir en masseutflukt til stedene. Derfor etablerte han «Hold-Kjeft-klubben», eller bare «HK-blubben», og medlemmene her holdt tett om mye av hva de fant av ekstra spennende ting i naturen. Betegnelsen er adoptert av dagens hytteletere. 
HK-betegnelsen kan også brukes om multesteder, gode kantarellområder og tiurleikplasser. Og også oppskriften på de gode vaflene på Sandbakken. 

FAKTA:
Marius Nergård Pettersen: «Hemmelige hytter»
Utgitt av Dal Forlag, 2018
Selges i de fleste bokhandeler og nettbokhandler, bl.a.:
www.haugenbok.no
228 sider, gjennomillustrert, innbundet

Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å» (3. utgave)
Utgitt av Frie Fuglers Forlag, 2022
Selges i enkelte bokhandeler og alle nettbokhandler
Selges også direkte fra forlaget; www.frie-fugler.no
256 sider, gjennomillustrert, innbundet

Kilder:
Marius Nergård Pettersen: «Hemmelige hytter». Dal forlag, 2018
Lars Lindlands Facebookside (9. september 2018)
Sigmund Kvaløy i «Norsk Natur» nr 2/1979
Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å». Frie Fuglers Forlag, 2012
Muntlige kilder: Harald, nå bosatt i Trøndelag
HOVEDBILDET øverst på sida er av hytta som gikk under navnet Snoby og lå et godt stykke inn i Østmarka. Bildet er fra 1990-tallet. Foto: Kjell Åbyholm.

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

8 thoughts on “Små hytter, store hemmeligheter”

  1. Erik Hopka sier:
    23. januar 2020, kl. 19:09

    Tidlig i august i fjor var dama og jeg på overnattingstur i Østmarka. Vi hadde planlagt første overnatting i hytta ved [et sted i Østmarka]. I skumringstimen sitter vi utenfor hytta og ordner med kveldsmaten. Plutselig hører vi skritt oppe i lia, og to unge menn kommer gående nedover mot oss. De hilser og spør pent om de kan sette seg og ta en pause. «Selvfølgelig kan dere det!», svarer jeg. Vi blir sittende en stund, alle fire, og snakke om hytta, hvor fin vi synes den er, og ikke minst hvor mye arbeide som er nedlagt i den. Så forteller de at det er de som har bygd hytta, og siden vi kom dit først den kvelden var vi hjertelig velkomne til å tilbringe natta der. Gutta fant seg et annet sted å sove den natta, og morgenen etter kom de innom igjen. Vi spiste frokost sammen, før dama og jeg pakket sammen og dro videre på turen vår. Jeg kommer alltid til å huske den kvelden jeg møtte to meget hyggelige karer, som står bak en av Østmarkas hemmelige HK-hytter. Ta vare på hytta deres gutter, den er gull verdt!

    Svar
    1. ES sier:
      26. januar 2020, kl. 20:59

      Artig historie, Erik. Den bekrefter at livet i og rundt de hemmelige hytter fortsatt er aktivt! Og fungerer slik (i alle fall jeg tror) det skal fungere.

      Svar
  2. May Sandås Vestli sier:
    25. januar 2020, kl. 11:55

    Hvor selges denne boka?

    Svar
    1. ES sier:
      26. januar 2020, kl. 20:56

      Boka «Hemmelige hytter» av Marius Nergård Pettersen selges i de fleste bokhandlere. Også nettbokhandler. Prøv f.eks.
      https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Vintersport/Hemmelige-hytter/I9788293683001

      Svar
  3. Anders. sier:
    3. november 2020, kl. 21:39

    Herlig lesestoff foran peisen en kald høstkveld. Jeg kjenner noen som kjenner noen som har to gode kamerater på rundt 30år som bygger ei litta koslig Hk-koie i selveste Østmarka. Den ligger på høyden mellom bortafor vestafor etc etc. Hehe Den får to sengeplasser,lite spisebord ,vindu, liten kjøkkenbenk ute i god gammal Harald G stil, og skikkelig vedom. Der skal det bli superkoslig og koble helt av, det skal gjøres så man for følelsen av å komme inn i ei koie fra 50-60-tallet..med parafinlamper, veggteppe og flott kobberpynt på vegga, og skikkelig kopper og kar, har hørt De bruker hverken spiker ,skruer eller pressenning, det drilles for hånd, og brukes kun trekiler. Den skal være åpen for den som finner den. 🙂 Er på langt nær ferdig innflytningsklar men..

    Ellers har jeg en datter på 4 som også elsker å være skogen. Hun kaller seg for bålsjefen når vi sitter ved bålet og tråkkesjefen når vi er ute på oppdagelsesferd. veldig flink til å følge oppmerka løyper helt på egenhånd allerede. Helt herlig å kjøre bil forbi skogholt her å der når hun til stadig sitter i baksete å forteller at her vil vi også gå i skogen pappa 🙂 Og hun er også en ihuga hyttebygger, både på hjemmebane med papphus, soffaputer og sengetøy, og ellers ute i skogen vår. 🙂 så ingenfare for at denne interessen skal dø ut karer.!

    Svar
    1. ES sier:
      4. november 2020, kl. 10:47

      Fint at bloggen faller i smak – og fint å høre at det stadig skjer ting i Østmarka…

      Svar
  4. Jørn Loke Bjørnevald sier:
    2. november 2022, kl. 10:21

    ¨Spennende lesestoff. Jeg lytter til deg på «radioen» når du prater. At HK-koier fortsatt er aktive er utrolig moro. Har hatt mine dager både Øst og Nord i marka rundt Oslo, men lever nå i Sigdals indre skoger. Å høre om disse «hemmelige plasser» gir meg tilbakeblikk til tiden da jeg trådde mine barnesko i skogene rundt Oslo. Flott å lese 🙂

    Svar
  5. Svein Bergum sier:
    7. mai 2025, kl. 18:34

    På mine eldre dager har jeg blitt interessert i «h-k-hytter» i Østmarka. Var på Kroken i for to dager siden . En flott opplevelse. Har alltid vært en ivrig markagjenger, men er en vi amatør her. Setter pris på alle mulige innspill som har med h-k hytter å gjøre.
    Mvh Svein Bergum

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme