For ikke mange dager siden rullet den klassiske «Grevinnen og hovmesteren» over TV-skjermene. Men vi trenger ikke oppsøke NRK på lille julaften, eller en tyskproduserte TV-sketsj for å finne en ensom, velstående kvinne ved et pent oppdekket bord. På Losby gods i utkanten av Østmarka bodde Kathrine Boeck alene i 22 år.
Kathrine Boeck (1869 – 1958) ble gjerne kalt Fruen på Losby. Det velstående paret Lorentz og Kathrine Boeck flyttet inn på godset i Lørenskog i 1893. Den store skogeiendommen med den staselige Losby-bygningen hadde da vært i Boeck-families eie i flere generasjoner.
Store jule- og nyttårsfester
Godseierparets storslagne fester var legendariske. Lørenskogfolket sto gjerne med lua i hånda og bivånet rekkene av hester med flott antukne gjester i sledene som ble styrt av uniformskledde kusker på vei inn til Losby. Dette var et uvanlig og eksotisk innslag i Lørenskog-bygda som i hovedsak var befolket av husmenn og bønder.
Gjestene kom fra hovedstaden og var forretningsfolk, politikere, ambasadører og annet fintfolk. De kom med tog til Lørenskog stasjon og fikk hesteskyss derfra inn til godset. Kongelige var også blant gjestene, og Haakon den VII var ofte på besøk på Losby.
Etter at Loretz Boeck døde i 1936, 70 år gammel, avtok festlighetene noe, men Fruen fortsatte å pleie omgang med Oslos sosietet som tok turen ut til det landlig beliggende godset. De store salene og det velutstyrte huset var som skapt for selskapeligheter og store middager. Tjenerstaben sto også alltid parat til å sørge for god mat og festdekte bord.
Registrert av Folkemuseet
Tidlig på 1950-tallet ønsket Norsk Folkemuseum gjennom den såkalte storgårdsundersøkelsen å dokumentere og registrere inventaret på Losby og andre storgårder. Museets folk rykket inn med fotografer, og Kathrine Boeck stilte velvillig hus og utstyr til rådighet. Her skulle alt dokumenteres; sølvtøy og service ble funnet fram og fotografert. Likeleder antikvariske våpen som hang på veggene. Malerisamlingen ble også foreviget, blant annet flere kunstverk av Peder Balke. Blant Folkemuseets folk var også en ung modell som iførte seg fru Boecks ulike kjoler og pelser slik at også disse kunne avfotograferes.
Mengdene av eksklusivt innbo og løsøre var stort på Losby. En takst som ble gjort i 1959 viste blant annet en samling av bestikk og service i glass, sølv, plett og annet materiale til en verdi av 20.300 (tilsvarer ca 270.000 i dagens kroneverdi) – etter en nøktern takst som gjenspeilet salgsverdien. Fotografiene og andre dokumenter fra storgårdsundersøkelsen er nå bevart i Folkemuseets samlinger, og mange av bildene kan sees på www.digitaltmuseum.no (søk på Losby).
Fruen ved festbordet
Etter å ha gjennomført det meste av registreringen, dekket Folkemuseets medarbeidere det staselige festbordet slik det var under godsets storhetstid for å forevige dette. Da de skulle rydde bort, grep den da 83 år gamle godseier-enken inn; Hun ba dem servere henne et festmåltid ved enden av bordet – mens alle de andre stolene sto tomme. Slik kunne hun nok en gang fornemme atmosfæren fra Losbys mange store seskaper.
Denne historien gjengis i boka «Losby» (2013). Og vi kan ikke unngå å sammenligne fru Kathrine Boeck med miss Sophie i «Grevinnen og hovmesteren». Losby-fruen hadde imidlertid ingen hovmester, men derimot flere tjenestejenter og stuepiker. Skinn var det ganske sikkert flere av i huset, men neppe noe isbjørnskinn som det var mulig å snuble i.
FAKTA:
Losby gods
Hovedbygningen på Losby er fra omkring 1850 og var i begynnelsen brukt som jakthytte for de velstående eierne som eide store deler av Østmarka. Kathrine og Lorentz Meyer Boeck flyttet inn i 1893 og en storhetstid for stedet ble innledet. Jernbanelinje ble lagt til Losby, skole bygget, elektrisitetsverk ga støm til bygningene og sagbruket gikk for fullt. Det store huset i den velstelte hagen hadde stadig storfolk fra hovedstaden på besøk. Driften av sagbruk og eiendom ble betegnet som gammeldags, og også væremåten til Boeck-paret var noe utdatert. De var strenge men sørget også godt for sine husmenn og ansatte. Boeck-paret var de første og siste fastboende på Losby. De hadde ingen barn, så da fruen døde nyttårsaften 1958, tok Interesentskapet Losby Bruk over – en gruppe av 18 arvinger.
I 1990 kjøpte familien Fjellheim selve Losby-huset og noe av eiendommen og stedet ble nå et attraktivt hotell med golf-fasiliteter. Skogen eies og drives nå av Losby Bruk.
FAKTA:
Grevinnen og hovmesteren
Sketsjen har blitt vist på NRK TV hver lille julaften siden 1980. Her møter vi miss Sophie (May Warden) med sin hovmester (Freddie Frinton). Stykket er produsert av tysk TV på engelsk i 1963 og er basert på et britisk teaterstykke ved navn Dinner for One fra 1920-årene.
Gikk du glipp av forrige blogginlegg? Om Østmarkakalendere finner du >HER
Neste ukes blogg presenterer tre veier i Østmarka med artige navn; Oskarsgate, Antons vei og Dollarveien. Følg med neste torsdag. > HER
(c) Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
– Rune Andersen: «Losby – menneskene, næringene, kampene, gledene, tragediene, festene og hverdagene gjennom 500 år». Losby gods, 2013
– Østmarka fra A til Å. Frie Fuglers Forlag, 2012
– Dr. Eivind S. Engelstads storgårdsundersøkelser 1954
– Bilder fra Akershus Fylkesmuseum
Heidi Elisabeth Fjellheim, dagens direktør på Losby, gir denne kommentaren på Facebook: «Jeg kan også røpe at fruen hadde ikke bare ett men to isbjørnskinn liggende på gulvet. Så det var mange muligheter for å snuble i de for serveringspersonalet. 😀 enda en likhet der altså.»