Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Grevinne uten hovmester…

Posted on 2. januar 20202. januar 2024 by ES

For ikke mange dager siden rullet den klassiske «Grevinnen og hovmesteren» over TV-skjermene. Men vi trenger ikke oppsøke NRK på lille julaften, eller en tyskproduserte TV-sketsj for å finne en ensom, velstående kvinne ved et pent oppdekket bord. På Losby gods i utkanten av Østmarka bodde Kathrine Boeck alene i 22 år.

Kathrine Boeck (1869 – 1958) ble gjerne kalt Fruen på Losby. Det velstående paret Lorentz og Kathrine Boeck flyttet inn på godset i Lørenskog i 1893. Den store skogeiendommen med den staselige Losby-bygningen hadde da vært i Boeck-families eie i flere generasjoner.

Store jule- og nyttårsfester
Godseierparets storslagne fester var legendariske. Lørenskogfolket sto gjerne med lua i hånda og bivånet rekkene av hester med flott antukne gjester i sledene som ble styrt av uniformskledde kusker på vei inn til Losby. Dette var et uvanlig og eksotisk innslag i Lørenskog-bygda som i hovedsak var befolket av husmenn og bønder.

Gjestene kom fra hovedstaden og var forretningsfolk, politikere, ambasadører og annet fintfolk. De kom med tog til Lørenskog stasjon og fikk hesteskyss derfra inn til godset. Kongelige var også blant gjestene, og Haakon den VII var ofte på besøk på Losby.

Etter at Loretz Boeck døde i 1936, 70 år gammel, avtok festlighetene noe, men Fruen fortsatte å pleie omgang med Oslos sosietet som tok turen ut til det landlig beliggende godset. De store salene og det velutstyrte huset var som skapt for selskapeligheter og store middager. Tjenerstaben sto også alltid parat til å sørge for god mat og festdekte bord.

I 1952 dekket Norsk Folkemuseum festbordet på Losby for avfotografering.

Registrert av Folkemuseet
Tidlig på 1950-tallet ønsket Norsk Folkemuseum gjennom den såkalte storgårdsundersøkelsen å dokumentere og registrere inventaret på Losby og andre storgårder. Museets folk rykket inn med fotografer, og Kathrine Boeck stilte velvillig hus og utstyr til rådighet. Her skulle alt dokumenteres; sølvtøy og service ble funnet fram og fotografert. Likeleder antikvariske våpen som hang på veggene. Malerisamlingen ble også foreviget, blant annet flere kunstverk av Peder Balke. Blant Folkemuseets folk var også en ung modell som iførte seg fru Boecks ulike kjoler og pelser slik at også disse kunne avfotograferes.

Mengdene av eksklusivt innbo og løsøre var stort på Losby. En takst som ble gjort i 1959 viste blant annet en samling av bestikk og service i glass, sølv, plett og annet materiale til en verdi av 20.300 (tilsvarer ca 270.000 i dagens kroneverdi) – etter en nøktern takst som gjenspeilet salgsverdien. Fotografiene og andre dokumenter fra storgårdsundersøkelsen er nå bevart i Folkemuseets samlinger, og mange av bildene kan sees på www.digitaltmuseum.no (søk på Losby).

Kathrine Boeck i ett av de flott pyntede rommene på Losby. Foto: Akershus Fylkesmuseum.

Fruen ved festbordet
Etter å ha gjennomført det meste av registreringen, dekket Folkemuseets medarbeidere det staselige festbordet slik det var under godsets storhetstid for å forevige dette. Da de skulle rydde bort, grep den da 83 år gamle godseier-enken inn; Hun ba dem servere henne et festmåltid ved enden av bordet – mens alle de andre stolene sto tomme. Slik kunne hun nok en gang fornemme atmosfæren fra Losbys mange store seskaper.

Denne historien gjengis i boka «Losby» (2013). Og vi kan ikke unngå å sammenligne fru Kathrine Boeck med miss Sophie i «Grevinnen og hovmesteren». Losby-fruen hadde imidlertid ingen hovmester, men derimot flere tjenestejenter og stuepiker. Skinn var det ganske sikkert flere av i huset, men neppe noe isbjørnskinn som det var mulig å snuble i.

Losby på 1980-tallet. Foto: Kjell Åbyholm.

FAKTA:
Losby gods
Hovedbygningen på Losby er fra omkring 1850 og var i begynnelsen brukt som jakthytte for de velstående eierne som eide store deler av Østmarka. Kathrine og Lorentz Meyer Boeck flyttet inn i 1893 og en storhetstid for stedet ble innledet. Jernbanelinje ble lagt til Losby, skole bygget, elektrisitetsverk ga støm til bygningene og sagbruket gikk for fullt. Det store huset i den velstelte hagen hadde stadig storfolk fra hovedstaden på besøk. Driften av sagbruk og eiendom ble betegnet som gammeldags, og også væremåten til Boeck-paret var noe utdatert. De var strenge men sørget også godt for sine husmenn og ansatte. Boeck-paret var de første og siste fastboende på Losby. De hadde ingen barn, så da fruen døde nyttårsaften 1958, tok Interesentskapet Losby Bruk over – en gruppe av 18 arvinger.
I 1990 kjøpte familien Fjellheim selve Losby-huset og noe av eiendommen og stedet ble nå et attraktivt hotell med golf-fasiliteter. Skogen eies og drives nå av Losby Bruk.

FAKTA:
Grevinnen og hovmesteren
Sketsjen har blitt vist på NRK TV hver lille julaften siden 1980. Her møter vi miss Sophie (May Warden) med sin hovmester (Freddie Frinton). Stykket er produsert av tysk TV på engelsk i 1963 og er basert på et britisk teaterstykke ved navn Dinner for One fra 1920-årene.

Gikk du glipp av forrige blogginlegg? Om Østmarkakalendere finner du >HER
Neste ukes blogg presenterer tre veier i Østmarka med artige navn; Oskarsgate, Antons vei og Dollarveien. Følg med neste torsdag. > HER
(c) Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
– Rune Andersen: «Losby – menneskene, næringene, kampene, gledene, tragediene, festene og hverdagene gjennom 500 år». Losby gods, 2013
– Østmarka fra A til Å. Frie Fuglers Forlag, 2012
– Dr. Eivind S. Engelstads storgårdsundersøkelser 1954
– Bilder fra Akershus Fylkesmuseum

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

1 thought on “Grevinne uten hovmester…”

  1. ES sier:
    6. januar 2020, kl. 10:31

    Heidi Elisabeth Fjellheim, dagens direktør på Losby, gir denne kommentaren på Facebook: «Jeg kan også røpe at fruen hadde ikke bare ett men to isbjørnskinn liggende på gulvet. Så det var mange muligheter for å snuble i de for serveringspersonalet. 😀 enda en likhet der altså.»

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 156: Død manns ski (om mystikk og overtro i Østmarka)

Nr. 155: Østmarka og andre verdenskrig (samling av linker til tidligere bloggartikler om krigen)

Nr. 154: Gjenhør med Østmarka (om podkaster og NRK-program med Østmarka som tema)

Nr. 153: Hytta ved Lauvtjern

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme