Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Elgbo ved Lauvtjern

Posted on 30. januar 20203. februar 2021 by ES

En enkel tømmerkoie, lavt under taket og godt skjult i terrenget, var jeg med på å bygge for 45 år siden. Hytta ga plass til seks personer og var flittig brukt de første årene. Motorsykkelbildene på veggene gjorde at noen trodde det var en MC-gjeng som sto bak byggverket.

Seks Oppsalgutter sitter rundt et Østmarkakart. Beliggenheten for en koie skal planlegges. Den skal være en ikke alt for lang tur hjemmefra, fint om det går an å sykle deler av veien, det bør ikke være for mye andre turfolk i området og gjerne plassering slik at det er mulig å få inn materialer en «bakvei». Valget faller på Lauvtjern ved Haukåsen/Branntårnet.

Taket er på vei til å bli ferdig.

I forrige ukes blogg skrev jeg om fenomenet små, hemmelige hytter. Nå skal jeg beskrive egne synder på dette feltet: Elgbo bygget av speiderne i Elgpatruljen i Oppsalspeidern. Vi hadde tidligere hatt en permanent gapahuk ved Hestehullet på vei til Mariholtet, men ville nå få en bedre «bolig» som utfordret våre byggeferdigheter enda mer.

Året var 1975 og hytta kom under tak i løpet av sommeren. Trær ble felt, stokkene sammenføyd med en tilnærmet lafteteknikk, trelemmer til sovebrisker ble båret opp fra Nuggerud, presenninger (dessverre litt for tynne) trukket over taket, dør med hengsler festet i åpningen og veggene ble innvendig kledd med plater (mahogni!).

Hytta var utformet som en forvokst gapahuk med sengeplasser på ene delen der taket var lavest, og en slags gang med jordgulv langs andre hytteveggen. På den måten var det fint plass til hele patruljen og det lave taket gjorde at den gikk nesten i ett med terrenget rundt. At taket var kledd med mose hjalp også på kamuflasjen. Vedovn hadde vi ikke, men en parafinovn som oste som bare det og en primus som sto fast der. Vi visste at det vi drev med var ulovlig. Vi hadde hørt at det var 50 kroner i bot for hvert tre som ble felt på kommunens grunn. Noen påsto 200! Vi kunne ligge om kvelden og telle stokker i tak og vegger og regne ut at her ville ukepengene ryke for flere år framover hvis Kolbjørn Kommune kom med regningsblokka. Vi ble aldri tatt og jeg går nå ut fra at saken nå er foreldet.

Hytta var mye i bruk de første årene

Iveren og bruken var stor under byggeprosessen og de første årene. Så dabbet interessen av blant oss som hadde bygget den og den var sjeldent brukt til overnatting. Men jeg og andre fra den en gang så aktive speiderpatruljen og speidergruppa var av og til innom og skrev en hilsen i hytteboka

MC-rede?
Vi som sto bak byggverket her langt inne i Østmarka var ivrige friluftsfolk. Men vi hadde også en annen lidenskap som var ganske vanlig blant 15-16-åringer på den tida: motorsykler! Vi valgte derfor som den naturligste ting av verden å pynte opp inne i skogskoia med plakater og store bilder av tøffe tohjulinger. Jo flere kubikk, jo bedre!

En ivrig hytteleter og markatraver (hei Stein!) og hans sønn snublet tilfeldig over hytta lenge etter at vi hadde gitt opp bruken av den. Motorsykkelbildene gjorde de to litt usikre på hvem som hadde satt opp hytta. Var det kanskje en kriminell MC-gjeng som her hadde sitt skjulested? Junior var ivrig på å «redde» hytta og reparerte blant annet taket – hele tiden med en liten frykt for at MC-gjengen skulle komme tilbake. Lite visste de om at «MC-gjengen» bare var noen tenåringer fra Oppsal. De nye brukerne overnattet flere ganger i eller ved hytta. Senior foretrakk heller telt utenfor framfor det noe råtne byggverket – selv om taket var blitt tett. De satt det betegnende navnet «Maurtua» på hytta. Kanskje noe av grunnen til at far ikke ville overnatte innendørs…

Artikkelen fortsetter under annonsen

Milorghytte?
I 1985 var jeg innom hytta og registrerte at det var lagt flere buketter med roser ved døra. Vi skjønte etterhvert at her hadde det skjedd en forveksling. Litt lenger øst enn vår koie lå det rester av en milorgkoie. Dette året var det markering av at det var 40 år siden 2. verdenskrigs slutt, og noen ville tydeligvis hedre «gutta på skauen» med blomster ved det de trodde var ett av Milorgkarenes mange skjulesteder. Men så ble altså blomsterhilsenen lagt utenfor en 10 år gammel koie, ikke en 40 år gammel koie. 

Mange kjente nok etterhvert til hytta. En Ola-Dilt-post like ved gjorde at mange var i området og et hogstfelt tett ved gjorde den også mer synlig. Hytta ble etter hvert også tegnet inn på orienteringskartet til Oppsal IF. Vi var litt sure på det. Og litt stolte også!

Siste kjente bilde av koia øst for Lauvtjern, oktober 1997.

I oktober 1997, 22 år etter den ble bygd, var jeg igjen innom og kunne konstatere at hytte fortsatt sto, om enn litt medtatt og sammensunket. Fire måneder etter var jeg også på gamle trakter, men da var den borte. Sannsynligvis nedbrent av Skogvesenet.

Gikk du glipp av forrige ukes blogg, «Små hytter, store hemmeligheter»? Du finner den her!

Les også om Korpås-Olsen og hans hytte ved Skullerudåsen HER

Det er ikke så ofte jeg er så veldig personlig i Østafor-bloggen, men for et år siden skrev jeg om da han møtte henne (eller da mor møtte far, eller «Hvor ble det av Gullsmeden?»).

Mer om aktiviteten til Oppsalspeiderne i Østmarka finner du i blogginnlegget om JULEOTTA.

I neste ukes blogg skriver jeg om hvordan vi Østmarka-nerder fryder oss over å oppdage feil i kart og bøker. Eksempler følger HER!

© Østafor byen og vestafor Øyeren. 

FAKTA
Koier og småhytter
Temaet er omtalt i en temaartikkel i «Østmarka fra A til Å» – 2012-utgaven.
www.frie-fugler.no

(1) Her lå Elgbo

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme