Fredag den 13. går for å være en dag knyttet til mye mystikk og overtro. Men det er mye større grunn til å være på vakt på torsdagskveldene. I alle fall hvis vi skal lytte til gammel overtro.
På Myrsetra langt inne i Østmarka, var det observert nisse på slutten av 1800-tallet. Som på de fleste andre avsidesliggende småbruk og husmannsplasser i Marka, hadde de jevnlig besøk av denne småvokste krabaten. Det var Karl og broren August som kunne fortelle om disse opplevelsene fra sin oppvekst i Østmarka. De bodde først på Myrsetra og flyttet seinere til Øvresaga – hytta i Rausjømarka som nå har blitt turistforeningshytte.
Hvordan ble de så kvitt nissen på Myrsetra? Jo, her gjaldt det å passe på ukedagene, for tre torsdagskvelder på rad gikk August ut på tunet og skøyt et skudd med børsa over fjøstaket. Da blei det stille på husmannsplassen, kunne brødrene fortelle.
Dette er bare en av flere historier gjengitt i boka «Mystikk og overtro i Oslomarka» (2017) hvor torsdagen spiller en viktig rolle som mystisk ukedag.
Sølvfunn på torsdagsnatta
Eventyrsamler Peter Chr. Asbjørnsen kunne i sin bok «En natt i Nordmarken» (1845) formidle Elias Fiskers historie om sølvskatter både under Blankvann og andre steder i Nordmarka. Felles for disse skattene var at de ble varslet med et blått lysskinn der skatten var å finne. Så var det til å grave, og gravingen måtte skje på en torsdagsnatt. Og tredje torsdag var det størst sjanse til å finne de edle metallene, ifølge Elias.
I Nordmarka, ved den lille putten Skysskaffertjern sør for Store Sandungen, måtte man også være obs på torsdagskveldene. Sagnet kunne nemlig fortelle at i dette lille tjernet ble liket av tjenestegutten til Harald Finne senket, og på torsdagskveldene kunne man i mange år etter høre skrik fra vannet, skrik som skal ha stammet fra unggutten som ble drept av den utrivelige finnen som hadde slått seg ned og drev plassen Sandungen fra slutten av 1600-tallet.
Også på Fyllingen, naboplassen til Kikutstua, gjaldt det å passe seg på torsdagskveldene. Et såkalt uekte barn var her tatt av dage og gravlagt utenfor husveggen. Husbonden ble stadig vekket av rabalder om natta, og fikk en natt beskjed – på mystisk vis – om at barneliket var å finne ved vestre hjørne av stallbygningen, men at han måtte grave etter det kun på torsdagsnettene. Tredje torsdagsnatt med graving fant han levningene etter barnet og fikk det gravlagt i kristen jord, slik at det endelig kunne bli fred på Fyllingen.
Padder uønsket
Mannen med navn Iver Kjøpstaden var en noe over gjennomsnitts overtroisk
gubbe, kan vi lese i «Mystikk og overtro i Oslomarka». Da han skulle slå seg
til og bygge hus sør for Harestuvannet, var han nøye med at det ikke måtte vise
seg padder på eiendommen. Han merket opp en firkant der han planla å reise
huset, og inspiserte byggetomta tre torsdagskvelder på rad. Paddefunn på
torsdagskvelder ville være varsel om at tomta ikke var trygg å bo på, mente
Iver.
Tilbake til Østmarka: På Børter gård mente man at ved å kaste en sølvmynt i en nordoverrennende bekk på en torsdagskveld, ville man få igjen tyvegods hvis man var blitt bestjålet. Mynten måtte kastes i vannet ved solnedgang og man måtte si følgende regle: «Jeg maner dig sol, at du ikke skinner over den tyv som stjal det eller det den tid. Jeg maner dig måne at du ikke skinner over den tyv. Jeg maner dig jord at du ikke bærer den tyv. Jeg maner dig Lucifer og alt ditt selskab. Jeg maner alle de onde ånder og fanden selv af helvede, at de ikke tilsteder den tyv ro eller lise, natt eller dag, før han har det igjen båret.»
Sikkert er det at de fra Børter gård hadde en ganske lang vei å gå for å finne nordoverrennende vann. Så vidt jeg kan se måtte de helt til bekken mellom Hellertjerna og Aborvannet, 8 – 10 km nord for gården. Sikkert er det også at sjansen for å få igjen tyvegods etter et slikt rituale, var meget liten og at sjansen for å få igjen sølvmynten de ofret i bekken var enda mindre…
Torsdag i hedensk tid
Før kristendommen ble innført, mente man at torsdagen var dagen da de onde vettene og de døde kom til menneskene. Derfor mente våre forfedre at torsdagen var en dårlig dag for å skifte jobb, flytte eller holde barnedåp. Å tenne en kullmile – slike det var mange av i Oslomarka – skulle man heller ikke gjøre på denne ukedagen. Og giftet du deg denne dagen, ble det et ulykkelig ekteskap.
Men torsdagen var ikke bare elendig. Barn som er født på torsdager kunne vente seg et lykkelig liv. De hadde evner ikke alle andre hadde, blant annet kunne de se gjengangere og de kunne helbrede syke – men det var forutsatt at de var født før sola sto opp. Og nyser du en torsdag, vil noe gledelig skje deg, i følge gammel overtro!
Og 4 er kanskje mer ulykkestall enn 13?
På kinesisk regner man ikke 13 men fire som symbol for uhell og ulykke. Grunnen er at tallet uttales si som er nesten samme lyd man bruker for å si ordet «død».
I mange høyhus har man sløyfet 4. etasje (eller oftere 14. etasje). Og på Taiwan er det ingen bilskilt som slutter på 4.
I Helas og Spania er verken torsdag eller fredag ulykkesdager, men tirsdag.
I NESTE UKES BLOGG tar vi turen til Julekvelden. Ja, det er et sted som heter det i Oslo-marka. Bli med neste torsdag! > HER
Gikk du glipp av forrige ukes blogg om byoriginaler i marka? Her finner du den!
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
Kilder:
– «Mystikk og overtro i Oslomarka», 2017.
– Wikipedia
– Overtro om ukedagene. Sverre Østen, Aas & Wahl Grafisk AS, 1983.
FAKTA
Fredag den 13.
Hvorfor har fredagene som faller på den 13. i måneden blitt forbundet med ulykke og elendighet? Nærliggende er det knytte dagen til bibelhistorien. Tallet 13 som ulykkestall kan komme av at Judas var den 13. disippelen. Tallet blir også nevnt som ulykkestall fordi det betegnes som et usymmetrisk oddetall. Fredagen som ulykkesdag har sitt opphav i langfredag, dagen i påsken da Jesus døde på korset. I den kristne tro heter det seg også at syndefloden fant sted på en fredag og at det var en fredag Adam spiste av den forbudne frukt.
Andre mener tradisjonen med fredag den 13. som ulykkesdag stammer fra året 1307. Fredag 13. oktober dette året beordret kong Filip IV av Frankrike arrestasjon av landets tempelriddere.
