Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Torsdag mye skumlere enn fredag den 13!

Posted on 11. desember 20196. august 2024 by ES

Fredag den 13. går for å være en dag knyttet til mye mystikk og overtro. Men det er mye større grunn til å være på vakt på torsdagskveldene. I alle fall hvis vi skal lytte til gammel overtro.

På Myrsetra langt inne i Østmarka, var det observert nisse på slutten av 1800-tallet. Som på de fleste andre avsidesliggende småbruk og husmannsplasser i Marka, hadde de jevnlig besøk av denne småvokste krabaten. Det var Karl og broren  August  som kunne fortelle om disse opplevelsene fra sin oppvekst i Østmarka. De bodde først på Myrsetra og flyttet seinere til Øvresaga – hytta i Rausjømarka som nå har blitt turistforeningshytte.

Hvordan ble de så kvitt nissen på Myrsetra? Jo, her gjaldt det å passe på ukedagene, for tre torsdagskvelder på rad gikk August ut på tunet og skøyt et skudd med børsa over fjøstaket. Da blei det stille på husmannsplassen, kunne brødrene fortelle.

Dette er bare en av flere historier gjengitt i boka «Mystikk og overtro i Oslomarka» (2017) hvor torsdagen spiller en viktig rolle som mystisk ukedag.

Ved Sandungen lå Harald Finnes gård. (Foto: A. Solberg/»Oslo-Marka»)

Sølvfunn på torsdagsnatta
Eventyrsamler Peter Chr. Asbjørnsen kunne i sin bok «En natt i Nordmarken» (1845) formidle Elias Fiskers historie om sølvskatter både under Blankvann og andre steder i Nordmarka. Felles for disse skattene var at de ble varslet med et blått lysskinn der skatten var å finne. Så var det til å grave, og gravingen måtte skje på en torsdagsnatt. Og tredje torsdag var det størst sjanse til å finne de edle metallene, ifølge Elias.

I Nordmarka, ved den lille putten Skysskaffertjern sør for Store Sandungen, måtte man også være obs på torsdagskveldene. Sagnet kunne nemlig fortelle at i dette lille tjernet ble liket av tjenestegutten til Harald Finne senket, og på torsdagskveldene kunne man i mange år etter høre skrik fra vannet, skrik som skal ha stammet fra unggutten som ble drept av den utrivelige finnen som hadde slått seg ned og drev plassen Sandungen fra slutten av 1600-tallet.

Også på Fyllingen, naboplassen til Kikutstua, gjaldt det å passe seg på torsdagskveldene. Et såkalt uekte barn var her tatt av dage og gravlagt utenfor husveggen. Husbonden ble stadig vekket av rabalder om natta, og fikk en natt beskjed – på mystisk vis – om at barneliket var å finne ved vestre hjørne av stallbygningen, men at han måtte grave etter det kun på torsdagsnettene. Tredje torsdagsnatt med graving fant han levningene etter barnet og fikk det gravlagt i kristen jord, slik at det endelig kunne bli fred på Fyllingen.

Ivar Kjøpstaden – en veldig overtroisk gubbe.

Padder uønsket
Mannen med navn Iver Kjøpstaden var en noe over gjennomsnitts overtroisk gubbe, kan vi lese i «Mystikk og overtro i Oslomarka». Da han skulle slå seg til og bygge hus sør for Harestuvannet, var han nøye med at det ikke måtte vise seg padder på eiendommen. Han merket opp en firkant der han planla å reise huset, og inspiserte byggetomta tre torsdagskvelder på rad. Paddefunn på torsdagskvelder ville være varsel om at tomta ikke var trygg å bo på, mente Iver.

Tilbake til Østmarka: På Børter gård mente man at ved å kaste en sølvmynt i en nordoverrennende bekk på en torsdagskveld, ville man få igjen tyvegods hvis man var blitt bestjålet. Mynten måtte kastes i vannet ved solnedgang og man måtte si følgende regle: «Jeg maner dig sol, at du ikke skinner over den tyv som stjal det eller det den tid. Jeg maner dig måne at du ikke skinner over den tyv. Jeg maner dig jord at du ikke bærer den tyv. Jeg maner dig Lucifer og alt ditt selskab. Jeg maner alle de onde ånder og fanden selv af helvede, at de ikke tilsteder den tyv ro eller lise, natt eller dag, før han har det igjen båret.»

Sikkert er det at de fra Børter gård hadde en ganske lang vei å gå for å finne nordoverrennende vann. Så vidt jeg kan se måtte de helt til bekken mellom Hellertjerna og Aborvannet, 8 – 10 km nord for gården. Sikkert er det også at sjansen for å få igjen tyvegods etter et slikt rituale, var meget liten og at sjansen for å få igjen sølvmynten de ofret i bekken var enda mindre…

Flere mystiske og skremmende historier i denne boka…

Torsdag i hedensk tid
Før kristendommen ble innført, mente man at torsdagen var dagen da de onde vettene og de døde kom til menneskene. Derfor mente våre forfedre at torsdagen var en dårlig dag for å skifte jobb, flytte eller holde barnedåp. Å tenne en kullmile – slike det var mange av i Oslomarka – skulle man heller ikke gjøre på denne ukedagen. Og giftet du deg denne dagen, ble det et ulykkelig ekteskap.

Men torsdagen var ikke bare elendig. Barn som er født på torsdager kunne vente seg et lykkelig liv. De hadde evner ikke alle andre hadde, blant annet kunne de se gjengangere og de kunne helbrede syke – men det var forutsatt at de var født før sola sto opp. Og nyser du en torsdag, vil noe gledelig skje deg, i følge gammel overtro!

Tallet 4 på kinesisk.

Og 4 er kanskje mer ulykkestall enn 13?
På kinesisk regner man ikke 13 men fire som symbol for uhell og ulykke. Grunnen er at tallet uttales si  som er nesten samme lyd man bruker for å si ordet «død».

I mange høyhus har man sløyfet 4. etasje (eller oftere 14. etasje). Og på Taiwan er det ingen bilskilt som slutter på 4.

I Helas og Spania er verken torsdag eller fredag ulykkesdager, men tirsdag.

I NESTE UKES BLOGG tar vi turen til Julekvelden. Ja, det er et sted som heter det i Oslo-marka. Bli med neste torsdag! > HER

Gikk du glipp av forrige ukes blogg om byoriginaler i marka? Her finner du den!

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Kilder:
– «Mystikk og overtro i Oslomarka», 2017.
– Wikipedia
– Overtro om ukedagene. Sverre Østen, Aas & Wahl Grafisk AS, 1983.

FAKTA
Fredag den 13.
Hvorfor har fredagene som faller på den 13. i måneden blitt forbundet med ulykke og elendighet? Nærliggende er det knytte dagen til bibelhistorien. Tallet 13 som ulykkestall kan komme av at Judas var den 13. disippelen. Tallet blir også nevnt som ulykkestall fordi det betegnes som et usymmetrisk oddetall. Fredagen som ulykkesdag har sitt opphav i langfredag, dagen i påsken da Jesus døde på korset. I den kristne tro heter det seg også at syndefloden fant sted på en fredag og at det var en fredag Adam spiste av den forbudne frukt.
Andre mener tradisjonen med fredag den 13. som ulykkesdag stammer fra året 1307. Fredag 13. oktober dette året beordret kong Filip IV av Frankrike arrestasjon av landets tempelriddere.

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

1 thought on “Torsdag mye skumlere enn fredag den 13!”

  1. Midnatt sier:
    12. oktober 2024, kl. 20:14

    «Før kristendommen ble innført, mente man at torsdagen var dagen da de onde vettene og de døde kom til menneskene.»

    Dette stemmer ikke.

    Det er usikkert når ukedager ble innført i Norge, men det var ikke i førkristen tid. Før kristendommen ble innført, og en god stund etter, hadde man ingen nøyaktig kalender der man talte dager. Man såg opp på månen, og talte månefasene, og fulgte med på årstidene såklart, men ikke så mye mer.

    Grunnen til at syvdagersuken, da den ble innført i kristen tid, fikk navn etter norrøne guder, var sannsynligvis at uken lenger sør i Europa fikk navn etter greske/romerske guder, og man valgte å gjøre noe lignende lenger nord, men med vår egen, mytologiske arv.

    Grunnen til at torsdagskvelden vart sett på som magisk, har nok sitt opphav i den norrøne guden Tor, men kun på den måten at han vagt ble husket selv en stund etter at Norge var blitt kristent.

    Syvdagersuken er jo i seg selv noe veldig kristent, uken ble inndelt i så mange dager nettopp pga den kristne skapelsesberetningen. Så hvorfor i all verden skulle en førkristen tro ha syvdagersuke? Eller dele opp året i uker i det hele tatt?

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme