Skal lure på hvor ofte det i dag skjer at en av medlemmene i bystyret lager en sang og fremfører den blant sine politiske venner på en befaring? Det skjedde i 1906 da Akers herredsstyre var på tur til Nøklevann og distriktslege Hennum hadde skrevet fire vers til ære for den da nylig etablerte drikkevannskilden Nøklevann.
I juni 1906 var herredsstyret og kommunens funksjonærer invitert inn i Østmarka, til Sarabråten og Nøklevann. Det var Nøklevannsskogens bestyrelse som hadde invitert, og i Akers-Posten 30.06.06 kunne vi lese at dette var noe som ble gjort hvert tredje år.
Det var nå ni år siden Aker kommune hadde kjøpt vannrettighetene i Nøklevann med tanke på drikkevann til kommunen. Også størsteparten av Heftyes store skogseiendom rundt vannet var nå i kommunens eie. Kun noen mål tomt rundt Sarabråten ble beholdt av Thomas Heftye jr. som i 1897 flyttet inn i den store dragestilvillaen etter farens langt mindre sommerhus. Tanken for Heftye var å bruke dette som helårsbolig, men han og hans lille familie ble boende bare fram til 1906. Da flyttet de inn til Parkveien i Kristiania.
Befaring med båttur
Da Akers Herredsstyre lot seg avbilde utenfor Sarabråtenvillaen, var kanskje allerede Heftye flyttet fra stedet. Bildet ble tatt av kommunens ingeniør Barth Heyerdahl og sto på trykk i Akersposten sammen med en fyldig reportasje fra turen. Her beskrives utfluktens høydepunkt, turen på Nøklevann med båtene som følget hadde fått låne av Heftye:
«Under munterhed og liv gled bådene ud fra bryggen. Den ene af bådene, «Sara», er en imitation af en hjuldampbaad. Inde i maskinrummet sidder et par mand og sveiver, og oppe på kommandobroen sees skogvogter Feragen som en dominerende skibsfører. Den falske skorsten bag kommandobroen vækker megen munterhed. Så glider bådene forbi de skogklædte åser og de få, enslig liggende gårde i den stille sommerdagsstemning. På Bremsrud hilses der med flaget, og vi hilser igjen.»
Ferden gikk til demningen ved dagens Rustadsaga og videre til Rustad gård som også kommunen hadde kjøpt fra Heftye. Her ble det servert middag og diskusjonen gikk livlig om Sarabråtens videre skjebne. Heftye ville gjerne selge huset og sin siste rest av eiendommen i Østmarka, men kommunen mente prisen på 100.000 var for høy. Sarabråten som folkets kroningsgave til kong Haakon og dronning Maud var også foreslått.
En sang til drikkevannets pris
Det var i forbindelse med middagen distriktslege Josef Oskar Hennum (1847 – 1908) fant fram sin sangtekst og oppfordret til allsang som en hyllest til drikkevannskildene Lutvann og Nøklevann. Sangen gikk på melodien «For Norge, kjempers fødeland»:
For Akers Lut- og Nøklevand
vi denne skålen tømmer!
Gid de må holde samme stand,
hvormeget ud der strømmer,
så de til rigdomskilder blir
og kraft og helse Aker gir.
For Akers Lut- og Nøklevand
vi denne skålen tømmer!
Og det jeg siger ja, for sand:
Du Aker riktig sæl er,
som eier af det rene vand,
to slike kronjuveler;
De kunde af det næste kuld
ei kjøbes for alt Akers guld.
Så det jeg siger, ja for sand:
du Aker riktig sæl er!
Men husk nu på I dagens mænd,
hvad Pligter dette rommer,
at I må værne denne grænd
for alt hvad urent flommer,
Især for den Akilleshæl,
hvor vandet kan bli «slått ihjæl»,
Ja husk nu på I dagens mænd,
hvad pligter dette rommer!
En skål for Lut- og Nøklevand,
for Akers kronjuveler!
En skål for hver en Akersmand,
som værnetanken deler!
De vande vil til evig tid
en sælebot for slektsledd bli,
en skål for Lut- og Nøklevand,
for Akers kronjuveler!
Neste ukes blogg handler om byoriginaler i skogen. LES HER!
KILDE:
• Akersposten 30. juni 1906
• Even Saugstad: Sarabråten, godset i skogen. Frie Fuglers Forlag 2016.
Hovedbildet: Funksjonærer og herredsstyret i Aker herred samlet utenfor
Sarabråten. Foto fra Akersposten)
Modellen av «Sara» er utstilt forskjellige steder i lokalområdet. Den har til nå vært på Skullerudstua, Rustadsaga, Oppsal bibliotek, Lambertseter bibliotek, Oppsal samfunnshus, Bøler kirke og Nordre Skøyen hovedgård.
