Et lite nettverk av veier og gode stier som knytter sammen flere store vann i Lørenskog/Losbyområdet ga oss ideen: Hvorfor ikke lage en rundtur med kombinasjonen sykkel og gummibåt?
Thor Heyerdahl skulle med KonTiki-flåten bevise at Polynesia kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerika. Eventyreren Stein P. Aasheim hadde gjennom sin flåteekspedisjon på Glomma en teori om hvordan østerdølene hadde utvandret til Fredrikstad. Sam O. Kjenne presenterte i 1969 en teori i fagbladet «KOnK» om hvordan Nesodd-folket stammet fra Drammen.
I klasse med de to sistnevnte – i alle fall når det gjaldt mangel på seriøsitet – stilte Sverre B. og jeg med hver vår nyinnkjøpte gummibåt og hver vår sykkel med grove dekk. Her skulle det ekspedisjoneres! Uten at vi hadde helt klart for oss hva vi skulle bevise.
Til vanns og til lands, og med luft i båten
Gummibåtene var kjøpt inn på Smart-klubb, kr. 398,- pr stk (se opp for billige etterligninger!). Dette var 15 år før den første pack-raften hadde funnet veien til norske sportsbutikker og Østmarkas vann, så en vanlig oppblåsbar båt på drøyt to meters lengde, sertifisert for en voksen og ett barn, var hva ekspedisjonsmedlemmene var oppsatt med.
Turen var foreløpig en ren skrivebordsplanlagt ekspedisjon. Det skulle i følge kartet være mulig å sykle inn til Ramstadsjøen og via roing, lemping og sykling på kjerreveier ende opp ved Østbyputten. Men hva som ventet oss av skumle bråttsjøer, myrete vannkanter og skarpe terrengsykkeldekkfientlige steiner, visste vi ikke.
Ca 10 timer etter starten ved Losby, skulle vi kunne vite om den kortreiste ekspedisjonen var vellykket….
Opp Badstudalen til Setertjern
Fra Losby gikk turen på gode skogsveier mellom golfbaner og rødmalte stuer mot østsiden av Losbyvassdraget. Vi fikk etterhvert tarmen av Mønevann som kalles Putten og seinere Geitsjøen på høyre hånd. Vi kunne jo allerede her prøvd vår transportkombinasjon sykkel på gummibåt, men sparte oss til neste stor vann. For her hadde vi ikke noe valg, her gikk det ingen vei langs bredden.
Vi tok til venstre, bratt opp dalen og la bak oss 75 høydemeter før vi sto ved Setertjern. Dette var midt i uka så den da nyetablerte Setertjernstua var ikke åpen. Fra veienden til bredden av Ramstadsjøen var det bare noen meter på god sti. Så var det å pumpe opp båtene.
Å plassere sykkelen på tvers akter (dvs bak) i båten, var nå det kritiske punktet. Ville det gå? Ville sykkelen skli av farkosten? Ville det bli for stor vekt bak? Ville de luftfylte pølsene bli trykket ned slik at det kom vann inn i båten? Og ikke minst; ville vi klare å plassere syklene på båtene uten at en skarp del stakk hull og ekspedisjonen ble punktert – bokstavelig talt – før den hadde startet?
Alt gikk bra. Et liggeunderlag beskyttet plastpølsene i båten mot skarpt metall på sykkelen. Det eneste som bød på litt problemer, var de gode, lange åretakene som skulle drive oss framover. Med en sykkel som tok mesteparten av plassen, ble åretakene korte og stakkato, men båter av denne typen er jo ikke kjent for å gi den største ro-gleden uansett, så det fikk vi leve med.
Ramstadsjøen
Vi droppet den store ekspedisjonen rundt Ramstadsjøen, selv om det hadde vært fristende. Ingen av oss hadde vært her før, men vi nøyde oss likevel med kun den ca 2 km lange turen inn i den nordlige bukta av vannet.
Her var det forsiktig ut med syklene fra båtene, så raskt ut med luft og klargjøring av tohjulingene for videre ferd. Nå var det ca tre kilometer på kjerrevei og sti, i følge kartet. Og det stemte, selv om de siste meterne fram til østre arm av Åmotdammen var noe mer kronglete enn forventet. Her var det samme prosedyre igjen, og vi følte oss ganske drevne nå. Pumpe luft i båtene, bagasje og sykkel forsiktig om bord, så roturen med korte åretak videre gjennom Østmarka.
Her valgte vi korteste vei, rett mot vest mot den lille landtunga som skiller store Åmotdammen fra lille Østbyputten. Her var bæringen så kort at vi lot lufta være i båtene og bare lempet dem over i neste vann.
Østbyputten, som før oppdemmingen virkelig bare var en putt, tok det noen åretak å krysse. Årene på disse enkle farkostene var ikke av den beste sorten. De kunne virke som noe som var funnet i et Kinderegg og skrudd sammen av en mengde plastdeler. De holdt så vidt det var fram til demningen i nordenden av vannet. Her var også vår lille ekspedisjon over. Nå sto bare sykkelturen tilbake til bilen ved Losby igjen.
Rundturen gikk i et område rikt på «severdigheter». Hadde vi tatt oss litt bedre tid, kunne vi gått opp til Ramstadslottet, Østmarkas tredje høyeste topp med sine 394 meter over havet og god utsikt. Den tykke Blåtjernsgrana lå også ikke langt fra ruta, og likeledes Oskarsgate ved Østbyputten.
Vi traff ingen på rundturen vår. Det var ingen som fikk se de merkelige farkostene tungt lastet med sykler krysse disse vannene i Lørenskog-delen av Østmarka. Og verken hornmusikk eller presse var møtt fram da ekspedisjonen kom til sin ende. Og greit nok var egentlig det. Vi følte oss IKKE som noen kloninger av Lars Monsen og Thor Heyerdahl i båtene våre, og vi hadde vel ikke bevist noe mer enn at det er mange morsomme måter å ture rundt i Østmarka på en torsdag i mai.
Jeg har laget tre bøker med sykkelturforslag. Denne turen er ikke med i noen av dem, og vil neppe komme i nye utgaver heller.
Kilder:
– Stein P. Aasheim: «Stein P’s eventyrlige reiser», Mortensens forlag, 1988.
– Konk, nr 4/1969
– Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å». Frie Fuglers Forlag, 2012
– Turkart over Østmarka, 1:25.000
FAKTA:
Andre originale marka-turer i «båt»
Med badekar gjennom Nordmarka
Bjørn Anderds Nymoen og Vidar Eggimann padlet sommeren 2006 Nordmarka fra nord til sør i hvert sitt badekar! Dette var til og med andre gang Vidar gjorde denne turen. Aftenposten spanderte hele midtsiden og halve forsiden på ekspedisjonen som deltakerne beskriver som vellykket, selv om fartøyene var lite retningsstabile og bragden ikke var den dame-magneten de hadde håpet på. Badekåper og dusjforheng som kunne brukes som seil var standardutrustning. Turen startet på Mylla, gikk via de store vannene Katnosa, Sandungen, Hakloa, Bjørnsjøen og endte via mye trilling på vei ved Skar innerst i Maridalen. Bade-karene var ute på bøljan den blå i en uke.
Mor og datter i badekar på Nøklevann
Kathinka Gyllenhammar og datteren Emma tok for to år siden en padletur rundt Nøklevann. Det er det mange som har gjort før dem. Men farkosten de valgte er det ikke så mange som har brukt; det var nemlig to badekar! Farkosten var utstyrt med parasoll, sjørøverflagg i masta og bagasjen trygt pakket i en vanntett sekk som ble slept etter badekar-katamaranen. Ekspedisjonen ble grundig dekket av lokalpressen, med hele forsiden og to sider inni avisen viet Ekeberg-duoens bragd. Tre dager var de på tur med farkosten som de kalte Rabadakar før den endte på Grønmo.
Planlegger du en tilsvarende tur? Husk å sette i proppen!
© Even Saugstad /Østafor byen og vestafor Øyeren
Østafor-bloggen gjør som NRKs faste TV-serier, vi tar en kjempelang sommerferie. I slutten av september vil det igjen bli liv i Østmarka-bloggen. Fram til da, kos deg med noen av de gamle innleggene – du har nesten 50 å velge blant.
GOD SOMMER!
