Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

«Se og hør» på Sarabråten

Posted on 24. mai 201930. januar 2023 by ES

Hvis «Se og hør» eller «Her og nå» hadde kommet ut for 150 år siden, kunne de fylle blad etter blad med pikant kjendisstoff fra Sarabråten.

Å være paparazzi-fotograf i 1870 og ligge i buskene innenfor Nøklevann, nær Thomas Heftyes hus på Sarabråten, ville garantert gi uttelling. Her var frekvensen av datidens kjendiser meget høy.

Henrik Ibsen var her. Bjørnstjerne Bjørnson var her. Malerne Tidemand og Gude var her. Likeledes eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe. Og Aasmund Olavsson Vinje. Og Jonas Lie. Og en hel rekke kongelige. I Sarabråtens gjestebøker finner vi signaturen til både kong Carl XV, Gustav V og Oscar II. En håndfull dronninger og prinsesser. Og en prins fra Preussen. Og kanskje en prins fra Portugal.

Maleren Hans Gude besøkte Sarabråten i 1872. (Foto fra Heftyefamiliens album/Sarabråtens venner)

Romantikken blomstret på Sarabråten
Her hadde «Se og hør»-journalister og –fotografer garantert hatt mye å boltre seg i. En artikkel om 60 år gamle Ole Bull som besøkte Sarabråten sammen med sin 40 år yngre kone Sara Chapman ville garantert funnet veien til sladrebladets spalter i juli 1870. Fiolinisten Ole Bull var noe så sjeldent som en verdensberømt nordmann. Han hadde turnert rundt i hele Europa og Nord-Amerika og holdt konserter for fulle hus. Hans berømmelse kan beskrives ved at ansatte på hotell han bodde på i USA valgte å tappe badevannet til Bull på flasker og solgte det som suvenirer!

Eva Sars og Jørgen Cappelen II var et mulig hett par på Sarabråten.

På kjærlighetsfronten ville også ganske sikkert den da nyoppdagete sangerinnen Eva Sars blitt omtalt i «Se og hør» for 140 år siden. Eva var jevngammel med Heftyes datter Anne Christine (1858 – 1917) og bodde også i samme strøket som Heftyefamilien hadde sin bolig på Frogner. Den vakre Eva Sars gjestet Sarabråten en rekke ganger på slutten av 1870-tallet og tidlig på 1880-tallet, og der var det også en rekke unge, ugifte menn – et godt parti for sangerinnen som kom fra et velstående, kulturelt og kultivert hjem. Faren til Eva var zoologen Michael Sars og moren Maren Cathrine blir betegnet som kulturpersonlighet og ledet det hun kalte for en litterær salong. En «Se og hør»-artikkel fra 1882 kunne kanskje lyde:

«Den unge mezzosopranen Eva Sars (24) omgir seg med en rekke unge herrer på sine mange besøk på Sarabråten i Østmarken utenfor Christiania. Her er hun observert side ved side med jurist Axel Kielland. Vi har kunnet konstatere at Kielland og Sars stadig velger å undertegne stedets gjestebok med sine signaturer tett i tett.

Det kan også virke som om den unge forlagssønnen Jørgen Cappelen jr (25) har et godt øye til den vakre sangerinnen. Cappelen- og Sarsfamilien er omgangsvenner og 25-åringens foreldre, grunnleggeren av Cappelens forlag og boghandel Jørgen Cappelen og den danskfødte sangerinnen og danserinnen Fredrikke Helene Schwirtz, vil nok se meget positivt på å få den unge frøken Sars inn i familien.

Likevel er det mulig at den 24-årige skjønnheten velger helt andre friere. Ryktene forteller om en forsker ved navn Fridtjof Nansen som ønsker å legge ekspedisjoner til polare strøk. Han skal i følge pålitelige kilder være meget begeistret for den unge sangfuglen. Han har i det siste gjort seg bemerket med en avhandling om slimålens nervesystem.»

Slik kunne altså en notis i datidens ukepresse se ut. Og romansen mellom Eva Sars, og forlagssønnen Jørgen Cappelen, gjerne betegnet som Jørgen Cappelen den II, blir bekreftet av nyere kilder: I boka «Jørgen Wright Cappelen – glimt fra hans liv» fortelles det om ungkaren som må regnes som et «godt parti» for gifteklare frøkner fra byens finere familier. Videre heter det: «Alt tidlig i 1880-årene hadde Jørgen II og Eva Sars truffet hverandre på Tho. Joh. Heftyes landsted Sarabråten i Østmarka. Hun var en livlig og livsglad ung dame og dertil benådet med en vakker sangstemme som hun senere gledet mange med. Eva var bare vel et år yngre enn Jørgen og hyppig gjest på familiens feriested Pipern ved Harestua. … Hvorvidt hennes følelser kom Jørgen i møte, skal være usagt.»

Verken Axel Kielland eller Jørgen Cappelen klarte imidlertid å kapre den unge sangerinnen. Eva Sars giftet seg i 1898 med polfareren Fridtjof Nansen – som for øvrig aldri var innom Sarabråten.

Kronprins Carl med Nøklevann i bakgrunnen, tegnet av hans adjutant Fritz von Dardel.

Kongestoff anno 1870-talet
Av kongelige på besøk i Østmarka ville også pressen ha mye å fråtse i. Det Norsk-Svenske kongehuset var stadig på besøk i Christiania, og da var det nærliggende å ta turen opp til Sarabråten til kongevennen Heftye. Kronprins Carl ble så husvarm på Sarabråten etter utallige besøk at han bare undertegnet gjesteboka med «Calle». Hans franske adjutant og følgesvenn, Fritz von Dardel, kunne både skrive godt og tegne vakkert noe stedets gjestebøker bærer preg av. Pressen ville sikkert den gangen gitt mye for å få adjutantens egne opplevelser på tur med den blivende monarken. Men disse opplevelsen holdt han for seg selv – helt til hans dagbøker ble utgitt etter hans død. Der kom den franskfødte adjutanten med mangt et spark og mang en kommentar. Blant annet beskriver han Thomas Heftyes svigerinne, den 19 år gamle Louise Heftye, født Schjelderup, som Christianias vakreste kvinne. Von Dardel kommer også med en beskrivelse av Thomas Heftyes svoger, Thorvald Meyer. Slik lyder den i svensk oversettelse:

«Meyer hør til Kristianias storgubbar. Han er en rik trepatron, med godt sätt og anspråksløst (= beskjeden, upretensiøs) upptredande som synlig forsto kunsten å ta imot i sitt eget hjem.»

Kongelige hilsner og signaturer fra gjesteboka på Sarabråten. Gjengitt i boka «Sarabråten, godset i skogen».

Ikke bare konge-adjutanten, men også fru Marie Heftyes nevø, Edvard Mørch, kom med avsløringer i bokform og kunne vært en god kilde for datidens kjendisjournalister. I boka «Kristiania-minder» (1904) beskriver han sin onkel Thomas Heftye som en mann som manglet evnen til å føre en lengre samtale, en mann som hadde et meget flyktig vesen.

Dronning, men ingen Konge?
Ukepressen ville garantert laget en sak ut av at Kong Carl XV i 1862 var i Norge, men ikke besøkte Sarabråten noe den svensk/norske monarken vanligvis gjorde. Kona, Dronning Louise var derimot på Sarabråten. Og likeledes dronningens søster, prinsesse Marie av Nederland.

Gjennom lokalavisene som nå over hundre år etter er tilgjengelige på nettet, kan vi følge det rojale følget gjennom landet. Etter Sarabråten- og Christianiabesøket gikk turen til Eidsvoll hvor det kongelige følget skulle på tur med «Dampskib paa Mjøsen», altså Skibladner.

PS: Lurer du på hvorfor «Se og hør» introduserer konkurransen «Hvor er kammerherre Gran» på forsiden av det tenkte bladett? Svaret får du > HER

Neste blogg er langt fra så munter som denne – faktisk dødsens alvorlig. Stedet er fortsatt Sarabråten, men temaet er Milorg-støtta på stedet. Neste torsdag, nytt blogginnlegg.
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
– Fritz von Dardel: «Minnen, Del 4. 1871-1872» P A Nordstedt & Söners förlag, 1913.
– Thoralf Pryser/Christine Cappelen Heftye; «Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen – Glimt fra hans liv». 2012
– Even Saugstad: «Sarabråten, godset i skogen». Frie Fuglers Forlag, 2016
– Gjestebøker og fotoalbum stilt til rådighet av Christine Heftye

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme