Hvis «Se og hør» eller «Her og nå» hadde kommet ut for 150 år siden, kunne de fylle blad etter blad med pikant kjendisstoff fra Sarabråten.
Å være paparazzi-fotograf i 1870 og ligge i buskene innenfor Nøklevann, nær Thomas Heftyes hus på Sarabråten, ville garantert gi uttelling. Her var frekvensen av datidens kjendiser meget høy.
Henrik Ibsen var her. Bjørnstjerne Bjørnson var her. Malerne Tidemand og Gude var her. Likeledes eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe. Og Aasmund Olavsson Vinje. Og Jonas Lie. Og en hel rekke kongelige. I Sarabråtens gjestebøker finner vi signaturen til både kong Carl XV, Gustav V og Oscar II. En håndfull dronninger og prinsesser. Og en prins fra Preussen. Og kanskje en prins fra Portugal.
Maleren Hans Gude besøkte Sarabråten i 1872. (Foto fra Heftyefamiliens album/Sarabråtens venner)
Romantikken blomstret
på Sarabråten
Her hadde «Se og hør»-journalister og –fotografer garantert hatt mye å
boltre seg i. En artikkel om 60 år gamle Ole Bull som besøkte Sarabråten sammen
med sin 40 år yngre kone Sara Chapman ville garantert funnet veien til sladrebladets
spalter i juli 1870. Fiolinisten Ole Bull var noe så sjeldent som en
verdensberømt nordmann. Han hadde turnert rundt i hele Europa og Nord-Amerika
og holdt konserter for fulle hus. Hans berømmelse kan beskrives ved at ansatte
på hotell han bodde på i USA valgte å tappe badevannet til Bull på flasker og
solgte det som suvenirer!
På kjærlighetsfronten ville også ganske sikkert den da nyoppdagete sangerinnen Eva Sars blitt omtalt i «Se og hør» for 140 år siden. Eva var jevngammel med Heftyes datter Anne Christine (1858 – 1917) og bodde også i samme strøket som Heftyefamilien hadde sin bolig på Frogner. Den vakre Eva Sars gjestet Sarabråten en rekke ganger på slutten av 1870-tallet og tidlig på 1880-tallet, og der var det også en rekke unge, ugifte menn – et godt parti for sangerinnen som kom fra et velstående, kulturelt og kultivert hjem. Faren til Eva var zoologen Michael Sars og moren Maren Cathrine blir betegnet som kulturpersonlighet og ledet det hun kalte for en litterær salong. En «Se og hør»-artikkel fra 1882 kunne kanskje lyde:
«Den unge mezzosopranen Eva Sars (24) omgir seg med en rekke unge herrer på sine mange besøk på Sarabråten i Østmarken utenfor Christiania. Her er hun observert side ved side med jurist Axel Kielland. Vi har kunnet konstatere at Kielland og Sars stadig velger å undertegne stedets gjestebok med sine signaturer tett i tett.
Det kan også virke som om den unge forlagssønnen Jørgen Cappelen jr (25) har et godt øye til den vakre sangerinnen. Cappelen- og Sarsfamilien er omgangsvenner og 25-åringens foreldre, grunnleggeren av Cappelens forlag og boghandel Jørgen Cappelen og den danskfødte sangerinnen og danserinnen Fredrikke Helene Schwirtz, vil nok se meget positivt på å få den unge frøken Sars inn i familien.
Likevel er det mulig at den 24-årige skjønnheten velger helt andre friere. Ryktene forteller om en forsker ved navn Fridtjof Nansen som ønsker å legge ekspedisjoner til polare strøk. Han skal i følge pålitelige kilder være meget begeistret for den unge sangfuglen. Han har i det siste gjort seg bemerket med en avhandling om slimålens nervesystem.»
Slik kunne altså en notis i datidens ukepresse se ut. Og romansen mellom Eva Sars, og forlagssønnen Jørgen Cappelen, gjerne betegnet som Jørgen Cappelen den II, blir bekreftet av nyere kilder: I boka «Jørgen Wright Cappelen – glimt fra hans liv» fortelles det om ungkaren som må regnes som et «godt parti» for gifteklare frøkner fra byens finere familier. Videre heter det: «Alt tidlig i 1880-årene hadde Jørgen II og Eva Sars truffet hverandre på Tho. Joh. Heftyes landsted Sarabråten i Østmarka. Hun var en livlig og livsglad ung dame og dertil benådet med en vakker sangstemme som hun senere gledet mange med. Eva var bare vel et år yngre enn Jørgen og hyppig gjest på familiens feriested Pipern ved Harestua. … Hvorvidt hennes følelser kom Jørgen i møte, skal være usagt.»
Verken Axel Kielland eller Jørgen Cappelen klarte imidlertid å kapre den unge sangerinnen. Eva Sars giftet seg i 1898 med polfareren Fridtjof Nansen – som for øvrig aldri var innom Sarabråten.
Kongestoff anno
1870-talet
Av kongelige på besøk i Østmarka ville også pressen ha mye å fråtse i. Det
Norsk-Svenske kongehuset var stadig på besøk i Christiania, og da var det
nærliggende å ta turen opp til Sarabråten til kongevennen Heftye. Kronprins
Carl ble så husvarm på Sarabråten etter utallige besøk at han bare undertegnet
gjesteboka med «Calle». Hans franske adjutant og følgesvenn, Fritz von Dardel,
kunne både skrive godt og tegne vakkert noe stedets gjestebøker bærer preg av.
Pressen ville sikkert den gangen gitt mye for å få adjutantens egne opplevelser
på tur med den blivende monarken. Men disse opplevelsen holdt han for seg selv
– helt til hans dagbøker ble utgitt etter hans død. Der kom den franskfødte
adjutanten med mangt et spark og mang en kommentar. Blant annet beskriver han
Thomas Heftyes svigerinne, den 19 år gamle Louise Heftye, født Schjelderup, som
Christianias vakreste kvinne. Von
Dardel kommer også med en beskrivelse av Thomas Heftyes svoger, Thorvald Meyer.
Slik lyder den i svensk oversettelse:
«Meyer hør til Kristianias storgubbar. Han er en rik trepatron, med godt sätt og anspråksløst (= beskjeden, upretensiøs) upptredande som synlig forsto kunsten å ta imot i sitt eget hjem.»
Ikke bare konge-adjutanten, men også fru Marie Heftyes nevø, Edvard Mørch, kom med avsløringer i bokform og kunne vært en god kilde for datidens kjendisjournalister. I boka «Kristiania-minder» (1904) beskriver han sin onkel Thomas Heftye som en mann som manglet evnen til å føre en lengre samtale, en mann som hadde et meget flyktig vesen.
Dronning, men ingen Konge?
Ukepressen ville garantert laget en sak ut av at Kong Carl XV i 1862 var i Norge, men ikke besøkte Sarabråten noe den svensk/norske monarken vanligvis gjorde. Kona, Dronning Louise var derimot på Sarabråten. Og likeledes dronningens søster, prinsesse Marie av Nederland.
Gjennom lokalavisene som nå over hundre år etter er tilgjengelige på nettet, kan vi følge det rojale følget gjennom landet. Etter Sarabråten- og Christianiabesøket gikk turen til Eidsvoll hvor det kongelige følget skulle på tur med «Dampskib paa Mjøsen», altså Skibladner.
PS: Lurer du på hvorfor «Se og hør» introduserer konkurransen «Hvor er kammerherre Gran» på forsiden av det tenkte bladett? Svaret får du > HER
Neste blogg er langt fra så munter som denne – faktisk dødsens alvorlig. Stedet er fortsatt Sarabråten, men temaet er Milorg-støtta på stedet. Neste torsdag, nytt blogginnlegg.
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
– Fritz von Dardel: «Minnen, Del 4. 1871-1872» P A Nordstedt & Söners förlag, 1913.
– Thoralf Pryser/Christine Cappelen Heftye; «Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen – Glimt fra hans liv». 2012
– Even Saugstad: «Sarabråten, godset i skogen». Frie Fuglers Forlag, 2016
– Gjestebøker og fotoalbum stilt til rådighet av Christine Heftye
