I 1996 døde ildsjelen bak Setertjernstua, Odd Olaf Austveg. Han gikk gjennom isen på Ramstadsjøen under transport av materialer inn til hytta. 36 år tidligere druknet skogsmannen Georg Grønberg da han gikk gjennom isen på Åmotdammen noen kilometer lenger nord i Østmarka.
Odd Olaf og Georg levde to vidt forskjellige liv, men de var begge veldig opptatt av Østmarka og de fikk begge en tragisk skjebne da de krysset henholdsvis Ramastadsjøen og Åmotdammen på dårlig vår-is.
Drømmen om Setertjernstua
Å etablere et serveringssted tuftet på kristne verdier, bygget og drevet som et rehabiliteringssted for rusmisbrukere. Dette var idéen til Odd Olaf Austveg som bodde i Rælingen og var knyttet til Blå Kors. Han fikk i 1986 avtale med kommunen om å sette opp tre midlertidige brakker ved Setertjern. Herfra drev han et prosjekt hvor rusmisbrukere fikk være med på skogsrydding og produksjon av ved for salg. Fra brakkene ble det drevet enkel servering til turfolket. I 1994 kom arbeidet med Setertjernstua i gang. Her skulle det bli serveringssted, et sted med gudstjeneste på søndagene, en hytte hvor foreninger og lag kunne leie seg inn for overnatting.
Arbeidet ble for en stor del drevet på dugnad, og Odd Olaf Austveg var byggeleder og pådriver – og ikke minst meget delaktig i arbeidet. Så skjedde det tragiske. Det siste lasset med materialer skulle fraktes inn til byggeplassen over isen på Ramstadsjøen 25. april 1996. Odd Olaf kjørte traktoren med full slede. Isen brast og den 53 år gamle ildsjelen forulykket.
Dette ble selvfølgelig et sjokk for alle i miljøet rundt Odd Olaf og de mange som var ivrig opptatt av at stua skulle reises. Styret i stiftelsen som var etablert vedtok imidlertid at arbeidet skulle fortsette i Odd Olafs ånd, og stua ble fullført og innviet i august 1997. Opphavsmannens idé om å involvere rusmisbrukere i driften som en rehabilitering, ble imidlertid droppet. Stua står der som planlagt ved enden av veien opp fra Losby/Geitsjøen og gjennom Badstudalen.
Skogsarbeider på tynn
is
– Takk skal dere ha, gutter. Dere har
vært kjekke karer. Dette var det siste skogsarbeider Georg Grønberg sa før
han forsvant i dypet på Åmotdammen 22. april 1960. Georg var nest eldst av
skogsarbeiderbrødrene som gikk under betegnelsen Grønberg-kara, seks menn som
foretrakk det enkle og frie livet i Østmarka som tømmerhoggere. De jobbet for
private skogeiere og for kommunen. Georg var på vei hjem til hytta han og
brødrene bodde i på Jongseteråsen, og som så mange ganger før gikk han over den
islagte Åmotdammen. Denne gangen gikk det ille; isen brast under den 65 år
gamle tømmerhuggeren.
Fire gutter fra Strømmen var vitner til ulykken. De drev og bygde hytte på vestsida av det store vannet, og en av dem, Arild Mossing, forteller i heftet som Lørenskog historielag har laget om Grønbergbrødrene:
– Vi skjønte fort at vi måtte prøve å redde mannen, og hogg ned noen stokker som vi la ut på isen og akte oss utover på. Vi hadde også tau som vi prøvde å kaste ut. En av oss løp ned til Sandbekken etter hjelp, og vi andre forsøkte å få mannen opp. Vannet var iskaldt, og vi fikk etterhvert problemer selv. Etter en stund forsto vel både vi og karen at å redde ham var nytteløst.
Før han gikk gjennom isen en siste gang, hadde han flere ganget plumpet gjennom den dårlige april-isen, men kom seg hver gang opp igjen. De fire guttene som hjalp til i redningsarbeidet hadde forsøkt å rope til ham at han måtte snu, da isen var enda dårligere på deres side av vannet.
Georg Grønberg ble funnet av dykkere dagen etter. Det ble mye oppmerksomhet, rundt ulykken – Akershus Arbeiderblad hadde en større artikkel om den, og guttene som forsøkte å redde Grønberg ble tildelt utmerkelse fra Carnegies heltefond for sin innsats.
FAKTA
Setertjernstua
Serveringssted og kapell mellom Øvre og Nedre Setertjern i Rælingen. Hytta eies og drives av Stiftelsen Setertjernkapellet rehabilitering. Det er frivillige tilknyttet menighetene i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo som står for driften. Det er overnattingsmuligheter for grupper, primært tilknyttet kristne organisasjoner.
Åpningstider: 1. sept – 30. nov + 1. feb – 30. juni; søndager 11.00 – 15.00 (også åpent lørdager ved godt skiføre)
Andakt kl. 12.30
Høstsesongen starter med det såkalte Blåbærstevnet første søndag i september.
Nettside >HER
FAKTA
Grønbergbrødrene
Ola (1892- 1940), Georg (1895-1960), Hugo (1902-1969), Robert (1908-1978), Toralf (1910-1962) og Henry Grønberg (1912-1983). De seks brødrene foretrakk livet i skogen framfor sivilisasjonen. Karene livnærte seg som tømmerhoggere for bønder i Lørenskog og Rælingen, og også for Rælingen kommune. De gikk for å være meget dyktige tømmerhoggere og var kjent for å rydde godt opp på hogstfeltene, men hadde også ord på seg for å være litt «tørste». Grønberggutta kom fra plassen Solberg i Skedsmo, og det var ytterligere tre søstre og en bror i søskenflokken.
Brødrene bodde lenge i ei hytte i Jongseterås. Flere andre hytter i denne delen av marka skal også ha vært bolig for brødrene, blant annet ei hytta i Ratvold vest for Østbyputten og Kommunehytta sør for Ramstadslottet. Som attåtnæring sanket de bær og sopp. Dette, sammen med skinn av ekorn og rev de hadde skutt og kjøtt fra annet vilt, solgte de i bygdene og også på torget i Oslo. De siste brødrene ga seg med skogsarbeid og hytteliv i Østmarka utpå 1960-tallet.
Heftet «Livet nord i Østmarka – en samling historier om brødrene Grønberg og deres familie» er skrevet av Helen Østbye og gitt ut av Lørenskog historielag. Heftet kan bestilles fra Lørenskog historielag HER. Det selges også på Rælingen bygdetun.
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Les om Påskeløypas historie >HER
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
• Helen Østbye: «Livet nord i Østmarka – en samling historier om brødrene Grønberg og deres familie», 2013.
• Setertjernstuas nettsider: www.setertjernstua.no
• Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å», 2012.
