«Skumring på Huldreheim»

Ved Ramstadsjøen øst i Østmarka lå en gang jaktslottet «Huldreheim». Dette er rammen om intet mindre enn en TEGNESERIE fra Østmarka! Også andre deler av Oslomarka har inspirert tegneserietegnere.

Når man er over middels interessert i Østmarka og over middels interessert i tegneserie, blir det jo julekvelden og 17. mai på en gang når jeg snubler over «Sagaen om Rælingene – Skumring på Huldreheim», en tegneseriebok som i hovedsak henter historien fra Østmarka.

Huldra på Huldreheim
Tegneserieskaperne Øyvind Sveen og Ivan Emberland har tatt utgangspunkt i forretningsmannen William Duborghs staselige hus ved nordsiden av Ramstadsjøen i Rælingen. Som guide og allvitende gjennomgangsfigur møter vil huldra Mari Kollen (fiffig navnevalg…). Hun viser leserne og de fem unge rælingene vi blir kjent med rundt i kommunens og Østmarkas historie. I ruter og bobler møter vi de prominente gjestene som Duborghs hadde i jaktslottet sitt. Hit kom skuespillerne Per Kvist og Victor Bernau, maleren Nils Gude var her og tegneren Olaf Krohn. Komponisten Johan Halvorsen skal ha fått inspirasjon til å skrive «Huldrelokk» her inne. Og alle er tegnet inn i tegneserien!

På artig vis er også de lokale kjendisene alpinist Henrik Kristoffersen og musikeren Arne Hurlen lagt inn i serien hvor vi også får et gløtt av  «91 Stomperud» fra nabokommunen.

At tegneserieduoen som står bak boka har base i kommunen ikke langt fra Ramstadsjøen, har sikkert ikke vært negativt for utviklingen av prosjektet!

Kjendiser, romantikk og dramatikk
Huldreheim  og området rundt har det meste som skal til for å dramatisere en kommunes historie. Her var det rike storfolk og kulturpersonligheter, ett og annet spøkelse, noen dramatiske rovdyrhistorier og sikkert mye romantikk samt en rømt straffange som tok seg jobb som vaktmester på stedet under falsk identitet.

Huldreheims historie startet da  konsul og forretningsmann Duborgh med sine Tyske aner kjøpte stedet i 1893. Da sto det allerede en flott jakthytte på eiendommen, oppført av en Skedsmo-mann noen år tidligere. Den nye eieren fikk bygd nye og større hus og dyrket sin meget omfattende gjestfrihet her inne. Nybygget sto ferdig i 1894, og det var et to-etasjers tømmerhus med stor peisestue, kjøkken, pikeværelse samt fire soverom. Stedet fungerte også som seter for Flateby gård, som konsulen eide fra 1913. Huldreheim ble et samlingspunkt for Duborghs frilufts- og kulturinteresserte venner fra Kristiania. Turen opp til stedet var i seg selv en stor opplevelse for gjestene – enten det var til fots fra Rælingen eller på ski gjennom hele Østmarka fra Bryn. Turer og gjester ble behørig omtalt i de tre gjestebøkene som er bevart og også nevnt i tegneserieboka.

Duborgh var en viktig person i hovedstadens næringsliv –  han hadde en rekke verv, var norsk konsul for Argentina, aktiv Venstre-mann og drev agenturforretningen som faren hadde startet.

I 1929 døde Duborgh i en trafikkulykke, og hans datter og svigersønn overtok Huldreheim. Under krigen ble det satt i gang feriekoloni for barn på stedet.    

Husene og eiendommen ble kjøpt av Rælingen kommune i 1951. Ramstadsjøen var da regulert til drikkevann, og husene ble revet noen år seinere. Ramstadsjøen ble tatt ut av kommunens vannforsyningsnett på 1980-tallet og det ble igjen mulig å bruke området rundt det store vannet til friluftsformål.

Nye Huldreheim
Ikke langt fra der Huldreheim en gang lå, blir arbeidet med en ny hytte avsluttet i disse dager. Det er Den Norske Turistforening som her setter opp Nye Huldreheim som ska være en ubetjent hytte spesielt beregnet for barnefamilier. Hytta blir bygget i forbindelse med DNTs 150-årsjubileum i fjor, og er reist for midler fra en lokal giver. Barnas Turlag i Rælingen vil ha en sentral rolle i driften av hytta som åpner 12. mai.

Hytta vil få 8 + 6 sengeplasser og være låst med DNTs standardnøkkel. Lettest er det å ta seg inn til hytta fra parkeringen ved Hekner innenfor boligområdet ved Flatby (obs ikke Flateby i Enebakk) eller Marikollen.

Skarpe kanter på Ullevålseter og Brumle på Heggelia
«Skarpe kanter»-tegneserien som gikk i Aftenposten fram til for få uker siden, tok i fjor vinter med seg leserne og en av seriens gjennomgangsfigurer til Ullevålseter. Her skulle den unge skiløperen ta turen videre til Kikut – eller Sjikut, som han sier…

Eldre lesere vil kanskje fortsatt huske tegneserien «Brumle» fra Illustrert Ukeblad. Tegneren bak denne serien het Haaken Christensen (1886 – 1974), var ivrig fisker og friluftsmann og hentet mye inspirasjon fra Heggelia på Krokskogen. Gunvor Greni forteller i boka «I Greven av Oppkuvens tid» om Christensen som var en del av den såkalte Ørretklubben og brukte livet på Heggelia som modell for serien. I tegneseriestripene ble Heggelia til Rognlia og den noe originale gjengangeren i området, Greven av Oppkuven, ble i tegneserien til Keiseren. Gunvor Greni kunne fortelle at hun og søsknene kjente seg godt igjen i tegneserien og episodene som ble fortalt og var ikke så rent lite stolt av at hennes hjemsted var arena for mange av tegneseriens historier. Haaken Christensen og hans fiskevenner vanket på Heggelia på 20- og 30-tallet. «Brumle» startet som tegneserie i 1935 og bla produsert fram til utpå 1960-tallet.

En siste link mellom Oslomarka og tegneserier finner vi (kanskje) på Røyrivanskoia i Losbyvassdraget. Denne tidligere tømmerhoggerkoia, nå DNT-hytte, går visstnok under navnet Lybekkerkoia. Navnet skal hytta ha fått etter tekstforfatteren av tegneserien om Jens von Bustenskiold, Sigurd Lybeck (1895 – 1975) som brukte hytta i perioder. 

I neste ukes blogg er temaet påske og påskemarsipan. Hvordan kan påskemarsipan ha noe med Østmarka å gjøre? spør du kanskje. Svaret får du torsdag 11. april. HER

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
– «Sagaen om Rælingene – Skumring på Huldreheim», Sveen/Emberland, Kolofon forlag (2017)
– «I greven av Oppkuvens tid», Gunvor Greni, Dreyers forlag, 2014.
– «Østmarka fra A til Å», Even Saugstad. Frie Fuglers Forlag, 2012.
– www.ralingen.kommune.no

FAKTA:
«Sagaen om Rælingene – skumring på Huldreheim»
• Tekst, idé og tegning: Øyvind Sveen og Ivan Emberland
• Utgitt av Rælingen kommune (”oppdraget er gitt av Rælingen kommune, med kunstnerisk frihet til forfatterne”, i følge teksten foran i boka)
• Kolofon Forlag, 2017
• 32 sider
• Pris kr. 129,-
• Kan bl.a. bestilles fra Haugen Bok og selges på Rælingen bygdetun.

FAKTA:
«Nye Huldreheim»
Bygges av DNT Oslo og Omegn
Sengeplass til 8 + 6 madrasser på hemsen
Offisiell åpning søndag 12. mai 2019