Stabburene som sto side om side med den store dragestilvillaen på Sarabråten, ble fjernet sannsynligvis samtidig med villaen omkring 1917. Nå er ett av stabburene lokalisert på Kongsberg!
På slutten av 1800-tallet kjøpte Aker kommune vannrettighetene og store deler av skogseiendommen ved Nøklevann. Dette skulle bli drikkevannskilde for kommunens innbyggere. I 1911 kjøper kommunen også selve Sarabråten av Thomas Heftye jr.
Heftyefamilien ønsket å selge eiendommen med det store huset som var oppført bare 14 år tidligere, i 1897. Kommunen var engstelig for at en eventuell kjøper ville sette i gang aktiviteter som kunne forurense drikkevannet og valgte derfor selv å kjøpe, selv om prisen Heftye forlangte var litt høyere enn det de ønsket å gi. Kommunens plan var å selge bygningene videre for nedriving og flytting.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Til Kongsberg – men ikke likevel
I 1913 kunne avisa Socialdemokraten fortelle at Sarabråten-husene nå var solgt på offentlig auksjon. Hovedhuset gikk for 15.000 kroner, prisen på stabbur og uthus var 550 og 340 kroner. Totalprisen med dagens kroneverdi ville ha vært tett oppunder millionen. Kjøper var gårdbruker og trelasthandler Saatvedt på Kongsberg. Planen hans var å plukke ned de laftede bygningene og gjenoppføre dem på egen eiendom på Kongsberg og bruke det som bolighus. Men han var avhengig av godt sledefør for å få flytteoperasjonen gjort. Vinteren 1914 ble det ikke noe riving og flytting, også året etter søkte den nye eieren om utsettelse.
I 1919 var huset revet, men materialene lå fortsatt lagret på Sarabråten og Aftenposten kunne melde at nå, nå ble det flytting til Kongsberg! Men også denne gangen ble planene endret, og det neste vi hører om tømmeret til den en gang så staselige bygningen er at kommunen nok en gang annonserer etter kjøpere. Handelen med Kongsberg-mannen var tydeligvis annullert. Noen nye kjøpere meldte seg imidlertid ikke, og her stopper historien om den store dragestilvillaen som bare sto i omkring 20 år. Også planene om å flytte det til Ulsrudåsen og føre det opp som det vi i dag kjenner som Østmarksetra, ble droppet. Dette har blitt en nøtt for oss i Sarabråtens venner som stadig prøver å pløye dypere ned i stedets historie. Hvor ble det av tømmeret? Ble det flyttet? Ført opp et annet sted i byen eller i landet? Brent? Råtnet? Ingen vet.
Avisutklipp fra 1974
Men så dukket det opp et avisutklipp fra Laagendalsposten datert 11.01.1974. Her var det bilde av et flott stabbur og overskriften lød «Byens peneste stabbur?» og i teksten ble det fortalt at stabburet står på gården Fossan like sør for Kongsberg og at det ble flyttet dit av en tidligere eier, Kristian Såtvedt. Han eide gården fra 1905 og stabburet skal ha kommet på plass tidlig på 1920-tallet. Videre står det i den korte teksten: «Stabburet har kommet fra Sarabråten i Oslo»!
Om ikke vi har klart å spore opp det store Sarabråtenhuset, har vi i alle fall funnet stabburet! Vi kan anta at Kongsberg-bonden Saatvedt etter å ha kjøpt husene, startet med det enkleste, nemlig å rive og transportere stabburet. Etter dette prosjektet fikk han kanskje kalde føtter, han nøyde seg i alle fall med kun dette lille huset.
Østmarkahistorie i Kongsberg
For alle oss med interesse for historie og særlig Sarabråtens og Østmarkas historie, var det stort å oppdage at en av Heftyes gamle bygninger fortsatt står. Stabburet ble opprinnelig satt opp på Sarabråten i 1861 og var en del av Thomas Heftye seniors tanke om å lage et tun med bygninger inspirert av gammel norsk byggeskikk.
Portalen rundt stabbursdøra var i samme, vakkert utskårne stil som den som var satt opp på den såkalte sperrestua på Sarabråten. Stabbursportalen er merket med ”Anno 1861” og står fortsatt på huset i Kongsberg. Etter at Thomas Heftye junior tok over på Sarabråten, måtte sperrestua vike plass for den store dragestilvillaen, men stabburet ved siden av ble fortsatt stående.
Dagens eiere er veldig oppmerksomme på den historiske bygningen de har på gården sin. De har tatt godt imot oss i Sarabråtens venner som har ønsket å se huset på nært hold og også vært takknemlige for kunnskapen om bygningen vi har kunnet dele med dem.
Gården var i Saastad-slekta fram til for få år siden. Dagens eiere overtok i 2014. Stabburet er godt vedlikeholdt og interiøret er sannsynligvis uendret siden Heftyes tid. I annen etasje er det sengeplasser langs veggene, mens første etasje er uten veggfast innredning. Trappa opp til stabburet og videre opp til annen etasje er noe forandret fra huset sto i Østmarka.
Gøy er det uansett at en liten flik Sarabråten-historie er bevart, om det så er ti mil fra der den opprinnelige historiske bygningen sto.
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
FAKTA:
Sarabråtens venner
Arbeidsgruppa har som mål å få dette en gang så fasjonable stedet fram i folks bevissthet. Årlige dugnader, kulturarrangementer og bistand med Sarabråtspillet er blant foreningens oppgaver. Det er Sarabråtens venner som står bak informasjonstavla som er satt opp på Sarabråten og også arrangerer fakkelvandringer med kulturinnslag fra Ulsrudvann til Sarabråten. Arbeidsgruppa ble startet i 2009 av ildsjeler fra Nøklevann ro- og padleklubb (NRPK). Gruppa er nå en del av Østmarkas venner (ØV). Kontaktperson og leder er Lars Rogstad. Gruppa består for øvrig av Ingunn Nylund (ØV), Steinar Saghaug (ØV), Sverre Larsen (DNT OA), Knut Helge Midtbø (Østensjø Historielag), Arne Egil Sagen (NRPK), Espen Bratlie og Even Saugstad.
Sarabråtens venners nettside – HER
Sarabråtens venners Facebookside – HER
FAKTA:
Tidligere blogginnlegg om Sarabråten:
• Dameskirenn ved Sarabråten > HER
• Julekort fra Sarabråten> HER
• Heftyefamiliens svarte får > HER
• Kammerherre og linselus Jens Gran > HER
• Herr og fru Sarabråtspillet: Sigurd og Cathrine Senje > HER
• Skriften på veggen: Speedhytta > HER
Kilder:
• «Sarabråten – godset i skogen», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag 2016
• Socialdemokraten, Aftenposten og Laagendalsposten.
• Hovedbildet er fra Oslo Museums samling, foto: P. A. Thorén
