Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Dameskirenn på 30-tallet

Posted on 7. mars 201930. januar 2023 by ES

For 60 – 70 år siden forventet ingen å kjøre helt fram til slalåm- og hoppbakkene. De lå gjerne langt til skogs. I hoppbakkene dominerte gutta, men i slalåmbakkene var jentene vel så aktive. Som for eksempel inne ved Sarabråten.

I 1933 holdt Bekkelaget Sportsklubbs dameavdeling slalåmrenn med start fra Ulvensetermyrene ved branntårnet. Traséen gikk ned til sørenden av Kroktjern, videre over Hauktjern, forbi vannbassenget og ned den siste bakken til Nøklevann som ble betegnet Damefallene – en strekning på nesten fire kilometer. 49 kvinner fra klubbene Nordstrand, Vålerengen, Bekkelaget, Gamlebyen, Ekeberg og Bjart stilte til start i en konkurranse som Aftenposten beskrev på denne måten: «Det var en morsom løipe, muligens noget vanskelig enkelte steder, men damene klaget ikke».

Vinnertida var på kun ni minutter og 36 sekunder. Hvem prøver seg på å slå den tida i dag?

Aftenposten, 6/3-1933

I 1936 var det Bjarts damegruppe som var arrangører for samme renn. Også da gikk starten helt oppe ved branntårnet på Haukåsen. Aftenposten skrev etter rennet: «…. tungt føre og én varmegrad, men damene hadde polert sine ski, så det gikk strykende utfor, mens skiene blev glatte på strekningen over vannet. Det blev også mange fall i de lange utforbakker. … Der startet 29 damer fordelt på to klasser. Nydalens damer var de beste og tok pokalen.» Arrangørklubben Bjart gikk seinere inn i Oppsal Idrettsforening.

Med mannlig smørehjelp
Også i februar 1940, like før 2. verdenskrig brøt ut, var damene på plass i bakken forbi Sarabråten. Under overskriften «Vellykket dameskirenn» blir rennet omtalt i arrangørklubbens eget blad «Bjartavisen». Arrangørene vant rennpokalen og dette ble omtalt slik: «En glimrende prestasjon som er Bjart-pikene verdig.».

Klubbavisen forteller videre: «På Sarabråten var smøringen i full gang da undertegnede kom. Jeg fikk en ski i den ene hånd og en boks «Bratlie» i den andre, og så var det bare å kjøre ivei. Dette med å være «smøregutt» for Bjart-damene er forresten ikke alltid så morsomt som det høres ut til. Hvis en eller annen av dem har hatt en dårlig dag, blir det som oftest smøringen som får skylden, selv om den har vært aldri så vellykket. Men vi finner oss selvfølgelig i den slags urettferdigheter fra kvinnenes side, spesielt når hun er så god til å gå på ski som Bjart-pikene. … Den av Bjart-pikene som i grunnen imponerte mig mest, var en meget ungdommelig dame fra turnavdelingen, frk. Irene Nilsen. Hun stod støtt og elegant og gjorde et særdeles godt inntrykk.»

Også sommerstid var Sarabråten et godt turmål for kvinner. Fru Signy Monrad Jacobsens pensjonat for unge damer arrangerte tur til Sarabråten sommeren 1905, som bildet nedenfor viser. 

Foto: Oslo Museum, www.oslobilder.no

Ikke for damer!
40 år før damene sto slalåm i Østmarka, ble kvinnene frarådet enkelte områder i Krokskogen. I H. J. Haffners bok «Tilfods i Kristiania omegn» (1893), beskrives en tur gjennom Smeddalen mellom Kringla og Oppkuvvannet. Her heter det: «Denne vei bør kun forsøkes av folk som kan udholde strabadser, og ikke af damer, da man må vasse både i bækken gjennem dalen og over elven ved Kringlen.»

Damene var mer velkomne til Skjennungstua. Da Skiforeningen så seg om etter en plass for sitt første overnattingssted i Nordmarka i 1910, ville man finne en beliggenhet 2 – 3 timers tur fra byen. Hytta skulle være spesielt beregnet for ungdom som ikke hadde de store skiferdighetene, og en annen betingelse for hytteprosjektet var at damer skulle få overnatte her. Kun damer. Man mente antakelig at herrene kunne også klare tilbaketuren på samme dag, mens kvinnene muligens trengte overnatting.

På Speedhytta som lå ved Elvåga i Østmarka, var derimot IKKE damer velkomne. Det var forbudt for damer å overnatte i klubbhytta, i følge det strenge hyttereglementet. Hytta var i bruk av idrettslaget Speed fra 1924 til den ble revet i 1947. I klubbens jubileumsberetning som kom ut i 1968, innrømmer imidlertid forfatteren Helge Ormestad at ikke alltid dameforbudet ble håndhevet like strengt. Han skriver: «Etter hvert som vi ble eldre og fikk mer eller mindre fast følge noen hver av oss, kan jeg vel i dag betro leserne at vi en sjelden gang kunne være meget oppfinnsomme i den sammenheng».

Kvinnene i Kristiania Læseforening samlet i 1935. Foto: Esther Langberg, Oslo Museum.

Læseforening for Kvinder
I 1874 ble Kristiania Læseforening for Kvinder dannet. Her fikk damer, særlig av «den dannede stand», mulighet til å lese bøker, noe som på den tid i stor grad var en aktivitet menn bedrev. Men hva har det med Østmarka å gjøre? Jo, foreningens første formann var Thomas Heftye – eieren av Sarabråten. På den tiden anså man ikke kvinner til å være skikket til å lede en forening, selv ikke en kvinneforening. Så da fikk forretningsmann og konsul Heftye oppgaven, en jobb han brant for i likhet med mange andre nyskapende oppgaver han tok fatt i.

Gratulerer med Kvinnedagen i morgen!

(1) Startpunktet for skirennet; Ulvensetermyrene ved Branntårnet. Den videre løypa inntegnet.

NESTE UKES BLOGG har overskriften: «Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg».  Så da er det bare å glede seg til nyere Sarabråten-forskning torsdag 14. mars. SE HER!
(© Even Saugstad/www.østafor.no)

Kilder:
• Bjartavisen nr 3/1940
• Aftenposten 3/2-1936
• Aftenposten 6/3-1933
• Oppsal i 100, Oppsal IF 2012
• «Sarabråten, godset i skogen», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2016
• H. J. Haffner:  «Tilfods i Kristiania omegn», A. W. Brøggers Bogtrykkeri, 1893.
• «Speed gjennom 50 år» av Helge Ormestad. 1968.
• Hovedbildet: Jenter fra Vålerengen skole på skitur til Sarabråten i 1922. Foto: Anders Wilse, Norsk Folkemuseum

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme