For 60 – 70 år siden forventet ingen å kjøre helt fram til slalåm- og hoppbakkene. De lå gjerne langt til skogs. I hoppbakkene dominerte gutta, men i slalåmbakkene var jentene vel så aktive. Som for eksempel inne ved Sarabråten.
I 1933 holdt Bekkelaget Sportsklubbs dameavdeling slalåmrenn med start fra Ulvensetermyrene ved branntårnet. Traséen gikk ned til sørenden av Kroktjern, videre over Hauktjern, forbi vannbassenget og ned den siste bakken til Nøklevann som ble betegnet Damefallene – en strekning på nesten fire kilometer. 49 kvinner fra klubbene Nordstrand, Vålerengen, Bekkelaget, Gamlebyen, Ekeberg og Bjart stilte til start i en konkurranse som Aftenposten beskrev på denne måten: «Det var en morsom løipe, muligens noget vanskelig enkelte steder, men damene klaget ikke».
Vinnertida var på kun ni minutter og 36 sekunder. Hvem prøver seg på å slå den tida i dag?
I 1936 var det Bjarts damegruppe som var arrangører for samme renn. Også da gikk starten helt oppe ved branntårnet på Haukåsen. Aftenposten skrev etter rennet: «…. tungt føre og én varmegrad, men damene hadde polert sine ski, så det gikk strykende utfor, mens skiene blev glatte på strekningen over vannet. Det blev også mange fall i de lange utforbakker. … Der startet 29 damer fordelt på to klasser. Nydalens damer var de beste og tok pokalen.» Arrangørklubben Bjart gikk seinere inn i Oppsal Idrettsforening.
Med mannlig
smørehjelp
Også i februar 1940, like før 2. verdenskrig brøt ut, var damene på plass i
bakken forbi Sarabråten. Under overskriften «Vellykket dameskirenn» blir rennet
omtalt i arrangørklubbens eget blad «Bjartavisen». Arrangørene vant rennpokalen
og dette ble omtalt slik: «En glimrende prestasjon som er Bjart-pikene
verdig.».
Klubbavisen forteller videre: «På Sarabråten var smøringen i full gang da undertegnede kom. Jeg fikk en ski i den ene hånd og en boks «Bratlie» i den andre, og så var det bare å kjøre ivei. Dette med å være «smøregutt» for Bjart-damene er forresten ikke alltid så morsomt som det høres ut til. Hvis en eller annen av dem har hatt en dårlig dag, blir det som oftest smøringen som får skylden, selv om den har vært aldri så vellykket. Men vi finner oss selvfølgelig i den slags urettferdigheter fra kvinnenes side, spesielt når hun er så god til å gå på ski som Bjart-pikene. … Den av Bjart-pikene som i grunnen imponerte mig mest, var en meget ungdommelig dame fra turnavdelingen, frk. Irene Nilsen. Hun stod støtt og elegant og gjorde et særdeles godt inntrykk.»
Også sommerstid var Sarabråten et godt turmål for kvinner. Fru Signy Monrad Jacobsens pensjonat for unge damer arrangerte tur til Sarabråten sommeren 1905, som bildet nedenfor viser.
Ikke for damer!
40 år før damene sto slalåm i Østmarka, ble kvinnene frarådet enkelte områder i Krokskogen. I H. J. Haffners bok «Tilfods i Kristiania omegn» (1893), beskrives en tur gjennom Smeddalen mellom Kringla og Oppkuvvannet. Her heter det: «Denne vei bør kun forsøkes av folk som kan udholde strabadser, og ikke af damer, da man må vasse både i bækken gjennem dalen og over elven ved Kringlen.»
Damene var mer velkomne til Skjennungstua. Da Skiforeningen så seg om etter en plass for sitt første overnattingssted i Nordmarka i 1910, ville man finne en beliggenhet 2 – 3 timers tur fra byen. Hytta skulle være spesielt beregnet for ungdom som ikke hadde de store skiferdighetene, og en annen betingelse for hytteprosjektet var at damer skulle få overnatte her. Kun damer. Man mente antakelig at herrene kunne også klare tilbaketuren på samme dag, mens kvinnene muligens trengte overnatting.
På Speedhytta som lå ved Elvåga i Østmarka, var derimot IKKE damer velkomne. Det var forbudt for damer å overnatte i klubbhytta, i følge det strenge hyttereglementet. Hytta var i bruk av idrettslaget Speed fra 1924 til den ble revet i 1947. I klubbens jubileumsberetning som kom ut i 1968, innrømmer imidlertid forfatteren Helge Ormestad at ikke alltid dameforbudet ble håndhevet like strengt. Han skriver: «Etter hvert som vi ble eldre og fikk mer eller mindre fast følge noen hver av oss, kan jeg vel i dag betro leserne at vi en sjelden gang kunne være meget oppfinnsomme i den sammenheng».
Læseforening for Kvinder
I 1874 ble Kristiania Læseforening for Kvinder dannet. Her fikk damer, særlig
av «den dannede stand», mulighet til å lese bøker, noe som på den tid i stor
grad var en aktivitet menn bedrev. Men hva har det med Østmarka å gjøre? Jo,
foreningens første formann var Thomas Heftye – eieren av Sarabråten. På den
tiden anså man ikke kvinner til å være skikket til å lede en forening, selv
ikke en kvinneforening. Så da fikk forretningsmann og konsul Heftye oppgaven,
en jobb han brant for i likhet med mange andre nyskapende oppgaver han tok fatt
i.
Gratulerer med Kvinnedagen i morgen!
NESTE UKES BLOGG har overskriften: «Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg». Så da er det bare å glede seg til nyere Sarabråten-forskning torsdag 14. mars. SE HER!
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
Kilder:
• Bjartavisen nr 3/1940
• Aftenposten 3/2-1936
• Aftenposten 6/3-1933
• Oppsal i 100, Oppsal IF 2012
• «Sarabråten, godset i skogen», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2016
• H. J. Haffner: «Tilfods i Kristiania omegn», A. W. Brøggers Bogtrykkeri, 1893.
• «Speed gjennom 50 år» av Helge Ormestad. 1968.
• Hovedbildet: Jenter fra Vålerengen skole på skitur til Sarabråten i 1922. Foto: Anders Wilse, Norsk Folkemuseum