27. januar 1959, for 60 år siden, kunne skiløperne glede seg over kveldsturer i flombelyste løyper i Østmarka. Rundløypa Rustadsaga – Fjelstadbakken – Østmarkskapellet – Ødegården ble da åpnet.
Ifølge Arbeiderbladet var det 172 lamper som sørget for skiløpernes lys i denne første lysløypa i vår mark. Men avisens journalist Asbjørn Larsen var ikke helt fornøyd med løypetraséen; Den er bulkete som en rallarhatt, skrev han samtidig som han betegnet løypa som Østmarkas nye attraksjon.
Løypa gikk for en stor del utenom det opparbeidete skogsveinettet, langs stier og traktorveier fra Rustadsaga over til lia der Fjelstadbakken den gangen hadde sin spede start – da uten skitrekk. Lysløypa gikk parallelt med den bratte slalåmbakken og videre over til Østmarkskapellet. Lysløypa var kommet i stand etter et godt samarbeid mellom Skiforeningen, Oslo kommune, Statens Ungdoms- og Idrettskontor, lokale velforeninger og Oslo Lysverker, samt Indremisjonen som eide Østmarkskapellet. Løypa var snaut åtte kilometer lang.
(OBS: Se kart nederst i bloggen)
Kapellet sto ferdig to år før lysløypa, men allerede i 1954 var første byggetrinn av kapellet klart til bruk; da kunne peisestua med servering innvies. Da Østmarkskapellet ble mål for den nye lysløypa, begynte serveringsstua der å ha åpent også på kveldstid. Hver tirsdag og torsdag var det mulig å komme seg innendørs og få en liten rast mellom kl. 19.00 og 21.00. Serveringstilbudet var i starten ganske enkelt; mineralvann og buljong, sto det i kunngjøringen som var rykket inn i Aftenposten av Oslo Indremisjon. Etterhvert ble det endringer i både åpningstidene og serveringstilbudet. Omkring 1969/1971 var det også kveldsgudstjenester i kapellet slik at skiløperne nå også kunne få påfyll av åndelig føde. I starten var lysløypene tent helt fra kl. 17.30 til midnatt. Nå blir de slukket kl. 23.00.
Med lysløype til døra, fikk også Østmarkskapellet innlagt strøm. Tidligere var det gass, parafinlamper, stearinlys og vedovner som sørget for lys, varme og matlaging i skogskapellet.
Lokalhistoriker og Østmarkaentusiast Lise Henriksen forteller dette om lysløypa (hentet fra Østmarkskapellets 50-årsskrift):
«Selv husker jeg fine vinterkvelder i lysløypa, med gnistrende føre og trolsk stemning, og varm solbærtoddy på kapellet. Og at jeg gikk alene gjennom svarte skogen fra Oppsal med hodelykt, og gledet meg ved å se lysene fra lysløypa når jeg kom ut på Nøklevann. Jeg gikk konkurranselangrenn en periode og brukte den bratte skiløypa som treningsrunde. Husker at det kunne være tett med folk i lysløypa på slike vinterkvelder.»
Det at lysløypa gikk i et meget kupert terreng, utenfor skogsveinettet, ga brukerne en spennende og variert løype. Men det ble også en løype som fordret mye snø for å kunne vedlikeholdes, og skifting av pærer i lyktestolpene ble også en krevende jobb. Dette var nok grunnen til at størstedelen av denne første lysløypa ble lagt ned i 1994.
Løype til Mariholtet
Løypa som kanskje fortsatt er en av de mest brukte i Østmarka, går fra Trasop til Mariholtet og ble innviet i 1970. Det var Aksjonskomiteen for ny lysløype i Østmarka med Oppsal IFs Willy Vraalsen i spissen, som presset på for å få denne traséen i stand. Det var Oslo kommune som sto for byggingen og økonomien i lysløypa som gikk i nyanlagt trasé/skogsbilvei fra Hellerudveien/Solbergliveien, via Rundtjern, ned til Lutdalen og videre derfra på eksisterende skogsbilvei forbi Sarabråten og Sleppa, inn til Mariholtet. Seinere har det blitt laget forgreninger og utvidelser av denne løypa slik at veldig mange boligområder øst og nord for Østmarka har mulighet til å bruke lysløypenettet. De viktigste og mest brukte forgreningene går fra Ulsrudvann, Rustadsaga (rundt Nøklevann), Ellingsrud og Ekerud/Vallerud (Lørenskog). Midt i dette nettet av lyssatte løyper ligger Mariholtet som et nav med kveldsåpen stue i skisesongen.
På slutten av 1960-tallet var det også mange som ønsket lysløype til Sandbakken og en underskriftskampanje ble satt i gang av noen av de samme ildsjelene som startet Østmarkas Venner. «Befolkningen på Østkanten kjemper for en ny lysløype (familie) til Sandbakken. Vennligst støtt oss med Deres navn og adresse» kunne vi lese på omslaget på en av de mange underskiftsbøkene som ble lagt fram på markastuene og lokale butikker på blant annet Nordstrand.
Lysløypeplanene levde fortsatt i 2004 da vi overtok på Sandbakken, og utleier Oslo Kommune kunne fortelle oss at lysløypa ville bli realitet innen få år. Nå når en eventuell skogsvei fra Grønmo via Dølerud eller Smørhullet er satt på vent, og lysløypa til Østmarkskapellet som Sandbakkenløypa egentlig skulle være en forgrening av, for lengst er blitt historie, er nok sjansene for kveldslys i skiløypene sørover til Sandbakken ganske små.
Enklere i Lørenskog
Fra Skihytta i Lørenskog valgte man en enklere variant av lysløype. I noen tiår fra 1964 sørget den driftige lokale idrettsforeningen for provisorisk lys i en ca to kilometer lang rundløype. Her ble lyskastere hengt opp i trærne og ledning strukket langs løypene ved sesongstart, og anlegget tatt ned når snøen gikk om våren.
NESTE BLOGGINNLEGG
handler også om en 60-årsjubilant. Men denne jubilanten er – i motsetning til den gamle lysløypa – i høyeste grad i full vigør. Neste torsdag, nytt blogginnlegg og ny 60-årsjubilant. Følg med! … og den finner du nå >HER
Gikk du glipp av forrige ukes blogginnlegg: Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill? Du finner det >HER!
KILDER:
Lørenskog skiklubb, 75 år 1919 – 1994
Østmarkskapellet 50 år. Thorleif Waaler, 2004.
Arbeiderbaldet 10. januar 1959
Østmarka fra A til Å, Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag. 2012
Oppsal IFs 1:25.000-kart fra 1964
Hovedbildet er hentet fra Arbeiderbladet 28.01.1959. Fotograf ukjent.
FAKTA
Lysløypene i Østmarka
– Over 60 km lyssatte løyper i Østmark
– Oslo kommune har ansvaret for størstedelen av løypene, de som er innenfor kommunens skoger
– Første løype kom i 1959 (nedlagt 1994)
– Lysløypene (i Oslo kommune) tennes ved mørkets frambrudd og lyser fram til 23.00 i perioden fra september til mars/april
– Oslo kommune er i gang med å skifte ut sitt lysnett i marka med led-pærer som gjør vedlikeholdet minimalt i forhold til tradisjonelle pærer
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
