Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

60 år: Sandbakken markastue

Posted on 21. februar 20196. desember 2024 by ES

21. februar 1959 åpnet Sandbakken dørene for publikum. Den tradisjonsrike markastua sør i Østmarka kan nå feire 60 år til glede for turfolket.

Nedlagte serveringssteder (firkant) og eksisterende og planlagte spisesteder (sirkel). Fra Arbeiderbladet 31.03.53.

«Ny oase i Østmarka» kunne Arbeiderbladet skrive i januar 1959. Avisa kunne videre fortelle: «Mellom to veldige, århundregamle tuntrær, omringet av velvoksen Østmarka-skog og meterdjupe snødyner, trer det nye serveringsstedet på Sandbakken fram i all sin herlighet».

Etterlengtet serveringssted
Østmarka hadde på 1950-tallet mangel på steder turfolket kunne komme inn og få seg en hvil og en matbit. Samtidig som tilflyttingen til Lambertseter, Bøler, Oppsal og de andre drabantbyene begynte å ta seg opp, var en rekke av de gamle serveringsstedene lagt ned.  Gullsmeden, Lutdalen, Sarabråten, Fagerholt og Skytten hadde blitt stengt i løpet av 1940- og 1950-tallet. Kommunens folk så etter steder som kunne bli attraktive turmål, var teknisk mulig å bebygge samtidig som det ikke skulle komme i konflikt med drikkevannskildene Nøklevann og Elvåga.

Nederst i bloggen kan du i kommentarfeltet skrive en hilsen til Sandbakken! Der kan du også melde deg på slik at du får beskjed når det kommer nye blogginnlegg!

Sandbakken-området sto lenge på kommunens plan, men først var serveringsstedet tenkt lagt til Tømmerholtjern. Sandbakken var da i privat eie og ble drevet som småbruk og eierne ønsket i første omgang ikke å selge. Så ble det endringer og i 1956 var Sandbakken med bygninger og 210 dekar inn- og utmark kjøpt av kommunen.

Sandbakken 1932 med Tømmerholen i forgrunnen. (Foto: Alfred Janson)

Det gamle våningshuset på småbruket hadde huset to familier; I første etasje bodde forpakterfamilien Andresen, mens annen etasje ble disponert av eierne, familien Schjønsby, som feriested. Nå ble gamledelen bygget om til bestyrerleilighet og en ny, stor fløy skulle romme kafé/peisestue med plass til 80 gjester.

Det var ikke bare huset som måtte bygges om. Ny vei måtte anlegges, tidligere hadde veien til småbruket gått via Rolandsjøen og kom inn på tunet fra sør (en veitrasé som fortsatt er fin å gå – anbefales!). Strøm var det heller ikke til det gamle Sandbakken så her måtte stolper og ledninger opp.

I de tider da Sandbakken ble åpnet som markastue, var det også store ombygninger på Rustadsaga. Her hadde det vært servering siden 1916, men i 1959 ble stedet modernisert med egen stue for gjestene – noe det ikke hadde vært tidligere! I 1954 sto kafé-delen av Østmarkskapellet klart og i 1961 åpnet Vangen.

Sandbakken tidlig på 1960-tallet mens det ennå var åpen veranda på vestsiden av huset. (Foto: Kjell Åbyholm)

Åpnet til knallsesong
Søndag 21. februar 1959 var den offisielle åpningen av Sandbakken. Men da hadde det nyinnflyttede bestyrerparet Gunvor og Andreas Bongard med sine tre døtre allerede holdt kiosken utenfor åpen i tre helger. Dette var en god snøvinter, og i åpningshelga var det strålende vær. Skiforeningen kunne gjennom Aftenposten fredag før åpningen komme med sitt ukentlige turtips, og denne dagen gikk turforslaget fra Losby via Sandbakken til Skullerud. På åpningsdagen var det satt opp ekstra buss fra Ski til Sværsvann.

Planen var at stedet fortsatt skulle drives som et småbruk med dyr og dyrka mark. Men dette ble raskt redusert til høner, kaniner, katt og hund. Serveringstilbudet var meget populært, særlig i gode skisesonger og eieren Oslo kommune utvidet kafé-arealet etter få år ved å bygge inn en terrasse til høyre for inngangen. Kjelleretasjen hadde opprinnelig dusj og garderobeanlegg. Dette ble lite brukt og det ble endringer også i denne etasjen med blant annet en kioskfløy for å utvide kapasiteten.

Første bestyrerfamilie var på Sandbakken fram til 1967 da Bjørn og Torunn Sterner tok over. Nye bestyrerpar kom og gikk, noen var der lenge, som familien Andersen som var der i 12 år og Irene Asphaug/Even Saugstad som var der i 11 år, mens andre ga seg etter ett eller to år. Gunn og Sebastien som driver stua i dag er det tiende bestyrerparet. De tok over i 2015.

Sandbakken like før krigen. Da var det også turfolk på besøk. (Foto: Thorbjørn Thorbjørnsen)

Lang historie
Sandbakken har lenger historie som serveringssted enn tilbake til 1959. Som vanlig var på småbruk og setrer i Østmarka – og Oslomarka for øvrig – var det servering fra kjøkkenet hos de som bodde på plassene. Her kunne turgjengere, skogsarbeidere, fiskere og jegere komme inn for en kopp kaffe, en brødskive, et glass melk og etterhvert kanskje en nybakt bolle og en flaske brus. Sånn var det også på Sandbakken fra tidlig på 1900-tallet.

Sandbakken ble sannsynligvis ryddet som husmannsplass under gården Hanåa midt på 1700-tallet. Fra slutten av 1800-tallet var stedet selvstendig bruk. Gamle-delen av dagens Sandbakken ble bygget midt på 1800-tallet. Gamle bilder fra stedet viser store arealer rundt husene med dyrket mark og det var særlig blomkål, poteter og gulrøtter som ble dyrket her. Forpakteren hadde også gjerne hest og hjalp til med tømmerhogst i vinterhalvåret.

60-årsjubilant
Dagens vertskap lover at jubileet blir markert, men satser på å gjøre det på behørig vis etter at en hektisk vinter- og vårsesong er over. Så stamgjester og andre gode kunder på Sandbakken kan se fram til «noe» som skjer i anledning jubileet utpå høsten!

SE OGSÅ ANDRE BLOGGINNLEGG OM SANDBAKKEN:
Familien Bongard på Sandbakken (21.11.18)
Skoleveien for markabarna (del 2) (30.08.18)

Se også andre blogginnlegg om Markastuer:
VANGEN: Kjendiskatta «Kjekken» på Vangen >HER
RUSTADSAGA: Solan Gundersen på Rustadsaga > HER
SETERTJERNSTUA: To tragedier på islagt vann > HER
VANGEN: Åpnet i regnvær for 60 år siden > HER

STIKKORD FOR NESTE UKES BLOGG er «Milslukere før og nå, her og der». Følg med neste torsdag!
(© Even Saugstad/www.østafor.no)

Fakta:
SANDBAKKEN
Beliggenhet: Sør i Oslo kommune, nær grensen mot Ski. Innkjøring (skiltet) fra Enebakkveien sør for Sværsvann.
Eier: Oslo kommune, Bymiljøetaten
Vertskap: Gunn Oftedal og Sebastien Barrault (bildet)
Offentlig kommunikasjon: Buss nr 550 fra Bussterminalen. Nærmeste bussholdeplass er Brokkenhus.
P-plass: 700 meter fra Sandbakken. Skiltet fra Enebakkveien
Byggeår, kaféen: 1959
Opprinnelig byggeår: Ca 1850
Åpningstider: Onsdag, torsdag: 11 – 16 (kun ved skiføre), fredag: 11 – 16, lørdag og søndag 10 – 16
Internett: www.sandbakken-sportsstue.no
Facebook: www.facebook.com/sandbakkensportsstue

Avstander:
Fra Rustadsaga ca 8,5 km
Fra Skullerudstua ca 7,5 km
Fra Grønmo ca 6 km
Fra Krokhol ca 3,5 km
Fra Vangen ca 8,5 km

KILDER:
– Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag, Even Saugstad, 2012
– «Sandbakken, 50 år med vafler og kakao», Even Saugstad, 2009
– Arbeiderbladet 22.11.1957
– Arbeiderbladet 22.01.1959
– Aftenposten 19.02.1959
– Bildet øverst er hentet fra Østensjø Lokalhistoriske bildebase og er tatt av Tor Belstad. Sandbakken 1960.

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

1 thought on “60 år: Sandbakken markastue”

  1. Åse Julsvik sier:
    22. februar 2019, kl. 09:51

    Gratulerer med 60 år i Østmarka. Tror jeg tok min første skitur til Sandbakken fra Prinsdal over Sværsvann og Setervann i 1963. Nå besøker jeg stua stort sett til fots hele året. Lykke til videre med den koselige stua og vennlig betjening. Det er alltid godt å komme fram til nybakte kaker og fyr i peisen.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 156: Død manns ski (om mystikk og overtro i Østmarka)

Nr. 155: Østmarka og andre verdenskrig (samling av linker til tidligere bloggartikler om krigen)

Nr. 154: Gjenhør med Østmarka (om podkaster og NRK-program med Østmarka som tema)

Nr. 153: Hytta ved Lauvtjern

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme