BLOGG NR 101: Det å leve av og i marka var nok en drøm for mang en unggutt på 1950- og 1960-tallet. Og sikkert både før og etter også. Og sikkert også en og annen jente.
Ønsket om å leve av det naturen hadde å gi kunne virke som en forlokkende kontrast og et spennende alternativ til skolebenken og ni-til-fire-jobb. Og i tillegg kanskje bo i en selvreist koie langt fra folk, ikke ulikt det flere av marka-eneboerne gjorde. > Det var tema i blogg nr. 8
Noen realiserte også deler av drømmen ved å bygge seg hytte på steder skogvokteren forhåpentligvis ikke fant fram. Hytter som kunne være base for kameratgjengen som dro på fisketur i helgene, eller bare et sted å stikke seg vekk. Slike hytter ble det mange av i Østmarka, særlig på 1960-tallet. > Det var tema i blogg nr. 55
Jeg har aldri hatt stor interesse for jakt og fiske. Ikke har jeg vært så komfortabel med å bygge ulovlige koier heller (selv om jeg har et lite svin på skogen akkurat der, se blogg nr. 56). Men jeg har likevel levd av Østmarka de siste 20 årene! Som forfatter, foredragsholder og markastuevert.
I 2000 kom førsteutgaven av «Østmarka fra A til Å» som jeg hadde samlet stoff til i en årrekke og ga ut på eget forlag. Boka dekket tydeligvis et savn i markedet, og nå har over 14.000 Østmarkavandrere boka i sin bokhylle. Nye bøker relatert til marka kom etter hvert; Hilsen fra Oslomarka, Mystikk og overtro i Oslomarka, Sarabråten – godset i skogen, Sandbakken 50 år.
I 2004 overtok samboer Irene Asphaug og jeg driften av den koseligste stua i Østmarka; Sandbakken. Det ble 11 flotte år hvor vi fikk bo og jobbe blant mengder av trivelige markabrukere – mange av dere som leser dette var sikkert blant de som stakk innom det røde huset i skogen for en bolle og en prat.
I tillegg til å drifte en markstue og skrive Østmarkabøker, var det flott å kunne holde foredrag ute hos foreninger og inne på Sandbakken. Guidete turer er og var også med på å fylle kalenderen og lommeboka. Mens vi var på Sandbakken fikk vi ofte spørsmålet om det gikk an å leve av å drive en slik stue. Jeg svarte gjerne med et sitat fra Morten Skogmus i Hakkebakkeskogen som måtte svare på om det gikk an å leve av å sitte og spille gitar: «Man kan kanskje ikke leve av det, men man kan ikke dø av det heller»!
Denne bloggen er også en del av det å leve av og for Østmarka. Håper du har hatt og får noen gode lesestunder!
Bildet øverst i bloggen er fra ca 1966 og viser undertegnede sammen med søster Marianne.
Teksten i dette blogginnlegget ble også brukt som forord i boka «50 historier fra Østmarka».
Gikk du glipp av blogg nr 99, blog om blogg? Les den >HER
Gikk du glipp av blogg nr 100, Lyden av Østmarka? Les den >HER
