«Bongard-rosen koser seg i novembersolen» kunne Sandbakken Sportsstue skrive på sin Facebookside i fjor. Bongard var første familie som drev Sandbakken, kunne dagens vertskap videre forklare. Men hvem var familien Bongard? Og hvorfor en rose i solveggen på stua?

Vi som har gått forbi plassen nedenfor Rustadsaga det siste året, har opplevd en skikkelig do-kø. Og jeg snakker ikke om folk i kø for å komme seg på do, men doer i kø for å bli satt ut i marka.

Far og sønn Heftye, begge med fornavn Thomas, er kjente personer med tilknytning til Sarabråten. Mindre kjent er Thomas Heftye juniors storebror; Johannes Heftye. Han var fjellklatrer. Og drapsmann.

I disse dager blir den gamle 50-lappen avløst av en ny seddel. Den gamle hadde motiv fra Nøklevann!

I forrige blogg presenterte jeg noen av de små, enkle trykksakene med stoff fra blant annet Østmarka, som kom ut for 60 – 70 år siden, eller kanskje mer. Her følger flere presentasjoner av gamle bøker – og noen nye.

«Først og fremst må de som stiller strenge litterære krav, ikke kaste bort tid. Gamle damer vil heller ikke finne stort av interesse i disse små fortellingene fra jakten og livet i skog og mark.» Dette skrev forfatteren Carl Aubert i forordet til sin bok «Fra fjell og skog og elv» som kom ut i…

Bjørnar Hansen var en legende for den som ferdes i sørlige del av Østmarka, i Rausjømarka. Den gamle skogsarbeideren døde 23. august, 91 år gammel.

I sommer traff jeg en kar med sykkel ved sørenden av Mosjøen. Han lurte på om det var langt igjen til Kjerringhøgda. På spørsmålet om han hadde kart, svarte han med å fiske opp en mobiltelefon med noe dårlig dekning og viste fram et google-kart han forsøkte å sykle etter.

Nesten oftere enn eieren selv, Thomas Heftye, var kammerherre Jens Gran å se på bildene i de mange fotoalbumene fra Sarabråten. Men hva gjorde egentlig en Kammerherre, bortsett fra å omgås gode venner i selskapelig lag?