Det som skulle bli 1. Kristiania speidertropp ble startet på en tur i Hauktjern-området i 1910. 45 år etter ble minnesmerket over speidersaken og stifteren Christian Dons reist.
Våren 1955 ble Donsbautaen – eller Speiderstøtta som den også blir kalt – reist tett ved blåmerket sti nær Hauktjern øst for Sarabråten.
Idéen om et minnesmerke reist på stedet hvor Christian Dons hadde vært på tur med guttene som skulle bli landets første speidertropp, kom tidlig. Og det kom fra lokalt hold. Allerede i 1936, i forbindelse med organisasjonens 25-årsjubileum, foreslo Knut Rantrud i 2. Bryn speidertropp at et minnesmerke skulle reises, og han tok kontaktet med Aker kommune om saken. I oktober 1937 fikk brynspeiderne klarsignal fra kommunen; Formannskapet hadde godkjent planene og ga tillatelse til å reise en bauta ved Hauktjern.
Initiativtakerne var nå opptatt av at minnesmerket skulle settes opp på helt riktig sted – på det stedet Dons hadde stiftet Norsk Speidergutt-Forbund drøyt 25 år tidligere. Den fortsatt aktive speidersjefen ble kontaktet, og han forklarte Rantrud hvor stiftelsen hadde funnet sted (se faksimile av brev).
Men innen lederne i 2. Bryn fikk satt planene ut i livet, hadde krigen startet med forbud mot speiderarbeidet. Etter krigen skulle det fortsatt ta noen år før arbeidet med minnesmerket ble tatt opp igjen, denne gangen fra sentralt hold.
Den første turen
Grosserer Christian Dons (1886 – 1953) forteller i heftet «1. Oslo speidertropp gjennom 40 år»:
«Det var 6 – 8 gutter av oss som var på tur i Østmarka den 23. mai 1910. Da vi holdt rast oppe ved Haukåsen, øst for Sarabråten, dukket den tanken opp at vi skulle danne vår egen speidertropp». Dons var da nettopp kommet hjem fra et lengre opphold i England hvor han hadde sett hvordan speiderarbeidet ble drevet der.
Året etter hadde Dons fått kontakt med lærer og prest Hans Møller Gasmann og de stiftet Norsk Speidergutt-Forbund (nå Norges speiderforbund). Dons ble forbundets første sjef og hadde dette vervet til 1920. I 1950 hadde bevegelsen vokst til 25.000 medlemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Donsbautaen reises
Bautaen er laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud og utformet som speidernes symbol, en fransk lilje, i granitt. Bronseplata er laget av Håkon Heggeland og har innskriften: «Til minne om Norges første speidersjef Chr. Dons som på dette sted stiftet 1. Kristiania speidertropp 23. mai 1910.» Sokkelen på minnesmerket er bygd opp av steiner fra lokale speidergrupper over hele landet, med gruppenes navn hogget inn. Odd Hopp fra Oppsal var på den tiden generalsekretær i Norsk Speidergutt-Forbund. Han kunne fortelle at stasjonsmesteren på Bryn togstasjon (det var den gang slikt fantes!), undret seg stort over alle de tunge pakkene som ble sendt som gods til stasjonen fra alle kanter av landet. Han skjønte etter hvert at det var stein, og undret seg ikke mindre av den grunn. Det var de lokale steinene fra speidergruppene rundt om i landet.
Byggverket er totalt tre meter høyt og veier åtte tonn. Minnesmerket ble kjørt til Sarabråten med lastebil, men de siste bratte 500 meterne måtte det transporteres med håndkraft. De to tyngste delene, sokkelen og liljen, ble dratt opp fjellskråningen ved hjelp av solide vaiere, taljer og et kraftig spillverk, rullende på stokker som måtte flyttes etter hvert. Speiderne sto selv for denne jobben.
Klaus Stenberg som jobbet for kommunen med tømmerhogst og kjøring med hest på 1950-tallet, ble forespurt om ikke han og hesten Svarten kunne bidra med transport av den tunge bautaen. Men hesteeieren måtte medgi at det ble en for stor jobb selv for den sterke arbeidshesten. Stenberg bodde i tømmerhoggerbrakka på Sarabråten sammen med sine to sønner som også jobbet i skogen. Mer om dem i tidligere bloggartikkel HER
Innviet i juni 1955
Til den høytidelige avdukingen 19. juni 1955 hadde over 300 tidligere og fortsatt aktive speidere funnet veien. Dons selv døde to år tidligere og fikk ikke oppleve minnesmerket, men flere av hans etterkommere var tilstede. Daværende speidersjef Birger Brekke sa blant annet i sin tale:
«For 45 år siden rastet en liten flokk gutter i 10 – 11-årsalderen her på Haukåsen sammen med en voksen mann, en grosserer, Chr. Dons, som importerte ikke bare varer til landet, men som hadde med seg fra England et merkelig frø; speiderbevegelsen. Det sådde han her i disse guttesinnene, og straks slo det rot. De ble enige om å starte en speidertropp; 1. Kristiania».
I en artikkel om innvielsen av Donsbautaen i medlemsbladet «Speideren» sto det:
«Det var ved Haukåsen Chr. Dons tok med seg de guttene som skulle bli med i Norges første speidertropp. Der oppe var det Kristianiaguttene for første gang møtte en mann som forsto guttenes trang til eventyrlig friluftsliv i skau og mark og deres søken etter noe verdifullt i livet. Det var derfor naturlig at Haukåsen ble valgt til plass for den bauta Norsk Speidergutt-Forbund ville reise for å hedre sin første speidersjef.»
Donsaften for speiderlederne
Gjennom flere tiår, fra tidlig på 1960-tallet til omkring 2020 ble det arrangert en samling for ledere og rovere hver høst ved Donsbautaen. Samlingen ble holdt ved fullmåne i oktober og startet med en høytidelig seremoni ved selve bautaen før deltakerne samlet seg i ruinene ved Sarabråten. Det var Østmarka krets som sto bak arrangementet, og da de tre Oslokretsene ble slått sammen til én, ble arrangementet holdt flere år i regi av det som da ble kalt Oslospeiderne.
Bildet øverst i bloggen: Foto fra boka «Femti år for norske gutter», 1961
Tidligere blogger relatert til speideraktiviteter
– To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986). >HER
– Juleotte i skogen (om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag) >HER
– Ikke gjør som mora di sier! Bomber og uvær – og en genser som ikke vil på. Speideraktiviteter kan innebære så mangt. >HER
– Elgbo ved Lauvtjern – > HER
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Les grøsseren DØD MANNS SKI >HER
KILDER:
Sarabråten, godset i skogen. Frie Fuglers Forlag 2016 >MER OM BOKA HER
Bladet Speideren, NSF, september 1965
1. Oslo speidertropp gjennom 40 år, 1950
Femti år for norske gutter, NSF, 1961
Muntlige: Ole Stenberg og Svein Holmby
