Hytta ved Lauvtjern

På en gresslette ved nordenden av vakre Lauvtjern, ligger det som vel må sies å være en av Østmarkas hytteperler. Den kunne vært en klubbhytte for Vålerengens IF, men er i privat eie.

– Her har jeg vært siden jeg satt i bæremeis på fars rygg, forteller Østmarkaentusiast Per Strande og viser fram fotoalbum med seg selv som treåring i hytteveggen i 1950. Sammen med tre andre familier er han medeier i den flott beliggende tømmerhytta.

Hytta, som gjerne blir kalt Lauvseter, ble vurdert kjøpt av Vålerengens Idrettsforening som klubbhytte på 1930-tallet. Kjøpet gikk ikke gjennom i foreningens styre og generalforsamling, blant annet av økonomiske grunner. Det endte med at sju ildsjeler i Vålerenga dannet hyttelaget «Orion» og kjøpte hytta som et privat prosjekt i 1932. En av dem var Pers far. Etter hvert solgte noen seg ut, og det er nå fire eierfamilier som gjennom flere generasjoner har brukt hytta flittig.

Vålerengens IF kjøpte imidlertid en hyttetomt lenger sør i Østmarka noen år seinere, men her ble det aldri bygget noen hytte (se tidligere blogg her).

Gammel jakthytte
Før Vålerenga-karene overtok hytta, var det ingeniør Gustav Bugge Piene (1870 – 1948) som eide den. Han var bestyrer på Nittedals Tændstikkfabrik på Grønvoll og kjøpte eiendommen i Østmarka av Nedre Furuset gård. Tomta var på nesten 25 mål, og her fikk han i 1917 satt opp hytta som var tenkt som en jakthytte. Arkitekten som tegnet den var Magnus Poulsson (1881 – 1958) som var svoger til Piene. Han var en meget anerkjent arkitekt, og hadde blant annet tegnet Bærums og Oslos rådhus og også Haslumseter kapell i Bærumsmarka og Toresplassen på Krokskogen. Poulsson var opptatt av norsk byggetradisjon og særlig treverk som byggemateriale.

Aktive hytteeiere
Selv om dette ikke ble en VIF-hytte, var hytteeierne og hytteeiernes venner kraftig knyttet til idrettsforeningen. De brukte området rundt hytta flittig sammen med venner i VIF til treningssamlinger og konkurranser i både skihopp, slalåm, langrenn, terrengløp og orientering. Kanskje også det islagte Lauvtjern fristet til en hockeykamp vinterstid? En liten fotballbane ble også anlagt ved hytta. Dette var en tid da Vålerengens Idrettsforening var en allsidig klubb, og de røde og blå VIF-genserne var å se ved Lauvtjern både sommer og vinter.

Under annen verdenskrig, da organisert idrett var forbudt, hadde VIF hemmelige styremøter i hytta.

Fullt hus!
Per Strande minnes fantastiske turer til hytta. Familien bodde på Galgeberg og turen startet med buss til Trosterud hvor de gikk av ved Dr. Dedichens klinikk. Så gikk de opp mot Lutvann og måtte ta turen rundt militærleiren. Seinere fikk de kontakt med noe av befalet i leiren og fikk passerseddel og nøkkel til porten i gjerdet mot Lutvann slik at turen ble kortet ned betraktelig.

Fortsatt betegner Per steder ved hytta med navn familien satte på dem:
            – Det var Bjarnedalen, en dal med litt slakere skiløype enn den vi pleide å ta hjem fra hytta, en dal som far foretrakk, forteller han og legger til at en bakke nærmere hytte fikk navnet Ingridbakken etter et sted hvor moren brakk staven.

Å være medeier i en slik hytte for en familie fra Vålerenga var både eksklusivt og eksotisk. Hytta var flittig brukt gjerne av alle de fire eierfamiliene samtidig. Med fire familier, 16 personer, samtidig i den forholdsvis trange hytta, kunne det bli folksomt og ikke alltid like lett å sove i et kor av snorking og kikhoste, kan Per fortelle.

Hytta består av kun to rom og hems; det er stue og kjøkken med to dobbeltsenger. På hemsen er det tre senger. Strøm er det selvfølgelig ikke i hytta og oppvarming skjer med en vedkomfyr på kjøkkenet og ovn og peis i stua. Dagens eiere kan bekrefte at det er en tung jobb å få varmen i tømmerhytta på vinterstid med mye fuktighet i veggene. Men ved til ovner og peis finnes i skogen rett utenfor døra!

Særlig i påsken var det tradisjon for at alle skulle opp til hytta. Noen av fedrene dro gjerne opp mat og utstyr på forhånd med skikjelke. Det ble tre bratte kilometer fra militærleiren ved Lutvann. Også 17. mai var det en årlig foreteelse å dra på hyttetur til Lauvtjern. Tredje søndag i advent var det tradisjon blant eier-familiene å ta turen til skogs for å hente juletre fra egen tomt – en tradisjon de stadig holder fast ved.

Bading og skiturer
Sommertid var det bading i Lauvtjern og fotball på den lille banen ved hytta. Om vinteren var hoppbakken rett nord for hytta mye brukt. Hoppbakken kalte de for Billekollen, og dagens eiere kan fortelle at ungdommene i familiene ofte var ute på ski allerede før frokost; da var de sikret best føre og unngikk gjennomslag i snøen i den vårvarme sørhellinga.

Av andre sportslige utskeielser kan Per Strande fortelle følgende historie: «Den kjente norske sleggekasteren Sverre Strandli, OL- og VM-medaljør på 50-tallet, veddet med en av hytteeierne, Einar Øiseth, om hvor langt Einar klarte å kaste. I mangel av slegge pakket han en kule inn i en tom fiskebollboks og festet et håndtak via en ståltråd. Ved første kast røk festet og kula kom susende rett over hodet til en tilskuer. Ingen skadet, bare skremt.» Også andre idrettsprofiler, som Knut «Kuppern» Johansen og Ole Reistad, var innom hytta.

Hytteeierne var også ofte på besøk opp i branntårnet som sto på Haukåsen fram til 1964, da det ble erstattet av dagens radarkuppel. Hans Sørlie, som gikk under navnet Vesle-Sørli’en, var gjerne brannvakt i tårnet. Med brannvaktas kikkert kunne de besøkende konstatere at de kunne lese navnene på amerikabåtene i Oslofjorden!

Også folket i militærleiren ved Lutvann ble hytteeierne kjent med. En gang fikk de skyss med en Willys-jeep fra leiren og et stykke opp i lia mot hytta.

Fristed under krigen
Under krigen var hytteeierne engstelige for at hytta skulle beslaglegges av høyere tyske offiserer, slik de hadde gjort med Ulvenseter litt lenger sør i marka. Men det skjedde heldigvis ikke.

Under panikkdagen 10. april 1940, da horder av Oslofolk flyktet ut av byen av frykt for at hovedstaden skulle bombes, valgte hytteeierne å trekke opp til sin lille rolige oase i Østmarka.

Generasjonsskifte
Utover 70-tallet var det generasjonsskifte på hytta og den var i perioder mindre brukt. Dessverre var hytta også utsatt for et og annet innbrudd, tross i det hjemmelagde skiltet med teksten «Selvskudd utlagt. Oslo politi.» Innbrudd er det heldigvis mange år siden de sist var plaget av. Hytta er fortsatt i mye bruk selv om eierne må konstatere at hyppigheten av overnattingsturer har gått ned til fordel for dagsturer. Juletrehenting og dugnad er imidlertid årlige tradisjoner de fire eierfamiliene har holdt fast ved.

Hytta står på en 24,5 mål stor selveiet tomt, så noen naboer annet enn speiderhytta som allerede ligger på toppen bak hytta er det ikke noen fare for at kommer. Nybygging hadde uansett vært uaktuelt i området. Eierne valgte nå i 2025 å la tomta inngå som frivillig vern i det vernede friluftslivsområdet som ligger langs deler av den nye Østmarka nasjonalpark. På den måten har de fått befestet hva slags perle de her er i besittelse av.

Per og de andre medeierne er storfornøyd med å kunne eie en slik hytte som er så nære men samtidig så øde. «Utenfor folkeskikken og utenfor allfarvei» står det i ett av albumene hvor bilder og minner fra hytta er samlet.

Samtlige bilder som ikke er merket med noe annet er lånt ut av Per Strande.
OBS: Flere bilder nederst i bloggen!

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Tidligere blogginnlegg med ca samme tema:
VIF-tomta ved Tonevann >HER
Livet i et branntårn >HER
Nærmere deg min Gud (om gudstjenester på topper, bl. a. Haukåsen) >HER

Gikk du glipp av forrige blogg-artikkel?
Den handet om Østmarkaforfatteren Ragnhild Jølsen som i år har 150-årsjubileum. Se >HER

Neste bloggartikkel
handler om «gjenhør med Østmarka» – her presenterer jeg en oversikt over radioprogram og podcaster som omhandler Østmarkas herligheter. Følg med!

FAKTA
Lauvtjern:
Vannet er det høyest beliggende vannet i Oslo kommunes del av Østmarka. I 1953 sto Lauvtjern på lista over mulige steder å anlegge nytt serveringssted i Oslo kommunes del av Østmarka. Dette var blant de få områdene i marka som ikke lå i nedslagsfeltet til drikkevannene Elvåga og Nøklevann. Planen ble aldri videreført. Lauvtjern har utløp via Svartputt i bekken nordover fra Elvåga. Tjernet får tilsig fra myrene nord for vannet.

FAKTA
Speiderhyttene
KFUM-hytta: (Bildet til høyre over) Hytta på åsen skrått bak Lauvseter tilhører Bryn KFUM. Speiderhytta lå tidligere nær plassen Dalbak ved Elvåga men ble flyttet til Lauvtjern i 1948 etter at Elvåga var blitt drikkevannskilde for byen. Vinteren 1950 brant den da nyoppsatte hytta ned, men ble raskt bygd opp igjen slik den er i dag.
Ulvenseter: (Bildet til venstre over) Sør for Lauvtjern, nærmere det tidligere branntårnet (radaren), ligger speiderhytta Ulvenseter. Allerede i 1916 ble forløperen til speiderhytta bygget. Under krigen ble hytta beslaglagt av tyske offiserer som brukte den som jakthytte. 1. Bryn speidergruppe overtok bruken av den da forfalne hytta på 1950-tallet. Den ble dessverre påtent og brant ned høsten 1971. Hytta ble gjenreist i 1973 litt lenger øst enn den opprinnelige. Speiderhytta kalles Ulvenseter, selv om verken beliggenheten eller selve hytta har noe med den gamle setra som lå i området å gjøre. Hytta står på en 50 mål stor tidligere privateid tomt som ble skilt ut fra Ellingsrud gård. Nå er Oslo kommune eiere, og det er stadig Brynspeiderne som disponerer hytta. Tomta rundt er innlemmet i det vernede friluftslivsområdet som går vest og nord for nasjonalparken.