28. mars i år er det 150 år siden forfatteren Ragnhild Jølsen ble født. Hun bodde store deler av sitt korte liv på Eikeberg sør i Østmarka og hentet mye inspirasjon i den nære skogen.
Ragnhild Jølsen (1875 – 1908) skrev fem romaner, men tross i liten produksjon og kort liv satte hun spor etter seg i litterære kretser. I all sin diktning hentet hun inspirasjon fra natur, sagn og tradisjon i Enebakk og Østmarka. Hun ble i sin samtid regnet som både rebell og foregangskvinne.
«Det er det vanskelige kvinnelivet og den konfliktfylte kjærligheten som preger bøkene. Selv om hun ikke talte kvinnesak slik samtida forsto det, og frigjøringsprosessen mest ses i individuelt perspektiv, former bøkene en protest – mot småborgerlige normer, dogmatisk religion, usann og seksualfiendtlig oppdragelse og mannsverdenen.» Dette skriver Astrid Lorenz i etterordet på nyutgivelsen av Jølsens roman Rikka Gan.
Dikterhytte ved Forfoten
Ragnhild Jølsen var født og vokste opp på Eikeberg gård i Enebakk, sør i Østmarka. Hun var datter av industripioneren Holm Jølsen, og i novellesamlinge «Brukshistorier» var hun inspirert av livet på gården og aktivitetene i det lille industrisamfunnet sør i Østmarka i gammel tid.
Østmarkanaturen betød utvilsomt mye for Ragnhild og hennes dikterskap. Overnaturlige krefter, mystikk knyttet til skogen og personer som brukte urter og skogens planter for å kurere sykdommer var temaer som gjentok seg i hennes bøker.
Ved Forfoten, fem kilometer nordvest for gården, lå en jakthytte som Ragnhild brukte som skrivestue. Den romslige tømmerhytta tilhørte Eikeberg og ble kalt for Bjønnehytta. Den hadde to etasjer, sengeplass til 13 og lå idyllisk til sørøst for vannet. Jølsen kunne bo her inne i opp til 14 dager i strekk når hun trengte ro til å skrive. En stor del av romanen «Hollases Krønike» ble til her inne.
Kari Christensen skriver i sin biografi over Ragnhild Jølsen, «Portrett på mørk treplate» (1989): «I januar 1906 søkte hun tilflukt i ei hytte langt inne i skogen, ved Forfoten. Der kunne hun sitte uforstyrret og skrive, der kunne hun le og gråte om hverandre alt etter hvordan det gikk med menneskene i den boken som fikk navnet Hollases Krønike.»
Hytta ble tatt ned og solgt omkring 1912 – 1915, men rester etter grunnmuren er fortsatt lett å se.
Industripioneren Holm Jølsen
Børterelva (Igna) som går fra Børtervann ned gjennom Eikebergdalen, har siden 1500-tallet drevet en rekke møller og sagbruk. Dalen hadde en rik industriaktivitet under ledelse av den driftige Holm Jølsen (1833 – 1906). På 1860-tallet startet han produksjon av treolje som blant annet kunne brukes i lamper, ved destillering av tjære. Denne oljen ble imidlertid raskt utkonkurrert av parafin som var langt billigere å produsere. Industripioneren ga seg ikke, og i 1866 startet han Jølsens Tændstikkfabrikk, en virksomhet som på tross av flere branner vokste til å bli en av landets største. Det var egen skole, butikk og lege knyttet til det lille industrisamfunnet, og på det meste var det hele 300 ansatte ved fabrikken. I 1886 gikk Jølsens Tændstikkfabrikk inn i Bryn Tændstikkfabrik og driften i Eikebergdalen ble lagt ned. Jølsen startet nå cellulosefabrikk, men i likhet med fyrstikkfabrikken var den også utsatt for brann, og Holm Jølsens mangslungne industrieventyr endte i konkurs.
To generasjoner før Holm Jølsen regjerte på Eikeberg, var det Holm Hansen som drev gården. Han var en kjent bjørnejeger og skal ha skutt hele 36 bjørner i sin periode på Eikeberg, som strakk seg fram til 1830. Det var ikke tilfeldig at barnebarnet valgte nettopp bjørnen som motiv på sine lokalproduserte fyrstikker.
Til Kristiania – og til Roma
Etter konkursen brøt familien opp fra den tradisjonsrike gården som hadde tilhørt slekta siden 1634, og flyttet til Kristiania. Dette var tungt for den da 14 år gamle Ragnhild. I hovedstaden gikk hun på Hartvig Nissens skole, og i tillegg tok hun timer i skulptur. I Kristiania ble hun en del av bohemmiljøet og ble oppfattet som en frisinnet og frittalende kvinne.
Familien flyttet tilbake til Enebakk i 1896 og etter å ha bodd på Eikeberg noen år, bosatte seg i den tidligere ingeniørboligen, Solbakken, som hadde tilhørt farens fabrikk. Ragnhild syntes det var tungt å se slektsgården i forfall og det var da hun begynte å samle historisk materiale fra sine foreldre som skulle ende opp i hennes forfatterskap. Hennes første roman, Ve’s mor, kom ut i 1903 like før moren døde. Faren gikk bort i 1906.
Etter å ha mottatt et legat, reiste hun til Roma i november 1906. Ragnhild Jølsen var ung, vakker, begavet og stiftet tidlig kjennskap med bohemlivet i Kristiania og sikkert også i Roma. Hun hadde en rekke elskere og det fortelles også om et forhold til den 16 år eldre Knut Hamsund.
Forfatterskapet
«Solen steg, og solen sank over den grå gård med den vanskjøttede jord, hvor gresset grodde på gjødseldyngene som engang for år tilbake var kjørt ut, men aldri spredd. Og de glinsende brune hester, som ikke duet til å trekke. Og den meterhøye tistel, og humlen, som værslitt klenget seg om husveggene, hvorfra vinduene myste som en gammel peppersvenns sure øyne.» Sitatet er fra Ve’s mor, Jølsens første bok. Og inspirasjonen var ganske sikkert hentet fra Eikeberg. Eller nabogården Børter. Også i neste bok, Rikka Gan, antar mange at inspirasjon er hentet fra konkrete steder i hennes nærhet: Gan sjø kan være Børtervann. Og Gan gård er Børter gård. Og hovedpersonen som roper ut fra en bergknaus og sang i trass mot stormen:
«Hålå – jeg bryr meg hverken om Gud eller Fan
for jeg er Rikka Torsen på G-a-n.»
er kanskje Ragnhild selv.
Best kjent i ettertid er hennes Brukshistorier med fortellinger fra miljøet rundt fyrstikkfabrikken. De har oppnådd en posisjon i det som gjerne oppfattes som norsk nasjonallitteratur. Ragnhild Jølsen har her portrettert sin far i skikkelsen «Helle Holm».
Etter utenlandsopphold vendte Jølsen tilbake til Enebakk i juli 1907. Hun døde i januar 1908, knapt 33 år gammel. Kanskje fikk hun i seg for mye av sovepulveret Kloral som var i bruk på den tid. Det kan også tenkes at hun led av en alvorlig svekkelse. Hun bodde sammen med to eldre søstre da hun døde. Ragnhild Jølsen er begravet mellom sine foreldre ved Enebakk kirke.
Minnestein og veinavn
I 1938 ble det reist en minnestein med et bronserelieff av Ragnhild Jølsen ved brua og alléen opp til Eikeberg. Det var Romerike Ungdomsforbund som fikk satt opp steinen. Steinen er 4,5 meter høy og relieffet er utført av billedhugger Trygve Dammen.
I forbindelse med Jølsen-jubileet i 2008 ble veien som går nær der forfatteren bodde sine siste år omdøpt til Ragnhild Jølsens vei. Men allerede i 1962 ble Ragnhild Jølsen hedret med veinavn i Rælingen. I det da nye boligfeltet på Løvenstad fikk en av veiene hennes navn. I dette området hadde hun sine forfedre.
Den første biografien over hennes liv kom allerede året etter hennes død. Antonie Tiberg skrev Ragnhild Jølsen i liv og digning. Flere biografier har beskrevet den særegne forfatterens liv; Øivind Ribsskog: Ragnhild Jølsens saga (1976), Kari Christensen: Portrett på mørk treplate (1989), Helge Nordahl: Tre kyss for den ensomme fugl (1991), Håkon Tysdal: Fra Ign til Fontana di Trevi – en reise gjennom Ragnhild Jølsens siste leveår (2008) og Arnhild Skre: La meg bli som leoparden (2009). Inspirert av industripioner Holm Jølsen og forfatter Ragnhild Jølsens liv og verk, skrev Jens Bjørneboe den halvdokumentariske romanen Drømmen og hjulet (1964).
Ikke nok med det: Den lokale rockegruppa Moys fra Enebakk har satt musikk til Ragnhild Jølsens tekster på CD-en Måneskinn og tåke (2009) (ligger på Spotify) . Frontfigur, komponist og vokalist i gruppa er Henning Bergersen. Han var en periode leder for Enebakk historielag.
BOKUTGIVELSER:
Ve’s mor (1903)
Rikka Gan (1904)
Fernanda Mona (1905)
Hollases Krønike (1906)
Brukshistorier (1907)
Efterlatte arbeider (1908)
Lokale aktiviteter
Enebakk kommune har flere arrangementer i forbindelse med årets Jølsen-jubileum. Blant annet er det flere foredrag i biblioteket og tegnekonkurranse for skolebarna.
Sjekk ut HER
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
Antonie Tiberg: Ragnhild Jølsen i liv og digning (1909)
Rika Gan, etterord av Astrid Lorenz
Nytt fra Østmarka nr 4/2008 (artikkel av Cathrine Søberg)
Wikipedia
Hovedbildet øverst i bloggen: Ragnhild Jølsen, ca 1900. Foto: Kongrud Lier/Enebakk historielags bildebase
Tidligere blogginnlegg med noe av samme tema:
Østmarkakjendiser gir navn til gater og veier >HER
Eksterne linker:
Enebakk-gruppa Moys synger tekster av Ragnhild Jølsen, samlet på plata «Måneskinn og tåke». Her (youtube) forteller de om tilblivelsen av plata. >HER
Forrige blogginnlegg
Handlet om øde steder i Østmarka. Sjekk ut HER
Neste blogginnlegg
Da tar vi turen til Lauvtjern og hører historien til den privateide hytta som ligger der inne.
