Rustadsaga: Sissel & co takker for seg

I 108 år har det vært servering på Rustadsaga. I 31 av dem er det Sissel som har stått bak disken. Fra nyttår blir det nytt vertskap på Østmarkas eldste markastue. 

– Full disk. Godt utvalg. Stabile åpningstider. Dette er Sissels oppskrift på god markastuedrift og anbefalingen hun gjerne gir videre til de som skal overta stafettpinnen 1. januar 2025. Og hun vet hva hun snakker om; helt fra 1993 er det Sissel som har drevet Rustadsaga. Hun flyttet inn sammen med daværende ektemann Ole og sønnen Emil på tre år, og ventet nummer to, Harald. De siste årene er det ektemannen Pål og eldstesønnen Emil sammen med hans samboer Marte som har vært sentrale i driften. Emil og Marte er begge kokkeutdannet med bakgrunn og læretid på Østmarkssetra. 
– Pluss noen veldig flinke ekstrahjelpere, legger Sissel til og kan ikke få fullrost nok ungdommen fra nærområdet som stiller opp i ferier og helger. 

Markastuedrift i blodet
Sissel med etternavn Ullevålseter har røtter i marka, så at hun har vært å finne på storstua i Østmarka en årrekke, er ikke overraskende. Foreldre og besteforeldre har drevet Ullevålseter i Nordmarka helt siden 1927. Da flyttet besteforeldrene Emma og Paul Pettersen til stedet. Nå er det broren Otto sammen med kona Birgitte som driver stua. (Og for de som lurer; den siste av søsknene i flokken er motorsykkelkjører Pål Anders Ullevålseter!). 

Her vokste Sissel opp blant turfolkkunder og kaffekopper. Hun fikk stuedriften så og si inn med morsmelka og utdannet seg som kokk og hadde fartstid på blant annet Hotell Continental i Oslo og på Hilton Hotel i Salt Lake City i USA. Men før hun kom så langt, bidro hun på kjøkkenet hjemme på Ullevålseter. På den tida var det vafler som gjaldt på markastuene. Og nesten bare det. Sissel gikk på Nordmarka skole ved Bjørnholt sammen med barna på de andre serveringsstedene og småbrukene i marka. Dattera på Kikutstua var en av hennes klassekamerater. Hun kunne fortelle at Kikut hadde begynt med boller! Unge Sissel ville gjerne prøve det hjemme på Ullevålseter, men både mor og ikke minst bestemor var skeptiske. Vafler, smultringer og julekake hadde holdt så langt. Men bollene slo an på Ullevålseter som det hadde gjort på Kikut! Og i dag kan vel ingen tenke seg en markastue uten nettopp gjærbakst av denne sorten. 

Et historisk sted
Søstrene Selma og Ruth Halvorsen og deres foreldre drev Rustadsaga fra starten i 1916. Ruth var bak disken helt fram til 1977. Selma fortalte i et intervju at det var rart å se de små barna som kom i barnevogn eller bæremeis innom stua bli voksne og få sine egne barn i løpet av de mange årene de drev serveringsstedet. Det samme har Sissel opplevd. Barna som var med sine foreldre på tur på 1990-tallet, kunne Sissel følge opp gjennom årene til de fikk egne barn og fortsatte tradisjonen med skogsturer og besøk på den lokale markastua. Også jobbene som hjelpere på kjøkkenet har gått i arv i generasjoner; noen av de som står i oppvasken og rydder av bordene i dag, har foreldre som hadde samme jobb for 25 år siden, kan Sissel fortelle. 

– Vi har hatt mengder av stamgjester opp gjennom årene, forteller Sissel og legger til med et smil: – Om vi ikke kjenner navnene på alle, vet vi matvanene deres og kan finne fram ønsket vare lenge før de når disken. 

Bolleland
De som trodde at det var Espa ved Mjøsa som var bollespisernes Mekka tar selvfølgelig helt feil. Kanelboller og skoleboller har blitt Rustadsagas varemerke. Over tusen boller kan selges på en god dag, og alle bollene har vært innom Sissel eller noen av de andres hender og storkjøkkenets ovn – alt er hjemmebakt, selvfølgelig. Bollene var nok en av grunnene til at Aftenpostens lesere i 2022 kåret Rustadsaga til «Byens beste markastue». Noen måneder etter ble vertskapet også tildelt prisen «Oslos hverdagshelter» av ordfører Marianne Borgen.

– Det er mye jobb å drive en slik stue, grytidlig opp om morgenen og ofte også seine kvelder, forteller Sissel. – Så er det også veldig hyggelig å se at folk trives på stua, koser seg med maten og kommer igjen og igjen, legger hun til. Og det er nettopp det hun kommer til å savne – det å bety noe for andre. Og alle stamgjestene som nesten har blitt personlige venner på disse årene. 

Også det å bo med husdyr rundt seg, er noe hun har satt pris på og vil savne. Det har hun vokst opp med på Ullevålseter og også på Rustadsaga har de hatt dyr. Geitene har vært veldig populære og de har også hatt høner og gris – litt for nytte og mest for glede for gjestene.

Noe hun ikke kommer til å savne er imidlertid alt administrasjonsarbeidet. Det har blitt mye mer utfylling av skjemaer og kontroll fra ulike myndigheter. El-tilsyn, arbeidstilsyn, skjemaer for dyrehold, mattilsynet, HMS, papirer i forbindelse med ansatte, internkontroll, regnskap, moms……

Lokalkafé
Med bare noen få hundre meter fra parkeringsplass og også veldig nær Bogerud T-bane, er markastua lett tilgjengelig. Her kan alle komme, uansett hvor sporty de er. Brøytet og strødd vei gjør at pensjonister tar turen inn hele året, likeledes hjemmeværende småbarnsforeldre.

Den største forandringen Sissel har opplevd på de årene hun har drevet stua er mengden gjester; folk som bruker marka og kommer innom Rustadsaga har økt hele tiden. Siden 1993 har også markastua vært gjennom flere utbygginger og oppgraderinger. Stua har fått flere sitteplasser og bedre fasiliteter, som blant annet WC for kundene. 

Kundenes ønsker har vært ganske like gjennom de siste 30 årene; litt søtt og litt å bli mett av, boller/vafler og påsmurte rundstykker/bagetter. Noe som ikke finnes i utvalget i dag, men som var en selvfølge på 1990-tallet er sigaretter. Røykesaker var et must på alle serveringssteder den gangen, men er helt utenkelig i dag. Sissel nevner også folks turvaner:
– Da vi startet opp sa folk: Rustadsaga? Der går vi forbi for vi har jo akkurat startet turen, eller så er vi nesten hjemme igjen. Nå er det helt greit å gå en kort tur, vi har blitt et lunchsted. Folk gjør flere ting på en dag. 

Noe annet Sissel trekker fram som positiv, er at flere bruker lørdagene til tur og ikke bare besøk på kjøpesentre og i butikker. Markastuene har også registrert en økt bruk av marka etter pandemien. Mange oppdaget da at de hadde en fantastisk friluftsarena og fritidsaktivitet rett utenfor stuedøra.

Kollegaen i nord
«Det tok 5 år før jeg gikk tur rundt Nøklevann, og 15 år før jeg gikk på ski til Mariholtet. Kristin på Mariholtet holdt på å dette av stolen av synet». Dette fortalte Sissel i et intervju med Bymiljøetaten nå i forbindelse med avslutningen av jobben på Rustadsaga. Noen år etter forlenget hun turen. En søndag etter stengetid, seint i skisesongen, gikk hun og Pål først inn til Mariholtet og fikk der med seg vertskapet Kristin og Jan Erik og de fire fortsatte turen sørover for å hilse på et tredje bestyrerpar på en stue litt lenger sør.
Turen gikk til Sandbakken hvor samboer Irene og jeg drev. Om vi ikke datt av stolene av synet, ble vi ganske paffe av det overraskende og veldig hyggelige besøket. De fire kollegaene hadde med seg både mat og drikke, og kombinert med mat fra disken på Sandbakken ble det en lang og trivelig kveld. Vi utsatte vask av kafégulvet til mandagen til fordel for trivelig prat om alt fra hyggelige gjester (og noen vrange), priser på vafler og triks i bakingen. 
Slik var det – og er det – mellom stuebestyrerne. De er ikke konkurrenter men kollegaer. 

Det nye livet til Pål og Sissel vil være i en romslig blokkleilighet, men stadig med Østmarka innen rekkevidde. Men at det avtroppende bestyrerparet kommer til å bli stamgjester på Rustadsaga tviler hun på. 

(Foto øverst i bloggen er tatt av Steinar Saghaug)

Marte og Jonas, nye bestyrere
Marte Sakariassen (31) og Jonas Zackrisson Torp (34) er de nye bestyrerne på Rustadsaga som tar over ved årsskiftet. Jonas har studert gastronomi i Piemonte, driftet vinbar i Bergen, vært restaurantsjef på Nesodden, samt vært med på oppstarten av Pizzeria Comunale og Waaj taqueria i Oslo. Marte jobber som ungdomsskolelærer, men har i likhet med ektemannen hatt en fot innenfor serveringsbransjen helt siden ungdomsårene. Hun var blant annet på Fløien Folkerestaurant i Bergen.
Paret bor nå på Oppsal, men kommer fra henholdsvis Steinkjer og Bærum. De har datteren Alma på et drøyt år og venter en gutt i februar. 
– Vi kommer til å fortsette med samme konsept som Sissel og Pål har hatt, nemlig å være et lunt og godt sted for Østmarkas turgåere, sier Marte og legger til: – Etter hvert ønsker vi selvfølgelig også å få satt vårt eget preg på Rustadsaga. De ser fram til å ta fatt på jobben og gleder seg til å bo så nære på naturen med muligheter for turer til fots, på ski, i kajakk og på sykkel i årene fremover. Samtidig vet de at det kommer til å bli et hektisk liv på Rustadsaga:
– En stor del av vårt fremtidige liv vil jo naturligvis dreie seg om boller, brød og andre bakervarer, avslutter Marte. 

FAKTA:
Rustadsaga
Huset det nå er servering i, het egentlig Saghøi. Rustadsaga var navnet på Sagbruket som lå like ved og var i drift til 1954. Karl og Emilie Halvorsen flyttet i 1916 inn på Saghøi, som da var nytt. De bodde tidligere på Nord-Skytten. På Saghøi fortsatte Emilie aktiviteten hun hadde startet på Skytten med salg av hjembakst og kaffe til turfolket, i tillegg til å drive småbruket. Mannfolkene på stedet jobbet i skogen, slik de også hadde gjort på Skytten. Døtrene Selma og Ruth drev videre den serveringen som moren hadde startet. Selma døde i 1976 og søsteren drev kaféen fram til året etter, da hun flyttet til plassen Løkka rett overfor Rustadsaga. Ruth døde i 2003. Søstrene hadde opplevd kraftig økning av besøkstallet etter at drabantbyene Bøler, Bogerud, Oppsal og Skullerud ble bygd ut på 1950- og 1960-tallet. Fram til den første serveringsfløyen sto klar i 1959, ble turfolket traktert i privatstua. Nye utvidelser av kapasiteten har skjedd gjennom de siste 70 årene. Elektrisitet kom til stedet i 1936, og innlagt vann fikk de først i 1958. Det var kuer på Saghøi fram til 1961. 
Med en beliggenhet rett ved en av innfallsportene til Østmarka, er dette et viktig vannhull for turfolket. Blåmerket stinett går rett forbi stua. Sykkelturer kan starte her, også for de som foretrekker terrengsykling. Terrengsykkelløypa «Pioneren» starter like ved. Nøklevann gir flotte muligheter til padling, bading og fiske. De siste vintrene har Bymiljøetaten i Oslo kommune høvlet og anlagt skøytebane på isen for de som vil gå langtur på skøyter. Preparerte skiløyper går også rett ved serveringsstedet. 
Rustadsaga eies av Oslo kommune, Bymiljøetaten, som leier den ut til driverne. Kaféen har kapasitet til 90 gjester. Kiosk nede ved veien har de siste årene vært i drift i høysesongen. Se: http://www.rustadsaga.no/

Tidligere blogg-artikler om Rustadsaga og de andre markastuene i Østmarka:
– Solan Gundersen på Rustadsaga >HER
– Vazelina Bilopphøggers på Rustadsaga (Østafor-bloggens julekalender 2024) >HER
– Østmarkskapellet 70 år >HER
– Sandbakken markastue – 60 år: HER
– Familien Bongard på Sandbakken: HER
– Østmarkssetra 95 år >HER
– Vangen 60 år > HER

Gikk du glipp av forrige blogginnlegg; Saboterer turglede >HER