5. september var det 70 år siden første byggetrinn av Østmarkskapellet (bildet) ble innviet. Tre år seinere sto kirkebygget ferdig med rom for gudstjeneste, slik vi kjenner det i dag.
Det var vel så mye ønsket om en markastue, som ønsket om et gudshus som drev fram arbeidet med Østmarkskapellet. Østmarka hadde opp gjennom første halvdel av 1900-tallet «mistet» serveringsstedene Sarabråten, Katisa, Lutdalen, Mariholtet, Skytten og Gullsmeden. Drabantbyene øst i byen var i full utbygging, og Østmarka kunne bare by på Østmarksetra, Rustadsaga (da med navnet Saghøy) og (gamle) Sandbakken som turmål og serveringssteder. Derfor var det jubel da første byggetrinn, en laftet bygning som ble betegnet peisestua, kunne åpnes på åsen øst for Rundvann 5. september 1954.
Trang fødsel
Planene om en markakirke i Østmarka var gammel. De første idéene ble unnfanget allerede i 1938. Da var planen å legge gudshuset til Slettfjell øst for Nøklevann, men planene ble stoppet av frykt for forurensning av Nøklevann som var drikkevannskilde. Både vannverkssjefen, Helserådet, skogstyret og finansrådmannen satte foten ned. Men det førte ikke til at ildsjelene i de lokale menighetsrådene og ungdomsforeningene i Østre Aker ga opp ønsket om et kapell.
I 1941 ble en ny plan lagt fram. Arkitekt Hugo Brustad, som hadde tegnet det første utkaster, var stadig med og plasseringen var nå lagt til vest for Gullsmeden, nær Høyås, slik at bygningen ikke kom i konflikt med nedslagsfeltet til Nøklevann. Kapellet var tenkt på som en kombinasjon av gudshus og serveringsstue. En drøyt fire mål stor tomt var skilt ut og festekontrakt tegnet. På ett av utkastene så arkitekten for seg en veranda over inngangspartiet som presten kunne holde sin preken fra slik at tilhørerne kunne bli ute i Guds frie natur under gudstjenesten. Ved fint vær og stor tilstrømning mente arkitekten og initiativtakerne at dette ville bli en god løsning.
Men nok en gang ble planene forpurret. Elvåga ble drikkevannskilde under krigen så noe nybygg i åsen ned mot vannet ble helt uaktuelt. Nye planer ble lagt og kapellet havnet endelig på åsen mellom Rundvann og Smalvann.
Stor dugnadsinnsats
Materialer var et problem. Det var rasjonering på slikt etter krigen. Penger var et problem. Å bevilge penger til et kirkebygg i et etterkrigsfattig land var ikke prioritert. Vei var et problem. Den tiltenkte kirketomta lå flere kilometer fra nærmeste sivilisasjon, Langbråten overfor Grønmo. Men ildsjeler var det nok av!
Oslo og omegn Turistforening var meget positive til å få et kapell og særlig en markastue i Østmarka. Men de var skeptiske til å anlegge en vei inn til stedet. I medlemsbladet «Til skogs» i 1946 skriver de:
«Veien vekker mindre begeistring enten den nå kommer til å gå nordover fra Enebakkveien via Langbråten til Sølvdobla – det korteste alternativet, eller sørover fra Gullsmedveien, den mest rimeligste mulighet, da Aker kommune eier skogen her. I begge tilfeller vil litt av idyllen forlates i Østmarka.»
Etter at en enkel kjerrevei var anlagt opp til byggeplassen og hele 60.000 kroner var samlet inn av frivillige (det tilsvarer ca 1,5 milioner kroner i dagens pengeverdi), kom planene noen hakk videre. Ytterligere midler ble stilt til rådighet av Oslo kommune, og kommunen stilte også med tømmer fra egen skog til bygget. I mars 1953 ble byggetillatelse gitt og arbeidet kunne starte – med mye dugnadsinnsats.
«Innsatsen var formidabel. I alt ble det nedlagt et sted mellom 700 og 800 dugnadstimer», skrev Thorleif Waaler i heftet som kom ut til Østmarkskapellets 50-årsjubileum i 2004. I heftet kan vi videre lese: «5. september 1954 ble første byggetrinn innviet. 300 mennesker var møtt fram til åpningshøytidelighetene. Det var godt vær og ikke plass til mer enn 70 mennesker i den nybygde peisestuen. Derfor ble talerstolen båret ut på tunet og plassert foran klokketårnet. Sogneprest Alf B. Bastiansen holdt åpningstalen. Han ba om at det nye samlingsstedet måtte bli til gavn og velsignelse for mange.»
Selve kirken
Peisestua ble i de første årene både brukt til servering og gudstjenester. Det ble ofte trangt. Det neste byggetrinnet, selve kirkebygget, ble reist i løpet av sommeren og høsten 1957. En tømmermester var hyret inn som ansvarlig entreprenør, men mye ble også nå gjort på dugnad. Innsatsen fra de frivillige var også viktig i den videre driften. Kafédrift, vask, kirketjenerfunksjoner, varetransport og annet ble gjort på dugnad, gjerne av kristne organisasjoner som kombinerte helgejobben i kapellet med en hyggelig overnattingstur.
Søndag 15. desember var det høytidelig åpning av det nye kirkebygget. Her var Oslo-biskopen, ordføreren og en rekke høye herrer i politiske og kirkelige posisjoner til stede.
Siste byggetrinn, overnattingsfløyen med 30 sengeplasser, sto ferdig i 1975.
Lysløype + kapell
I januar 1959 sto den første lysløypa i Østmarka ferdig. Den gikk i en sløyfe fra Rustadsaga til Østmarkskapellet. Dette målet for skiløypa var ikke tilfeldig. Nå fikk turfolket fra Bøler og Oppsal et flott mål for kveldsturene, og Østmarkskapellet fikk flere kunder. Peisestua i forbindelse med kapellet begynte å ha åpent også på kveldstid. Hver tirsdag og torsdag var det mulig å komme seg innendørs og få en liten rast mellom kl. 19.00 og 21.00. Serveringstilbudet var i starten ganske enkelt; mineralvann og buljong, sto det i kunngjøringen som var rykket inn i Aftenposten av Oslo Indremisjon. Etterhvert ble det endringer i både åpningstidene og serveringstilbudet. Omkring 1969/1971 var det også kveldsgudstjenester i kapellet slik at skiløperne nå også kunne få påfyll av åndelig føde. I starten var lysløypene tent helt fra kl. 17.30 til midnatt. Med lysløype til døra, fikk også Østmarkskapellet innlagt strøm. Tidligere var det gass, parafinlamper, stearinlys og vedovner som sørget for lys, varme og matlaging i skogskapellet.
(Lysløypa ble forøvrig nedlagt i 1994 på grunn av vanskelige vedlikeholdsforhold og at traséen krevde mye snø, noe det var dårlig med på 1990-tallet)
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Sigaretter og tobakk, ja takk!
En episode fra 1960-tallet som er beskrevet i jubileumsboka for kapellet fra 2004, viser et artig tidsbilde:
«Indremisjonen fikk i 1965 et brev fra en kvinne som klaget over at det ble solgt tobakk og sigaretter på kapellet. Det ble vist til at legemet var et tempel for Herren og pekt på enkelte skriftsteder som underbygget dette. Bjarne Lien svarte i et brev at man hadde drøftet saken meget alvorlig, men at man «ikke fant det riktig å kutte ut tobakkssalget etter som bevertningsstedet er av en så offisiell karakter og har vært tatt med som et ledd i utbyggingen av bevertningsstedene i Østmarka. Det ventes en slik service».
Et annet innlegg i samme bok, signert Jan Ørnulf Melbostad, gir også et stemningsbilde fra kapellet:
«Hemmelige øyekast i retning «ham» eller «henne» som bærer en del av skylda for at man begynte i det kristne skolelaget. Fantasien om å få holde i samme salmebok som den utkårene (Du og du, hvilken romantikk).»
Stiftelse nå
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (tidligere Oslo Indremisjon) sto som eier av kapellet de første årene og drev det med god hjelp fra blant annet konfirmantgrupper, kristne skolelag og andre ungdomsgrupper i nærområdet. Kapellet ble i 2000 overdratt vederlagsfritt til Stiftelsen Østmarkskapellet, som består av menighetene i Søndre Aker samt Oslo KFUM/KFUK.
Kapellet har gudstjenester hver søndag klokka 12.00 med unntak av skoleferien. Kapellet har ofte ikke-ordinerte prester som gjerne har et nært forhold til Østmarka som andaktsholdere. Fast organist er Jan Ørnulf Melbostad.
© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad
FAKTA:
Gudstjeneste hver søndag kl. 12.00
Kafé åpen fra 10 til 14 hver søndag, stengt under Gudstjenesten
Åpnet i 1954 (peisestua), 1957 (kirken) og 1975 (overnattingsbygget)
Sitteplass til 200 i kirken
Sengeplass til 30 i overnattingsfløyen
Arkitekter: Hugo Brustad og Harald Hille
Nettsider: http://ostmarkskapellet.no
KILDER:
«Til fots», OOTs medlemsblad, 1946
«Østmarkskapellet 50 år», Thorleif Waaler,2004.
«Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2022
Bildet øverst i bloggen er hentet fra Norsk Folkemuseums arkiv, foto: Dagbladet
EKSTERNE LINKER:
Østmarkskapellets nettsider >HER
LINK TIL TIDLIGERE BLOGGINNLEGG MED NOE AV SAMME TEMA:
Nærmere deg min Gud (om gudstjenester holdt på topper i Østmarka) >HER
Luftslott i Østmarka (om bl.a. de første kapell-planene) >HER
60 år: Østmarka første lysløype >HER
GIKK DU GLIPP av forrige Østafor-blogg, les om bærsanking før og nå >HER
I NESTE UKES BLOGG markerer vi gapahukdagen (ja, den finnes!) > LES HER!