Flere legendariske personligheter knyttet til Østmarka har gitt navn til gater og veier i og rundt hovedstaden.
Ole Reistads vei
To steder tett ved Østmarka finner vi Ole Reistads vei; på Lindeberg og i Lørenskog, rett ved Rolvsrud Stadion. Ole Imerslund Reistad (1898 – 1949) har nær tilknytning til Østmarka gjennom sin innsats for Furuset Idrettsforening som han var med på å starte. Han satt også i styret i Skiforeningen. En nå delvis nedlagt skiløype fra Ellingsrud og videre over Haukåsen til Ødegården og Rustadsaga har fått navnet Ole Reistads løype etter den aktive idrettsprofilen. Løypa ble anlagt på 1930-tallet og hadde først navnet Ola-løypa etter de to Ola’ene med etternavn henholdsvis Reistad og Messelt (se nedenfor).
Ole Reistad var en allsidig idrettsutøver som drev med blant annet langrenn, hopp, friidrett og fotball. Han vant Nydalsrennet i 1920 (kombinert) og deltok flere ganger i Holmenkollrennet (bildet øverst er fra Holmenkollrennet, 1923. Foto: Henriksen og Steen, Nasjonalbiblioteket). Han var femkampdeltaker i sommer-OL i 1920 og ble norgesmester i femkamp i 1922. Under vinter-OL i St. Moritz var han med på å vinne militært patruljeløp (en forløper til våre dagers skiskyting). Det var i dette løpet at Reistad før en lang utforkjøring kom med ordren som siden har blitt legendarisk: «Samling i bånn, gutter».
Reistads militære karriere startet som elev og seinere instruktør på Hærens flyskole. Under annen verdenskrig var Reistad sjef for «Little Norway», den norske treningsleiren for flygere i Canada. Etter krigen ble han sjef for Luftkommando Nord på Bardufoss.
I tillegg til de to nevnte veiene i Oslo og Lørenskog, har Reistads navn også havnet på gateskilt i Bodø, Bardufoss, Stavanger og Jessheim.
Ole Messelts vei
Ikke langt fra Ole Reistads vei på Trosterud, går Ole Messelts vei. Ole Reistads vei fikk sitt navn i 1981, mens Messelts vei fikk navn i 1972. Ole Taralsen Messelt (1897 – 1960) var skogforvalter først for Aker kommune og så etter kommunesammenslutningen i 1948 for Oslo kommune. Han hadde jobben fra 1918 til han døde St. Hansaften i 1960.
Messelt bodde på Bråtan ved Nøklevann, stedet som nå er badeplass. Plassen ble kjøpt av kommunen i forbindelse med oppkjøpet av Nøklevannskogen da Nøklevann ble drikkevannskilde i 1897. Det tidligere småbruket var kontor og hjem for skogforvalteren og ble revet kort tid etter hans død.
Ole Messelts vei er forlengelsen av Lutvannsveien mot snuplassen og parkeringsplassen ved Lutvann leir. I veien lå fram til 2013 en bygning som tidligere hadde stått på Skytten ved Sør-Elvåga. I Østmarka hadde bygningen funksjon som serveringsstedet Vågheim, og etter flyttingen til Ole Messelts vei fungerte huset først som komandantbolig for Lutvann leir og så som klubbhus for Trosterud Idrettslag.
Ragnhild Jølsens vei
Forfatteren Ragnhild Jølsen (1875 – 1908) er nært knyttet til Eikeberg og Børter gård sør i Østmarka. En av to veier som bærer forfatterens navn ligger rett ved der hun bodde siste del av sitt liv.
Ragnhild Jølsen rakk å skrive fem romaner før sin alt for tidlige død. I all sin diktning hentet hun inspirasjon fra natur, sagn og tradisjon i Enebakk og Østmarka. Jølsen hadde skrivestue, den såkalte Bjønnehytta, ved vannet Forfoten sør i Østmarka.
Ragnhild var datter av industripioneren Holm Jølsen. Han startet med destillering av tjære til treolje og seinere en stor fyrstikkfabrikk. Fabrikken var en del av industrisamfunnet i Børterdalen og hadde på det meste 300 ansatte. Fyrstikkfabrikken brant flere ganger, og Ragnhilds far gikk til slutt konkurs. I sin bok Brukshistorier skildret Jølsen livet i industridalen på 1800-tallet.
I forbindelse med Jølsen-jubileet i 2008 ønsket man å navnsette en vei i Enebakk etter henne. Ragnhild Jølsen bodde de siste år av sitt liv på plassen Solbakken tett ved snuplassen mot Børter gård, og veien som tidligere het Solbakkveien fikk i februar 2009 navnet Ragnhild Jølsens vei.
Men allerede i 1962 ble Enebakk-forfatteren hedret med veinavn i Rælingen. I det da nye boligfeltet på Løvenstad fikk en av veiene navn etter forfatteren med røtter knyttet til Østre Strøm gård som lå nord for Løvenstadfeltet, på andre siden av riksvei 159. Gården var eid av Ragnhilds bestefar, ordfører Peder Jølsen (1791 – 1874). Ragnhilds far, Holm Jølsen, var født på gården. Naboveien til Ragnhild Jølsens veg er Per Oppegårds veg. Per Oppegard var hennes fetter. Også bestefar Peder Jølsen har fått en vei oppkalt etter seg i Rælingen.
Thomas Heftyes gate
Den vel mest kjente Østmarkapersonligheten som har fått en vei oppkalt etter seg, er Thomas Johannesen Heftye (1822 – 1886). Thomas Heftyes gate går sentralt på Frogner, mellom Bygdøy allé og Drammensveien, i et av hovedstadens mest fasjonable strøk. Her ligger blant annet den Britiske ambassaden, og ambassadørboligen var en gang Thomas Heftyes privatbolig. Gata fikk sitt navn i 1891, fem år etter Heftyes død.
Thomas Heftye var en av Kristianias rikeste menn. Familien hadde slått seg opp på handel og trelast, mens Thomas etablerte seg som forretningsmann og gjorde det stort innen bankvirksomhet. For Østmarka-folk forbindes navnet selvfølgelig mest med Sarabråten hvor Thomas J. Heftye bygget opp sitt lille gods hvor han inviterte det meste av landets selebriteter – hit kom kjente forfattere, kunstnere, politikere og forretningsfolk. Også kongelige besøkte Sarabråten mens Heftye senior var aktiv her fra omkring 1850 til 1880. Også i kanten av Nordmarka, på Frognerseteren, bygde Heftye et landsted og representasjonsbolig. Heftyevillaen ble bygget i 1867 og står fortsatt rett nedenfor Frognerseteren restaurant. Men det var altså på Frogner, hvor han fikk en gate oppkalt etter seg, han bodde hele sitt voksne liv.
Telegrafdirektør Heftyes vei
Også sønnen til bankmann Heftye, Thomas Thomassen Heftye (1860 – 1921), var en markant mann i samfunnslivet og i Østmarka. Det var han som overtok Sarabråten etter sin far, og det var Thomas junior som bygget den store dragestilvillaen på stedet.
Thomas Heftye jr. var telegrafdirektør og aktiv i politikken. I to korte perioder var han forsvarsminister. Veien som har fått navn etter ham må vi helt til Stavanger for å finne. Telegrafdirektør Heftyes vei går i området Ullandhaug og navnet ble vedtatt i 1968. Her lå det privateide kringkastingsselskapet Stavanger Kringkaster. Fra 1919 til 1933 var det telegrafsender her med en av verdens sterkeste sendere. I 1919 ble det sendt 50 meldinger i timen. Sendestasjonen besto av ni master og betjente hele Skandinavia. Alf Sanner (1899 – 1984) var telegrafbestyrer og kringkastingssjef, og han mente at veien her måtte få navn etter en betydningsfull mann innen dette arbeidsfeltet, nemlig telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye.
Boecks gate
Godseier Lorenz Meyer Boeck har fått sin vei oppkalt etter seg like bak Lørenskog Hus og Metro-senteret. Veinavnet ble vedtatt i 2007.
Boeck var eier av Losby og var med på å stifte Lørenskog kommune i 1908. Han var kommunens første ordfører. Lorenz Boeck giftet seg med Kathrine, født Brinch, i 1893 og fikk hele godset og bruket i bryllupsgave. Paret var meget markante som vertskap på godset og eiere av det store skogsområdet i Østmarka med tilhørende husmannsplasser og sagbruk. Losby gods er i dag hotell mens skogeiendommen drives av Losby bruk.
–
Knut Valstads vei
Knut Valstad (1922 – 1976) var motstandsmann under annen verdenskrig – var troppssjef i Milorggruppe 13132, som hadde tilhold i Østmarka. Han var orienteringsløper på landslagsnivå og med på å starte Oppsal IF og O-gruppa i foreningen. Han er også mannen bak de første utgavene av Oppsal IFs Turkart over Østmarka. Knut var gift med Tullik (1924 – 2018). De to startet sammen med Kjell «Stakan» Staxrud turorienteringsopplegget Ola Dilt i 1967.
Veien som bærer den aktive Østrmarka-brukerens navn ligger ikke mange meter fra der Knut bodde i mesteparten av sitt voksne liv. Knut Valstads vei fikk sitt navn i 1982 og går som en blindvei ut fra Kringkollen, rett vest for t-banelinja mellom Bøler og Ulsrud. Valstad-familien har hatt sitt hus og hjem i Ulsrudveien helt fram til nå i år.
Knut Valstad har ikke bare en vei oppkalt etter seg, men også en skiløype. Valstadløypa går øst for Elvåga og het opprinnelig Påskeløypa siden den var beregnet på vårskiturer med dårlig is og derfor ikke gikk over vann og myrer. Også «Knut Valstads Minneløp» er med på å minnes marka- og idrettsprofilen. Løpet har blitt arrangert årlig siden 1984 av Oppsal IF.
Andre relaterte blogginnlegg:
Østmarkveien – veien til herlighetene HER
Ta Sarabråtveien til skogs HER
Påskeløypa HER
Link til relaterte nettsider:
Ole-Reistad-løypa/MarkaLars > HER
I neste blogg kan du lese om Fjelstadbakken som ble innviet for 50 år siden! Følg med! > LES HER!
KILDER:
Avisa «Akershus» 13/4-1962
Lokalhistoriewiki.no
Wikipedia.no
Øyvind Ribsskog: Ragnhild Jølsens saga, 1976, Østandets blads trykkeri.
Enebakk avis 16.01.2009
Romerikes blad, 11.10.2007
Stavanger byleksikon, 2008
Sarabråten – godset i skogen, Frie Fuglers Forlag, 2016. HER
