Heder til Heftye

I 1888 ble en over fem meter høy minnesstein reist ved Midtstuen. Den var en heder og takk til Thomas J. Heftye som betød mye for friluftslivet i byen. Og i landet. 

Thomas Johannessen Heftye (1822 – 1886) ville i år ha fylt 200 år. Han åpnet sine eiendommer på Frognerseteren og Sarabråten for turfolket. Og forpakterne på de to stedene tok turgjengerne vel imot med servering. Dette var mange år før allemannsretten og friluftsloven kom, så det var langt ifra selvfølgelig at friluftsfolket ikke ble møtt med gjerder og «adgang forbudt»-skilt ved eiendomsgrensene. 

Thomas Heftye var også med på å starte Den Norske Turistforening i 1868, og var foreningens formann fram til sin død i 1886.

Like etter Heftyes død satte Kristiania Skiklub igang innsamling av penger til en bautastein. I en avisomtaler het det blant annet: «I erkjendelse af den store taknæmmelighedsgjæld, hvori en flerhet av Kristianias yngre slegt og blant denne særlig dens idrætselskende del står til afdøde konsul Tho. Joh. Heftye for den enestående liberalitet, som han har vist ved at holde sine naturskjønne eiendomme åbne for de talrige spaserende, agende og skiløbende skarer, som der har fundet glæde og sundhed, og for den varme interesse, hvor med han omfattede al ungdommelig idræt, tillader Kristiania Skiklubs bestyrelse sig at indbyde til tegning af bidrag for at rejse konsul Heftye en bautasten.»

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Gode hjelpere
Bautasteinen ble reist i januar 1888 og her forteller Karl Roll, en av de som var med å reise den:
«… Så var det en ettermiddag jeg tok en tur sammen med min bror Eivind (12 år) opp til Frognersetra, hvor Hefty hadde sin populære skogforvalter Rustad boende, med sin kone «Madame Rustad», hvor vi skiløpere hadde et koselig sted å ta inn til og fikk gjestfri mottagelse – med melk, kaffe og svære smør brødbleier med pålegg.
Og det var jo en nokså drøy ettermiddagstur – helt fra byen, uten sporvogn og trikk som det var den gang. Etter en liten hvil satte vi nedover den smale seterveien, på fineste silkeføre, i vårt eget spor.
Litt nedenfor Midtstuen fikk vi se en mann stående midt i veien med armene rett ut og hoye til oss. Det var arkitekt Welhaven, en ildsjel for ski og skiløping, og pioneren for vårt Skimuseum. Han ropte begeistret at Kristianias unge skiløpere måtte ta av seg skiene her og hjelpe til med å få den svære bautasteinen for Thomas Heftye reist nå. Og sammen med Welhaven og noen skogskarer, og med tau og taljer fikk vi omsider stenen prompet ned i sitt dype hull.»

Teksten er hentet fra boka Oslo-Marka som kom ut i 1952 og er skrevet av Karl Roll (1868 – 1958). Han var 19 år da han var med på å reise bautasteinen. Roll var seinere med på å starte Norges Skiforbund og var formann både der og i Skiforeningen. 

En annen som støttet Heftye og bautaen i bokform, var politiker og historiker Edvard Bull som i flerbindsverket «Akers Historie» som kom ut i 1918 skriver: «… det er ikke uten grund, Kristianias ungdom har reist ham en bauta i Frognersæterskogen, og det er med fuldeste ret, den staar netop i skiløpingens og kjelkeakingens klassiske terræn.»

Står støtt
Steinen fikk innskriften «Christiania ungdom satte denne bautasten, Tho. Joh. Heftye, 1887». Det er i dag Bymiljøetaten og Kulturetaten i Oslo kommune som har ansvaret for steinen og området rundt. Etatene har gjort en liten oppussing her i forbindelse med Heftye-jubileet 29. oktober 2022. 

© Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
– «Kristiania kommune 1887 – 1911», 1914
– Norsk Idrætsblad nr 1/1887
– «Oslo-Marka», bind 3.Artikkel av Karl Roll. Halvorsen og Larsen forlag 1952
– Even Saugstad: «Sarabråten, godset i skogen». Frie Fuglers Forlag, 2016. 
BILDET ØVERST i bloggen er fra Oslo Museum, foto: Olaf Martin Peder Væring.

Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Da var temaet malerier og tegninger med Sarabråten som motiv. Det kan du lese >HER