Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Posted on 23. februar 202224. september 2023 by ES

Ca 47 meter er det høyeste treet i Oslo kommunes skoger. Det står ved Gullsmeden i Østmarka!

Gullsmedgrana og dens tvilling. Foto: Odd Tore Saugerud.

I 2010 ble alle trær i Oslo kommunes skoger skannet og målt på en fiffig måte i regi av Bymiljøetaten. De registrerte da at kommunens høyeste tre var 44 meter og sto like ved ruinene etter Østre Gullsmeden, ikke mange meter fra bredden av Elvåga. I kjentmannsmerkeheftet som ble lansert i 2018 var Gullsmedgrana post og redaksjonen antok at treet da var vokst til 47 meter. Minst! Trærne i granrike Nordmarka måtte altså se seg slått av Østmarka-kjempen. 

Hvis du vil finne Gullsmedgrana, må du lete litt. Skogen er veldig tett i området, og det er mange høye trær her som strekker seg etter himmelen og lyset. Det går en sti østover inn fra veien like etter svingen ved Gullsmeden. Stien tar deg ned til området med de høye trærne og de tydelige ruinene etter Østre Gullsmeden som sannsynligvis ble revet allerede omkring 1900. Treet har vært både historisk post i Ola-Dilt og post for Kjentmannsmerket. Flere trær på Vestlandet, både en kjempeedelgran i Sogn og Fjordane og en vanlig gran i Bergensområdet ble lenge regnet som landets høyeste. De ble i 2010 målt til omkring 47 meter. Mye tyder da på at Østmarka-treet er på vei til å tangere den rekorden. 

Skis høyeste tre er behørig merket. Foto: Nina Didriksen

Skis høyeste tre
Ved den såkalte «Folk i form til OL»-runden som starter ved Krokhol, ble et tre merket med plakaten «Ski kommuneskogers største tre» før OL i 1994. Skiltet forteller videre: «Høyde 35 m, diameter 67 cm. Ski kommuneskoger søker å verne/bevare miljøet rundt treet, da slike gamle og store trær ofte blir utsatt for vind, innsekts- og soppskader. Hils pent på kjempen!». Man kan vel anta at det har vokst litt siden det ble målt tidlig på 1990-tallet, men hvor mye vites ikke. Det er også uvisst om Ski-treet har fått konkurranse av noen høye trær fra tidligere Oppegård kommune nå som kommunene er slått sammen under navnet Nordre Follo.

Tryvannsgrana, Svartengrana og andre Nordmarkskjemper
Tryvannsgrana overlevde den store høststormen som la ned hele nordlia av Tryvannsåsen i 1930, der seinere slalåmbakken ble anlagt. Stormen ga også tømmeret som Tryvannstua er bygget av. Treet raget i mange år mange meter høyere enn nabotrærne. Tryvannsgrana har gått for å være et av Oslomarkas høyeste, men er «bare» 40 meter. Eller rettere sagt; var! For det en gang så ruvende grantreet måtte gi tapt for uværet «Urd» jula 2016. Da hadde treet vært dødt allerede et par år. Man antar at treet begynte som et lite kongleskudd omkring 1800, så det var en gammel kjempe som gikk i bakken for drøyt fem år siden.

Svartengrana var også en av Nordmarkas høye grantrær. Den sto på vestsiden av vannet Svarten og målte ved offisiell måling av grunneier Løvenskiold i 1993 38 meter. Alderen var da angitt til 185 år, den begynte altså å vokse og gro omkring 1800. For noen år siden ble det meldt at den gamle kjempen var vissen og død, men det er uvisst om den fortsatt står oppreist. 

Kjempegrana ved Blåtjern er sannsynligvis Østmarkas tjukkeste. Foto: Steinar Saghaug.

Tjukke trær
Høye trær trenger ikke være så tjukke. Gullsmedgrana hadde en omkrets på 245 cm i 2017, og Svartengrana hadde et brystmål på 270 cm. Tryvannsgrana målte 360 cm i omkrets 1,3 meter over bakken. Nordmarkas/Krokskogens tjukkeste skal være Midtskoggrana med 370 cm i omkrets. Den ligger nær Midtskogen gård ved Gamle Ringeriksvei som går over Krokskogen. Treet er bare omlag 30 meter høyt og alderen blir anslått til ca. 140 år. 

Østmarkas tjukkeste skal være Blåtjerngrana som står på østsiden av Blåtjern i Rælingen. Treet har en omkrets på 340 cm i brysthøyde, og er tross et toppbrekk fortsatt et høyt tre.

Eldst i Marka
Oslomarkas eldste tre var grana som betegnende nok gikk under navnet «Gamla». Treet er nå dødt, og var sannsynligvis det allerede i 2012, men da hadde treet rukket å vokse og virke i 460 år! Treet sto på sørsiden av Oppkuven. Det gamle treet befinner seg innenfor Oppkuven-Smeddalen naturreservat og er en del av gammelskogen som finnes i Ringerike kommune. På Oppkuven finner man også Smaltjernsgrana og Gjelleråsen-grana, som i 2008 ble anslått med alder hhv 443 år og 429 år.

Nord-Europas eldste stadig levende gran (i alle fall i 2012) står forøvrig sannsynligvis i Trillemarka i Buskerud (nå Viken). Det er 532 år gammelt i følge www.forskning.no.

Grana i Tysvær ble for en del år siden kåret til Norges tjukkeste tre av NRK/Nitimen. Personene på bildet holder hverandre i hendene på baksiden av treet!. Foto: Astrid Sørvåg.

Tykkest i landet?
I «Østmarka fra A til Å»-boka skrev jeg om den tjukke Blåtjerngrana og nevnte landets tykkeste til sammenligning, nemlig en gran i Modalen i Tvedestrand med omkrets på 390 cm. Dette ble også nevnt på en Facebookgruppe for noen år siden. Og respons kom: Nei, verken Blåtjerngrana eller treet i Modalen var noe særlig i omfang sammenlignet med et grantre på Sørvåg i Tysvær kommune nær Haugesund. Det treet målte hele 420 cm i omkrets!

Andre tjukkaser i og ved Oslomarka er Ankergrana ved Ankerveien vest for Hammeren med en omkrets på 360 cm, Gaupesteinsgrana i Sørmarka på 350 cm, Kølabonngrana i Kjekstadmarka med 300 cm og Storfurua på Romeriksåsen, også den med en omkrets på 300 cm.

.

Men tykkest av alle er treet på Ulsrud!
Så var det det med å gå over bekken etter vann. Ikke mange hundre meter fra der jeg bor, finnes treet på bildet (under). Den staslige grana står i en hage på Ulsrud, rett ved T-banestasjonen og har en omkrets på hele 460 cm! Men den er en douglasgran, en importert art, og dermed ikke med i vanlige rangeringer. 

Kjempetreet på Ulsrud.
(1) Gullsmedgrana   (2) Skis høyeste tre   (3) Blåtjerngrana   (4) Ulsrudgrana

KILDER:
Kjentmannsmerkeheftet 2018-2021, Skiforeningen, tekst av Kåre Haug. 
Grevlingen (medlemsbladet til Naturvernforbundet Oslo og Akershus), nr 1, 2010
Nordmarka, merker og mysterier. Sverre Grimstad. Andersen & Butenschøn, 2008
Nordmarka: natur og miljø. Leif Ryvarden, 2013
Snø & Ski nr 3/1995. Artikkel av Sverre Grimstad
Wikipedia
Forskning.no: HER
Muntlig: Astrid Sørvåg
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Relevante linker:
Om Tryvannsgrana på NRK Østlandssendingens nettsted (fra 2015) >HER!
Om Nord-Europas eldste gran på forskning.no (fra 2012) >HER
Norges største trær, NRK P1 Naturens verden (fra 2007) >HER

Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Les om kanalplaner på tvers av Østmarka HER

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

7 thoughts on “Høye trær, tykke trær, gamle trær…”

  1. Bjarne Servold sier:
    25. februar 2022, kl. 23:49

    Som vanlig en blogg som ble slukt med hud og hår, Even Saugstad! 👍👏😊

    Svar
    1. ES sier:
      3. mars 2022, kl. 20:51

      Takk for det! Sikkert mange kjente steder for deg og dine tur-kumpaner, og kanskje noe inspirasjon for nye turer og turmål! 🙂

      Svar
  2. Sigmund Holt sier:
    4. mars 2022, kl. 17:47

    Som alltid…..fine historier i dine innlegg.
    Hilsen Sigmund

    Svar
    1. ES sier:
      7. mars 2022, kl. 09:14

      Takk for det, Sigmund!

      Svar
  3. Oddbjørn Mantor sier:
    4. oktober 2022, kl. 09:12

    Svartengrana står fortsatt. Syklet senest forbi søndag 2. oktober 2022.

    Svar
  4. Reidun Myking sier:
    10. november 2022, kl. 12:47

    Det høyeste står nå i Hegglandsdalen i Bjørnafjord kommune, det er 53,7 meter. https://www.midtsiden.no/noregs-hogaste-tre-star-i-hegglandsdalen

    Svar
  5. Dag H_ongve sier:
    28. november 2022, kl. 20:06

    Hei Even
    Den største grana jeg mener å ha sett i Øatmarka sto ved blåstien fra Djupdalen til Ramstaslottet.
    Prøvd å ta rundt den sammen med Mona, men sammen rakk vi bare bredden på en side. Pøvde å finne den noen år seineref or å ta mål, men da var hele lia snauhogd og jeg fant ikke stubben engang.
    Vennlig hilsen Dag Hongve

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme