Fem døde av kolera i Sørkedalen i 1853, og det ble etablert en kolerakirkegård i dalen. Ved Østernvann i Bærumsmarka ble det også anlagt en egen kirkegård for sykdommens ofre.
Nå på tampen av koronapandemien, må vi se litt på dette temaet kombinert med marka. Men for å finne noe pandemirelatert stoff, må vi ut av Østmarka og inn i Bærumsmarka og nærområdene til Nordmarka; Sørkedalen. Og vi må helt tilbake til koleraens tid, midt på 1800-tallet.
Koleraepedimien som herjet i hele Europa var en bakterieoverført sykdom forårsaket av dårlig vann. Plankekjøreren Iver Gulbrandsen Gran skal ha vært den som tok med seg sykdommen inn i Sørkedalen. Han drev med plankekjøring på Vækerø hvor innlosjeringsforholdene og hygiene var svært dårlig. Iver ble brått sjuk, og tok seg hjem til Sørkedalen.
Et av rådene mot kolera var å spise krutt, noe også Iver forsøkte. Et annet medisinsk råd som skulle kurere det meste på den tida, var å drikke kamferbrennevin. Hva som eventuelt hjalp den syke plankekjøreren er uvisst, men han overlevde i alle fall den alvorlige sykdommen. Det gjorde imidlertid ikke svigerfaren hans, Hans Jensen Hølet, som hadde vært på sykebesøk hos den kolera-syke. I boka «Sørkedalen» skriver Beate Muri:
«Han døde kort etter visitten, men rakk å smitte kona si, Marte Gulbrandsdatter Hølet, som også døde. Hvem som smittet hvem videre er usikkert, men både søstera og broren til Iver bukket under for koleraen. Det gjorde moren også, Berte Iversdatter Gran. Om Berte ble det sagt at hun «spotta sjukdommen» fordi hun hadde sagt at hun var «så sprek at hu gjerne kunne danse». Hun skal ha dødd samme kveld som hun tillot seg å være så frivol.»
Nå blei folk i dalen så engstelige for sjukdommen at de tok en rekke forholdsregler. Ikke flere enn disse fem døde i Sørkedalen under epidemiåret 1853. Bygda var nok likevel forberedt på at flere skulle bli syke og dø. Det ble anlagt en kolerakirkegård på det som den gangen var Søndre Solberg og nå hører til Bakk. Ved den tidligere kirkegården ble det for noen år siden satt opp et informasjonsskilt av Sørkedalen historielag.
Likkister ble også anskaffet i tilfelle det ble riktig ille. Kistene ble lagret på låven på Vestre Voksen, og Niels Fredrik Woxen har fortalt at han og vennene hans brukte dem når de lekte gjemsel som barn. De siste likkistene gikk med i låvebrannen på Voksen i 1952.
Kolerakirkegård også i Bærumsmarka
I Bærum ble det registrert 49 døde av kolera. Siden dette var en meget smittsom sykdom, var man veldig bevist på måten likene ble begravet. Kirkegården måtte ligge langt fra folk. En slik kolerakirkegård fantes sør for Østernvann ikke langt fra dagens lysløype, i utkanten av Bærumsmarka. Den ble kalt Kjerrgår’n. Bærumsmarkas venner og Skiforeningen har satt opp en minneplate der kirkegården lå. Det er på denne plassen flere av kommunens 49 døde ble begravet i 1853.
En rekke kolerakirkegårder finnes rundt i landet – noen helt gjengrodd og glemt, andre bevart og merket for ettertiden. I Oslo var det kolerakirkegårder både på Tøyen (der Lakkegata skole seinere ble reist) og på Ankerløkken (ved Akerselva, Hausmannsgate/Storgata).
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyern
Bildet øverst i artikkelen: Koleraen slo til under Balkankrigene (1912) slik at hele militære tropper døde. Illustrasjonen er fra «Le Petit Journal Illustré», desember 1912.
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg som handlet om Thomas Thomassen Heftye? Han døde i jernbaneulykken ved Dovrebanens åpning for hundre år siden. Les HER.
FAKTA:
Epidemier og pandemier i Norge
Svartedauden (1347 – 1353):
Minst en tredjedel av landets befolkning døde, dvs ca 170.000 mennesker.
(33% av den norske befolkningen døde)
Kolera-epidemien (1846 – 1860):
I koleraepidemien i Bergen 1848–1849 døde 712 personer. Fire år seinere var det et nytt utbrudd med 2.500 døde på få måneder, hvorav 1.597 døde i Oslo (Christiania). Totalt anslår man at 6000 døde i Norge av denne epidemien på 1800-tallet.
(0,4 % av den norske befolkningen døde)
Spanskesjuken (1918-1919):
Det er anslått at i overkant av 1 million nordmenn ble smittet i spanskesyken. Det antas at mellom 13 000 og 15 000 mistet livet i pandemien.
(0,5% av den norske befolkningen døde)
Covid 19 (2020 – 2021):
Fra mars 2020 har 185.330 nordmenn vært korona-syke. Det er til nå (september 2021) registrert 850 døde av sykdommen.
(0,015% av den norske befolkningen døde)
Kilder:
Beate Muri: «Sørkedalen, bygda i byen». Aschehoug/Sørkedalen historielag 2012
Kjentmannsmerke.org, artikkel av Vesle-Bernhard
Kjentmannsmerke, håndbok 2010 – 2012
Tidsskriftet den norske legeforening
Muntlige: Trygve Christensen
FHI.no
