Blant tusser og troll i Østmarka

Denne ruta bør du ikke velge om du er mørkeredd eller ser spøkelser på høylys dag! Men hvis du tar risken på å møte huldra eller nissen, kan vi anbefale denne runden. Særlig på fredag den 13. (Kart nederst i bloggen)

Vi starter ved Skraperudtjern. Tjernet ligger dystert til i klippelandskapet – ikke rart at fantasien kunne løpe løpsk her! Tidvis forekomster av uforklarlige bobler fra bunnen gjorde at noen trodde vannet var et såkalt huldretjern, et tjern med dobbel bunn hvor de underjordiske holdt til langt, langt der nede i det våte, svarte dypet. Forøvrig er disse luftboblene ikke så uforklarlige – sagbruket Rustadsaga (ja, det var opprinnelig sagbruk her – derfor navnet på dagens kafé), lå øverst i bekken mellom Nøklevann og Skraperudtjern. Og bekken dro med seg sagflis som fikk ligge på bunnen av tjernet og råtne. Denne forråtnelsesprosessen skapte gass som kom opp til overflaten som uforklarlige» luftbobler. 

Det er ikke bare huldrebobler som gjør Skraperudtjern skummelt. Det sies at det under krigen styrtet et tysk fly i vannet og flyvraket skal visstnok fortsatt ligge på bunnen. Ungdom fra Bøler og Bogerud som var flittige brukere av badevannet før Nøklevann ble frigitt fra drikkevannsrestriksjonene i 1983, kunne med skrekkblandet fryd fortelle at de hadde opplevd å bli tatt tak i av uidentifiserte hender fra dypet. Sannsynligvis tyske soldater som ikke var helt døde…. Men i likhet med gassboblene er også flyvraket og zombie-soldater i vannet kun fri fantasi. Det eneste av metall som har blitt fisket opp fra Skraperudtjern er sykler, motorsykler og bilvrak som har blitt forsøkt skjult av forsikringssvindlere. 

Gubben i Høyås
Vi må oppom Høyås for å hilse på mannen som i tidligere skriftlige kilder bare er kalt Gubben i Høyås. Han var mer enn gjennomsnitts overtroisk og valgte verken å tjore hesten sin eller ha innhegning til kuene. Dette mente han var helt unødvendig – han bare gikk rundt dyra noen ganger, mumlet noen mystiske besvergelser, og da sto dyra i en usynlig innhegning, mente han. Høyås var i bruk fram til slutten av 1800-tallet og brant i 1899. 

Trolldalen er selvfølgelig et naturlig valg om du er på jakt etter mystikk og overtro. Den trange, dystre dalen bærer sitt navn med rette. Sigurd Senje skriver i sin bok Østmarka (1974) «Her kan du se og snakke med troll. Bare prøv i skumringen!»

Østmarkskapellet holder vi oss selvfølgelig langt unna på en slik skrømt- og spøkelsestur. Var det noe de overnaturlige skapningene hatet, var det kristensnakk og bibeltro. I gammel tid mente man at bare ved å si «I jesu navn» eller «Fader vår» forsvant all styggedom. Så vi trekker oss raskt forbi kapellet og tar turen videre sørover til Sandbakken. 

Også her skal vi være på vakt, vi som vil holde på troa på skrømt og spøkelser, for i likhet med på Østmarkskapellet, kan vi også her treffe Jesus. Helt sant! Helt sikkert! Det er nok mangt et turfølge som har kommet stien eller skiløypa over åsen fra Klokkerudkrysset til Sandbakken i skumringen som har blitt skremt av Jesus-portrettet på fjellveggen. Kanskje en i turfølget kjenner historien og vet om fjellmaleriet og lar en flakkende lommelyktstråle treffe mannsansiktet med øynene som ser rett på deg, uansett hvor du står, med det resultat at de som ikke er forberedt på dette synet skvetter til. 

Det var tyskeren Helmuth Rohloff som malte kristusportrettet på 60-tallet. Da undertegnede drev Sandbakken fra 2004 til 2015 var det mange kunder som var nysgjerrige på dette kunstverket i skogen. Mange ville ta turen opp dit, særlig på kveldstid. Flere skoleelever kunne etter møtet med Kristus på fjellveggen forskrekket fortelle at Jesus blunket mens de sto og stirret på ham!

Gjenferdsgravfølget ved Vangenveien
Vi tar turen forbi Skjelbreia og stopper opp ved Kjermostjern, de myrete vannene på hver side av veien mot Vangen, rett før siste kneik. Det var her Johan Andersen (1812 – 1870) som bodde på Bysetra fikk se et gjenferdsgravfølge. Nærmere midnatt var Johan kommet hjem fra bytur og da fikk han se en hest som trakk en slede med en kiste og etter kista kom et følge av mennesker med bøyde hoder. Johan kjente igjen flere i gravfølge, men samtlige var forlengst døde. Verken hest, slede eller folk etterlot seg spor i snøen, og Johan skjønte da at dette var et gjenferdsgravfølge. Et slikt syn visste han at varslet død for den som så det, og det gikk ikke bedre enn at Johan Andersen døde kort tid etter. Tro det den som vil, gå hit den som tør…

Ikke langt fra Kjermostjern finner vi Steinsjøen, og i dette området har det også vært skumle og mystiske opplevelser både før og nå. Midt på 1800-tallet lå noen skogsarbeidere her inne på tømmerhogst. Tidlig en morgen fikk de se flere hus i lia ned mot vannet. Dette var bygninger de aldri før hadde sett, men skogskarene var ikke i tvil om hva de så denne tåkete høstmorgenen. 150 år etter tømmerhuggernes opplevelser, hadde den spreke pensjonisten Lillian Røss (1922 – 2012) det samme synet i samme område. Hun så et småbruk i lia like ved Kløfttjern, og også da var det tåke og småregn i lufta. Heller ikke dette huset lå der i virkeligheten. Lillian var en fornuftig og nøktern turgåer og mente det merkelige synet var en luftspeiling. Samme teori hadde også skogsarbeiderne.

Da jeg for et par år siden holdt foredrag om mystikk og overnaturlige hendelser i Østmarka for en gruppe pensjonister fra Bryn, kunne en av deltakerne fortelle at han hadde opplevd det samme ved Kjøftetjern. Et hus som tydelig viste seg i åssiden ved vannet…

Nordover-rennende vann
Nå tar vi turen over til Eriksvann og videre til Elvåga. Allerede i hedensk tid mente man at man skulle være på vakt øst for Elvåga, eller Elvágar som det het i Edda-diktningen. Dette var nemlig grensen mellom menneskenes rike og stedet de skumle jotnene bodde. Øst for Elvåga finner vi i dag Lørenskoginger, kanskje ikke like skumle…

Vassdraget Eriksvann, Elvåga og videre Nuggerudbekken er et av få vassdrag som renner nordover. Slikt vann skal i følge gammel overtro virke både foryngende og ha legende kraft for de fleste sykdommer. Så ta deg et bad eller en slurk hvis du ikke føler deg helt bra. Mange av oss som bor i Oslo øst får drikkevannet vårt herfra, så det er bare å glede seg over det helbredende vannet i springen! Også Losby-vassdraget renner mot nord, så vi som bruker Østmarka har tilgang på helbredende vann flere steder. 

Vi avslutter turen på den fredelige plassen Nuggerud som ligger her tett ved veien og bommen, slik den har ligget i over hundre år. Eller er den så fredelig? Ved den gamle mølla det fortsatt finnes rester av i bekken like sør for huset ble nissen stadig sett. Han var av det ertelystne slaget som stadig gjorde pek mot de som jobbet der, særlig om natta. På husmannsplassen Nuggerud hadde man også nissebesøk og kunne stadig høre at den lille krabaten romsterte på loftet. Ellers ble nissen observert flere steder i og ved Østmarka. Blant annet ved Myrsetra, på Bøvelstad og på Losby.

God tur – hvis du tør!

TOPP-BILDET i dagens blogg er fra Trolldalen. Foto: Espen Bratlie. Flere av fotografens blinkskudd kan du se (og kjøpe!) på nettsiden Østmarka på veggen. HER!

FAKTA:
Mystikk og overtro i Oslomarka
Boka kom ut i 2017 og forteller helt sanne spøkelseshistorier fra Østmarka og øvrige skogsområder rundt hovedstaden. Her får vi høre om tusser og troll, nissen og huldra  samt en og annen gjenganger. Boka er på 168 sider og er rikt illustrert. 
Boka er skrevet av bloggforfatteren, Even Saugstad.
Foto på bokomslaget er fra Øyangen nord på Krokskogen. Foto: Torgeir Stenstad
Mer om boka og bestillingsmuligheter finner du >HER

FAKTA
Fredag den 13.
Hvorfor har fredagene som faller på den 13. i måneden blitt forbundet med ulykke og elendighet? Nærliggende er det å knytte dagen til bibelhistorien. Tallet 13 som ulykkestall kan komme av at Judas var den 13. disippelen. Tallet blir også nevnt som ulykkestall fordi det betegnes som et usymmetrisk oddetall. Fredagen som ulykkesdag har sitt opphav i langfredag, dagen i påsken da Jesus døde på korset. I den kristne tro heter det seg også at syndefloden fant sted på en fredag og at det var en fredag Adam spiste av den forbudne frukt. 
Andre mener tradisjonen med fredag den 13. som ulykkesdag stammer fra året 1307. Fredag 13. oktober dette året beordret kong Filip IV av Frankrike arrestasjon av landets tempelriddere.

Andre bloggartikler du bør lese:
Torsdag mye skumlere enn fredag den 13. >HER

KILDER:
Sigurd Senje: Østmarka. Gyldendal forlag 1974
Even Saugstad: Mystikk og overtro i Oslomarka. Frie Fuglers Forlag 2017

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Neste ukes blogg har tittelen: Rød-blått alternativ. Det handler IKKE om politikk! Følg med neste torsdag. LES HER!