BLOGG NR 100: Til ære for Østmarka er det laget både visetekster, klassiske verk, rockelåter, fanfarer og melodiøse instrumentallåter.
Trodde du lyden av Østmarka var skogens ro? Ja, kanskje, men det er også…..
Fanfare for Bjønnåsen
Vi starter på topp. Bokstavelig talt! Vi starter på Østmarkas nest høyeste topp, Bjønnåsen 396 moh.
Lars-Jarand Bakkelund skrev i 2005 en fanfare til Bjønnåsen og den ble urframført under den såkalte Toppdagen i regi av Bjønnåsens venner i september 2005. Med seg hadde komponisten Rune Thieme (trombone) og Lars Tore Bakken (slagverk).
– Musikken gjenspeiler det å være på en topp, den er bygd opp av ekkoeffekter, fortalte komponisten til Romerikes blad etter framføringen som trakk rundt 200 publikummere. Musikerne mente det var flott å spille med så spektakulær utsikt og lyd som bar utover hele bygda. De tre musikerne var knyttet til Kulturskolen i Rælingen.
Fanfaren kan du høre her:
http://bjonnasen.kvisle.no/wp-content/uploads/2007/08/bjonnaasen_fanfare-320kbs.mp3
Vi holder oss i Rælingen-hjørnet av Østmarka, og vi holder oss til den klassiske musikken. I anledning Rælingen kommunes 90-årsjubileum i 2019 har Rælingen musikklag skrevet et verk som hyller det sagnomsuste stedet Huldreheim ved Ramstadsjøen. Musikkstykket ble framført i kommunens kulturuke høsten 2019. Stykket «Huldreheim» er skrevet av komponist Øystein Olsen Vadsten. Det består av tre satser som er inspirert av historiene fra det gamle jaktslottet, av norsk folkemusikk, folketro, tusser og troll.
Mer klassisk: Til Østmarkas Venners 50-årsjubileum i 2016 hadde selveste Ketil Bjørnstad komponert en Østmarkasuite som komponisten selv framførte under et jubileumsarrangement i Bøler kirke.
Musikalsk tur med Hermani
Med innslag både av fuglekvitter, tordenvær, regnskyll og ulvehyl – alt tatt opp i Østmarka – har Petter Hermani laget en flott instrumental kalt Utflukt til Rausjø. Den dyktige musikeren har ikke tilfeldig valgt dette temaet. Han har vokst opp med Østmarka som nærmeste nabo og disponert en hytte ved Rausjø i flere år og trasket Marka på kryss og tvers. Petter er barnebarn av Hermann Hermani (1898 – 1960) som på 1930 og 1940-tallet var en meget populær komponist og visesanger med en stor mengde plateutgivelser og opptredener. Så det er bare å klikke på YouTube-linken nedenfor, lukke øynene, og bli med Petter ut i Østmarka og til Rausjø!
Den samme musikeren lagde i 2015 sangen Inn i Østmarka et sted som er gitt ut på CD og også er tilgjengelig på Spotify og YouTube. Foruten tekst og melodi, trakterer Petter Hermani bass og gitar på plata, og han har med seg kor med folk som også har tilknytning til Østmarka/Rausjøgrenda. Bildet på coveret er tatt fra Kjerringhøgda.
«Utflukt til Rausjø» kan du høre her:
https://www.youtube.com/watch?v=C1BmopOE5w0
«Inn i Østmarka et sted» kan du høre her:
https://www.youtube.com/watch?v=9cuSkY7irsw
Utdrag fra sangen «Inn i Østmarka et sted»
Når månen er oppe, kommer nattdyra fram,
kan høre ulven ule mot sky.
Bever’n plasker i vannet, der den bygger sin dam,
og dette her har vi så nært vår by.
Nytt instrumentalt fra Oslo-Marka
Nyeste tilvekst i avdeling instrumentallåter som priser Østmarka, er Fawaris’ «Østmarka: Morning Fog». Den prisbelønte komponisten og pianisten Magnus Murel er mannen som skjuler seg bak Fawaris. Komponisten skriver på sin nettside: «Se for deg en stille morgen i skogen. Bakken er dekket av tåken. Du tar deg tid til å se og føle skjønnheten til den nyfødte dagen og er snart klar til å starte en ny frisk dag i denne vidunderlige verden.» Cover-bildet er tatt av Harald Bratland Carlsen.
I tillegg til stykket med Østmarka-tåke som tema, har han laget «Nordmarka: Hulder Dance» og «Krokskogen: Sunrays». Ingen tvil om at mannen er inspirert av Oslo-marka!
Sjekk ut komponistens nettside her:
https://magnus.norwegiansounds.com/fawaris/
… og hør hans musikk på YouTube her:
https://www.youtube.com/watch?v=tOYDsOfT8sw
Losby-linja i Granlund-sang
Manglerudmannen som har gjort Lørenskoging av seg, Trond Granlund, som stadig er å se i skauen på leting etter Ola-dilt-poster, har også laget en sang med tilknytning til Østmarka. Sangen er om den for lengst nedlagte jernbanelinja fra Fjellhamar til Losby. «Losbylinna» framførte Granlund på åpningen av det nyrestaurerte vasshjulet i Losbyelva nær Mønevann i september 2020.
Film fra åpningen med sang av Trond Granlund finner du her (film ved: Kjetil Aamann):
https://www.youtube.com/watch?v=Ez1DBxcfYCw
Grønbergkara i sangtekster
De legendariske brødrene Grønberg, tømmerhoggerne som levde sitt frie liv i Lørenskog-/Rælingen-delen av Østmarka på første halvdel av 1900-tallet, har blitt udødeliggjort i flere sangtekster. «Jongsetervisa» oppsummerer de seks brødrenes liv og virke i Østmarka. Jongsetra eller Yongsetra var den enkle hytta der noen av disse gutta holdt hus i mange år. Rester etter hytta finnes fortsatt nord på åsen som ligger sør for Østbyputten. Sangen er skrevet av Henry Hellum og Ludvig C. Nilsen på 1940-tallet. I heftet «Livet nord i Østmarka» (2013) ble dette skrevet: «Sangen ble ofte framført av forfatter og trubadur Hellum ved ulike tilstelninger, og på gatehjørner i Lillestrøm.»
Jongsetervisa
De siste to versene lyder:
Men veien den er no’ uendelig lang,
Til Yongsetra opp gjennom dalen så trang,
Om sommer’n den ligger der så steinut og bratt
Og vinterstid er den så isut og glatt.Men gutta må gå der i vinter og vår –
og ingen kan telle de skritta dom går.
Om du skulle møte en slik på din vei –
da bring ham den varmeste hilsen fra meg.
Jørn Simen Øverli framførte sangen om Grønbergbrødrene på Sandbakken i 2013. Hør og se Øverlis opptreden HER.
Grønberggutta har også fått en linje i «Sang til skauen» av Asbjørn Dørumsgard (lyriker, redaktør, ordfører og bygdebokforfatter). Sangen ble skrevet til Rælingen skogeierforenings 25-årsjubileum i 1957. Sangen hadde åtte vers og gikk på melodien Jungmann Jansson.
Sangen til skauen
De første versene lyder:
La det bli en sang til skauen som vi synger her i kveld,
helt fra Tjuvstuås til Bjønnåstopp med dal og li og fjell.
La oss ta en tur i drømmer, la oss stemme i en sang
for hver ny ting som vi tente attmed kjenn og setervang.La oss vandre fram til «Slottet» og til Djupdal’n lenger inn
sett en båt på Ramstadsjøen i den svale sommervind
det er nok av gamle minner som vi støtt kan leve på
kanskje festen i en hytte er det helst vi husker nå.
Priser nasjonalparken med rockelåt
Gruppa med det originale navnet Påls butikk kom i 2015 ut med en sang de kalte «Østmarka». Denne låta var blant de første gruppa lagde og den har blitt framført på nærmere 50 konserter. Da den ble frisket opp, remikset og fikk nytt lydbilde i 2019 mente gutta i bandet sangen fortjente et enda bedre navn. Hva kunne da være bedre enn «Østmarka nasjonalpark»!
Bandmedlemmene har alle en link til nærområdet mot Østmarka; bosatt eller vokst opp ved Ulsrud, Oppsal og Skøyenåsen. Og Rælingen. Musikksjangeren definerer de som elektrisk rock.
Gruppas vokalist Mats Larsen forteller:
«Østmarka har alltid betydd mye for oss og er en kilde til inspirasjon. Skogområdets topografi og store nettverk av stier kan fungere som bilde på alle veiene vi tar i livet og at selv om vi følger samme sti er vi kanskje på ulike steder rent mentalt.»
«Østmarka nasjonalpark» er gitt ut på plateselskapet Drabant Music og du finner låta på YouTube og Spotify.
Østmarka nasjonalpark kan du høre her:
https://www.youtube.com/watch?v=Jy6T0qGQo7M
Utdrag fra teksten i «Østmarka Nasjonalpark»
Jeg løper bak deg. Trærne hvisker at vi er på riktig vei.
Men kan jeg tro det, i mitt hode åpenbarer spørsmål seg.
Du hopper, jeg hopper, og jeg håper at jeg satset på riktig bein.
Du hopper, jeg hopper, og jeg håper at jeg lander på riktig stein.Når du løper der foran meg, løper vi samme vei da?
Kan jeg tro det? I mitt hode var det som du sa:
Når du løper der foran meg, løper vi samme vei da?
Heder til Østmarka – og Rustad IL
Musiker og komponist Jørund Fluge Samuelsen har skrevet og framført sangen «God dag, kjære Østmarka» med undertittelen Rustadhymne. Sangen ble skrevet i 2015. Utdrag fra refrenget lyder: God dag kjære Østmarka har kommer vi igjen / Rustad-grønne unger og Rustad-grønne kvinner og menn.
Sangen kan du høre her: https://www.youtube.com/watch?v=7x4ye3CmCQA
De gamle komponister
De store og gamle komponister lot seg også inspirere av Østmarka. I gjesteboka på Sarabråten skrev komponisten Halfdan Kjerulf (1815 – 1868) inn en liten notelinje som viste seg å være fra «Bondedans», et musikkstykke han komponerte samme år som han besøkte Sarabråten, 1856.
På Hulderheim ved Ramstadsjøen var det også hyppig storfint besøk. Johan Halvorsen (1864 – 1935) skrev stykket «Huldrelokk» etter et besøk på jakthytta. Og det sies at han ble inspirert til komposisjonen av hytta og naturen.
I de godt bevarte hyttebøkene finner man hilsener fra mange kjente kulturpersonligheter, og komponist Halvorsen skrev like godt kladden til sin «Huldrelokk» rett inn her.
Til Nordmarka med Øverli
Sanger, komponist, tekstforfatter og gitarist Jørn Simen Øverli har laget boka og CD’en med navnet «Markaviser». Her finner du kun tekster og sanger fra Nordmarka og Krokskogen, men da Øverli holdt konsert på Sandbakken i 2013, tok han villig imot tekster også med Østmarka-innhold og framførte dem. Han sang blant annet visa «Jongsetervisa» som er nevnt over.
Mange av markavisene som er tolket av Øverli ligger ute på YouTube og Spotify.
Her finner du blant annet noen («Hilsen fra Katnosdammen»):
https://www.youtube.com/watch?v=Pe4ngS3VoLg
Leilighetsviser fra Østmarka
Reidar Nilsen var en kar som tok kontakt med Skiforeningen i 1962 for å fortelle om hvor mye han og hans familie satte pris på Kjentmannsmerkeopplegget. Han fortalte at i tillegg til frisk luft og god mosjon ga turene på jakt etter poster inspirasjon til sangtekster. En av Nilsens sanger ble gjengitt i Skiforeningens årbok 1962:
Nøklevann ro- og padleklubb kan også vise til en fyldig sangtekst hvor Østmarka og (selvfølgelig) særlig Nøklevann ble priset. Sangen ble skrevet av Reidun Østgård til klubbes 15-årsjubileum i 2002.
Klubbsangen
to av de 18 (!) versene lyder:
(Melodi: Julepresangen)
En liten bod og noen båter var den første start,
Men populariteten vokste i en veldig fart.
For mange liker godt å plaske rundt i ro og mak,
i kano eller sculler eller i en lett kajakk.
Ja hit vil mange dra,
Og ha det gøy og bra
Og at det er et herlig sted kan ingen komme fra.
På Rustadsaga samles vi, det er vårt andre hjem.
og det går ganske raskt å finne vaffeljernet frem.
For vaflene og kaff’en det er blitt en viktig ting,
når vi skal sette tanker og idéer for i sving.
Ja, vafler må vi ha,
for de smaker bra
og at det er en herlig ting kan ingen komme fra.
En annen sang som dukket opp (var det på en borettslagsfest på Oppsal?), er denne med ukjent forfatter. Melodi «Mellom bakkar og berg»:
Østmarka vår
Vi er heldig som fikk en slik gave
slik en vakker og storslått presang.
Hele Østmarka er jo vår have,
vi deg hyller i kveld med en sang.
Du har stier så kjente og kjære,
vi har tråkka dem år etter år.
Men vi vil jo at alle skal lære
å bli glad i den mark som er vår!
Du har barskog med furu og graner,
du har løvskog med bjerker i sprett.
Og av sopp har du mer enn vi aner,
og på bær kan vi spise oss mett.
Av idylliske vann har du mange,
og på toppene utsyn så fritt.
Du har daler så dype og trange,
og alt dette er vårt – mitt og ditt.
I 1906 skrev distriktslege Josef Oskar Hennum en hyllest til Nøklevann og Lutvann som ble framført på en befaring med kommunestyret. Melodien er «For Norge, kjempers fødeland», og det første verset lød slik:
For Akers Lut- og Nøklevand
vi denne skålen tømmer!
Gid de må holde samme stand,
hvormeget ud der strømmer,
så de til rigdomskilder blir
og kraft og helse Aker gir.
For Akers Lut- og Nøklevand
vi denne skålen tømmer!
Hele sangen og bilder fra den kommunale befaringen for over hundre år siden finner du >HER
Kunsten å gå i Østmarka
Odd Nordstoga, som nå er bosatt på Lambertseter, kunne jo selvfølgelig ha laget noen sanger om Østmarka. Det har han ikke, men vi kan jo tenke oss at sangen hans «Kunsten å gå» (2015) er nettopp om en spasertur i Østmarka. Og musikkvideoen han har laget med sangen, den er i alle fall fra Østmarka! Den er tatt opp ved Sørlimyra i enden av Nøklevann. Kikk på videoen, og slå følge med Odd Nordstoga til skogs!
Nordstogas «Kunsten å gå»:
https://www.youtube.com/watch?v=Y2zfqxOnCFo
Nordstogas sang og video var også første luke i Østafor-bloggens julekalender 2024. Åpne luka >HER
BLOGG NR 100!
• Denne ukas blogg er blogg nr. 100. Siden første innlegg sommeren 2018 har jeg nå kommet til jubileumsbloggen. Jeg har forsøkt å veksle mellom historiske temaer, temaer som gir turinspirasjon og temaer som er kun til underholdning. Og jeg har forsøkt å skrive med glimt i øyet og et touch av muntlighet og personlighet. Og jeg håper innleggene har spredt seg sånn passe utover marka geografisk – fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø.
• De mest leste innleggene har blitt sett av over 4000 personer, de minst leste har fanget omkring 200 personers interesse. Uansett – det har vært en fornøyelse å skrive disse små artiklene. Takk for mye fin tilbakemelding!
• Oversikt over alle bloggartikler finner du nedenfor (hvis du leser på mobil) og til høyre (hvis du leser på pc).
• I forrige blogg skrev jeg litt betraktninger om hvorfor jeg skriver blogg, og neste uke er temaet også innafor noe av det samme, da er tittelen «Tenk å leve av Østmarka».
• I desember i fjor ble 48 av bloggartiklene (+ to eksklusive) til boka «50 historier fra Østmarka». Bestilling >HER!
• Følg med hver torsdag, Østmarkbloggen er kommet for å bli!
•• Neste ukes blogg har tittelen: «Tenk å LEVE av Østmarka» >HER
•• Forrige ukes blogg, «Blogg om blogg» finner du >HER
EKSTERNE LINKER:
Lyden av Marka er selvfølgelig mer enn lyden av sang og musikk. Her har Einar Stabenfeldt samlet markalyder i podcasten «Lyden av Marka» – mest fra Nodmarka.
Sjekk ut: > https://open.spotify.com/show/6JsquyPrrgGh4syC8f4KOR?si=87f6ff6e39234c4d&nd=1
KILDER:
Romerikes blad 04.09.2005
Bjønnåsens venners nettside (nedlagt)
Nettsida www.iRælingen.no (2019)
Jørn Simen Øverli: «Markaviser». Ford Forlag, 2012
Nettsida til Påls Butikk: https://www.paalsbutikk.com
Skiforeningens årbok 1962
Helene Østbye/Lørenskog historielag: «Livet nord i Østmarka – en samling historier om brødrene Grønberg og deres familie», 2013
NRPKs medlemsblad «Plaskeinfo’n»
Asbjørn Dørumsgard: Rælingen, trekk av en bygdehistorie. 1955.
Muntlig:
Mats Larsen
Sara Aimée Smiseth som via Facebook kjente igjen Kjerulf-stykket
