Det nye friluftslivet

Hadde noen komme syklende på vinterføre med 10 cm breie dekk eller gått på tur med et stort bildekk hengende i en snor etter seg, hadde nok folk på bestefars tid rista på hodet. Akkurat som vi i dag hadde undret oss over at noen dro inn til Rundtjern for å delta i hopprenn slik bestefar og co kunne ha gjort.

Fatbike, dekk-trekking, disck-golf, packraft, turskøyting, geo­caching og buldring er turformer og friluftsaktiviteter som er kommet de siste 20 årene. Noen rynker på nesa over at nye brukergrupper rykker inn i marka, mens andre mener dette er en del av utviklingen. På 1930-, 1940- og 1950-tallet var kjelkeaking, skihopp og marsjkonkurranser viktige friluftsaktiviteter. Hoppanleggene som var i Østmarka for hundre år siden ville neppe blitt godtatt i dag. Rundtjernsbakken, Sarabråtbakken, Bjartbakken og Dølerudbakken var tekniske inngrep med store byggverk og stor grad av tilrettelegging og grunnarbeid. Sarabråtrennet tok allerede i 1918 inngangspenger for å gi folk adgang til å se på hoppkonkurransen. Dette vil neppe komme i klasse med det som ofte karakteriseres som «det tradisjonelle friluftslivet». 

Turskøyting
Blant de «nye» turformene er turskøyting på vann og vassdrag blitt veldig populært. Turskøytene, «svenskeskøytene» gjør det mulig på enkelt vis å kombinere fottur mellom vannene og skøytetur over vannene. I Østmarka har vi det lange Losbyvassdraget, som i kombinasjon med Børtervann gir mulighet til en skøyte-/fottur på over 15 kilometer. Med skøytene som lett festes på vanlige fjellstøvler, gir dette en fantastisk mulighet de vintrene frosten kommer tidlig og snøen kommer seint.

Skøyteguru Rolf Utgårds bok På skøyter i marka og Skiforeningens opprettelse av en egen turskøytegruppe har vært med på å gjøre denne turformen populær. Denne vinteren (2021) har også naturisbanen på Langenvannet (Sørmarka), med ildsjel Anders Baumberger i spissen, bidratt til å få skøyteaktiviteten opp i folks bevissthet.

Dekktrekking
Å trekke et bildekk etter seg, på sommer eller vinterføre, var noe mange tidligere forbant med polfareres opptrening. Og gjerne trakk litt på smilebåndet av. Dekket skulle illudere pulken. De siste årene har mange startet med denne treningsformen, og blant annet ved Ellingsrud parkering finner vi dekk låst fast til en stolpe med kodelåser. På oppslag får folk som har lyst til å prøve denne aktiviteten beskjed om å oppsøke en nettside for mer informasjon og kode for å få tilgjengelighet til dekkene.

Fatbike
Apropos dekk: fatbikene har blitt et vanlig syn på både sommer- og vintertid. Disse terrengsyklene er utstyrt med ekstremt breie dekk, noe som gjør at de bærer godt enten underlaget er en fuktig myr, et is- og snølagt vann eller en skiløypetrasé. 

Terrengsyklene inntok marka allerede for 30 år siden. De siste årene har det blitt etablert et par løyper i Østmarka forbeholdt denne brukergruppa. «Pioneren» går fra Rustadsaga til Grønmo og delvis tilbake mot Skullerud. El-sykkelen har også inntatt marka. Da elektriske sykler ble vanlig utover 2010-tallet, var først forbudt å bruke disse både på stier og veier i marka. Nå er det tillatt. 

Buldring
Du har kanskje sett dem; unge kvinner og menn med gedigen oppakning, på vei til skogs. Det de har på ryggen er firkantet og stort i volum og lite i vekt. Det er madrasser! Sikring som underlag for folk som bedriver buldring. Buldring er friklatring i naturen – på bergvegger og store steiner – uten annen sikring enn disse store madrassene man faller ned på om man mister taket fra de forholdsvis lave høydene. Denne aktiviteten blir beskrevet som noe hele familien kan bedrive, unge og gamle. Det blir bekreftet av nettsider, bøker og youtube-filmer. 

I Østmarka ble et område som strekker seg fra Bjartbakken/Oppsal og nordover mot Trasop og Hellerud omtalt som Filmplaneten i buldremiljøet (se kommentar nedenfor). Her har entusiastene kartlagt mulighetene for enkel klatring i et område som er rikt på små fjellrabber og flyttblokker. Buldring fordrer lite utstyr og minimalt med inngrep i naturen. Litt rensking av fjell for mose og annet løst er det eneste som blir foretatt på feltene det blir buldret i.

(Teksten fortsetter under annonsen)

Mens buldring er en forholdsvis ny aktivitet i naturen, er klatring en gammel aktivitet. I boka Oslo-Marka som kom ut i 1952, omtales blant annet klatring i Kolsås med ærefrykt og respekt. I tekst og bilder får vi se nikkerskledde herrer bedrive tindebestigning og klatring. Blant de første klatrerne i landet var Johannes Heftye, sønnen til mannen som etablerte seg på Sarabråten i 1856. Sannsynligvis var klippene ved Hauktjern de første fjellveggene Heftye-sønnen prøvde seg på. Seinere var han blant annet førstebestiger på Store Knutsholstind i Jotunheimen. (Mer om klatreren Johannes Heftye i tidligere blogginnlegg HER)

Disk-golf
Disk-golf eller frisbee-golf er også blant de nye markaaktivitetene. Her gjelder det å sende en plastsendeplate, en frisbee, mot en kurv (tilsvarende et hull i vanlig golf). Så er målet å bruke færrest kast på å få frisbeen opp i kurven. Det er gjerne (som i golf) 9- eller 18-kurvers baner. For frisbeespillerne er det viktig med litt styrke og mye presisjon. Vind, vær og naturforholdene gjør sporten uforutsigbar og utfordrende. Anleggene krever kurver i jern og et flatt, ofte oppbygget område å starte på. Ellers er det lite tilrettelegging i naturen som trengs. 

Klubbnavn som Sukkevann Frisbeeklubb og Sauaskiten Frisbeegolfklubb kan nok tyde på at folk som bedriver denne aktiviteten ikke tar seg selv så høytidelig som «storerbror» som driver med vanlig golf. Her er det ikke noe krav til antrekk og spilleavgiften og utstyrskravet er lavt. 

I Østmarka er det frisbeegolf-baner ved Krokhol og øst for Myrdammen i Rælingen. Banen i Rælingen ble åpnet i september i fjor og her var det Rælingen Frisbeeklubb som var pådrivere til banen som har 18 kurver. Ellers er det i Oslo-området baner blant annet på Brannfjell (ved Ekeberg), på Stovner, i Muselunden (nord for Sinsenkrysset) og i Holmenkollen.

Andre aktiviteter
Andre friluftsaktiviteter som garantert ville vært ukjente for bestefar, er blant annet å lete etter geo­cacher – små hemmelige, godt gjemte skatter eller poster som du finner beliggenheten av på en nettside eller en app. Slike cacher finnes det flere hundre av i Østmarka. 

Turer på vann og elver i packraft er også nytt. Noe som gjør disse farkostene så revolusjonerende i marka, er den lave vekten. Kanoene har vært i bruk særlig fra 1970-tallet da mange speidergrupper fikk seg slike båter. Mange av oss har padlet på Børtervann eller i Losbyvassdraget. Lars Monsen brukte sammenleggbar kano, en Ally-kano, på flere av sine ekspedisjoner og fikk disse lettvektskanoene opp i popularitet. Så tok han også i bruk packraft og var da også en viktig ambassadør for denne turformen.

Friluftsliv i forandring
Friluftslivet ser ut til å bli mer spesialisert med krav til mer utstyr. Friluftslivet har også de siste årene oftere fått mer karakter av idrett eller trening. Bare de siste 20 årene viser undersøkelser at skogsturer med formål å fiske, plukke sopp eller plukke bær er avtagende. Forventningene til tilrettelegging med skilting av stier, anlegg av bruer og klopper og preppede skiløyper er også økende. 
Folks mengde av fritid har hatt mye å si for aktiviteten i marka. Med ti timers arbeidsdag og seks arbeidsdager i uka, som var vanlig første del av 1900-tallet, hadde ikke folk mye overskudd til å gå på tur. I 1919 ble det en bedring med innføring av 48-timers uke, og i 1968 var den ukentlige arbeidstida redusert til maks 42,5 time. Det ble fra slutten av 60-tallet også vanlig med lørdagsfri – først på skolene, så i arbeidslivet. I dag har vi omtrent 15 timer mer fritid i uka enn for hundre år siden. At flere av oss har stillesittende arbeid bidrar også til ønske om mer aktivitet i fritida.
Bedre økonomi og mulighet for mer fleksibilitet når det gjelder transport, har også vært viktig for valget av friluftsaktiviteter og friluftsområder. På 1950- og 1960-tallet startet de fleste skogsturen fra egen bolig eller via trikk, buss eller bane. På 1970-tallet ble bilen allemannseie og bedre økonomi gjorde dyrere og mer spesialisert utstyr mer tilgjengelig for store og små.

I NESTE UKES BLOGG er temaet de gamle friluftsaktivitetene. Til da kan du jo gruble på hva en puttisløype er for noe (og gjerne skrive svaret inn i kommentarfeltet nedenfor)? Vi sees torsdag i neste uke! DET FINNER DU NÅ HER!

LINKER: 
Buldring i Østmarka: >HER
Om disk-golf på Krokhol: >HER
Rælingen frisbeeklubb: >HER
Frisbee-golf: >HER 
Turskøyting >HER
Skiforeningens turskøytegruppe: >HER 
Dekktrekking i Østmarka: >HER
Stisykling i Østmarka: >HER 
Geocaching: >HER

TIDLIGERE BLOGGINNLEGG:
Litt om buldring og mye om store steiner: >HER 
Litt om geocaching og mye om skattejakt/postjakt: >HER
Brukerkonflikter i Marka: >HER 

KILDER:
– www.ralingen.kommune.no
– http://www.frisbeegolf.no
– https://norskfriluftsliv.no/friluftsliv-i-forandring/
– Stortingsmelding 18: (2015–2016): Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet
– «Familieplaneten 249 buldere i Østmarka», Østmarka Vel/Gryttr

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren