Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Skogens konge

Posted on 26. november 20202. januar 2024 by ES

Kong Olav prøvde ved flere anledninger å ta fra elgen tittelen som skogens konge. Og det kan vel konkluderes med at han klarte det ganske bra. Både Olav, hans far og hans barnebarn har hatt turer i Østmarka. 

Ikke mange lands monarker har fått en skiløype oppkalt etter seg. Kong Olavs løype går fra Frognerseteren via Nikulpmyra til Øvresetertjern. Kongen likte å gå denne 10 km lange turen, muligens fordi den hadde ganske lite stigning, kun en høydeforskjell på 83 meter. Løypa fikk sitt navn og ble skiltet i 2000.

Kongelig i Østmarka
Men også i Østmarka har kong Olav satt spor etter seg. Mange har sett hans store signatur på fjellveggen ved Hauktjern. 18. september 1975 var kongen på skogstur. Han startet i Lillomarka og besøkte Grefsenkollen og Trollvann. Følget, som besto av ordfører Brynjulf Bull, flere andre politikere samt skogstyret, fortsatte over til Østmarka og Mariholtet via Nuggerud. Så langt hadde turen i hovedsak gått pr bil. Det var planen videre vestover mot Sarabråten og Nøklevann også, men her ønsket den da 73 år gamle kongen å bruke føttene. Turen gikk på blå-stien over fra Mariholtet til Hauktjern, en sti som Aftenposten beskriver som «noe av det vanskeligste og mest varierte terrenget Østmarka har å by på». Her ble det servert elgsteik med bakte poteter samt bjørnebærpai til lunsj. Kokken var daværende vertskap på Mariholtet, Per Irgens. 

Kong Olavs signatur ved Hauktjern. (Foto: Kjell Åbyholm)

Lunsjplassen ved Hauktjern var skikkelig forberedt. Her var det satt opp benker og skydd mot vær og vind, og i det noe kronglete terrenget ble det også laget noen trappetrinn til det kongelige besøket. 

Aftenpostens forside 19. september 1975.

Kong Olav beundret de dramatiske kløftene og stupene ved vannet, og før lunsjseansen var over skrev han sin signatur på bergveggen. En steinhugger var umiddelbart på plass og foreviget den kongelige underskriften, i følge Aftenposten. 

Ved Sarabråten ventet kongens bil, A1, og øvrig transport som tok det store følget videre mot Fjelstadbakken. Men før de forlot Sarabråten ble det orientert om stedets historie og ganske sikkert også om kong Olavs forgjengere på tronen som besøkte Sarabråten på 1800-tallet. 

Hoppet kong Olav i Sarabråtbakken?
Flere steder står det oppgitt at gamlekongen var blant deltakerne i Sarabråtrennet en eller flere ganger. Men var han virkelig det? 

De store hopprennene på Sarabråten ble kalt Østkantens Holmenkollrenn og samlet årlig flere hundre deltakere og opp mot 3000 tilskuere. Rennene ble holdt fra 1900 til 1928, først i bakken nær Sarabråten som endte på Nøklevannsisen, seinere i en større bakke som lå på nordsida av veien opp i retning mot Mariholtet. 

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Fra omkring 1928 var det populært med såkalte innleggsbilder i sigarettpakkene. På disse samlekortene var det blant annet bilder fra norsk idrettsliv, og et av motivene var fra Sarabråten og påført teksten «Gutterennet i Sarabraaten». På baksiden av bildet sto blant annet: «… Kronprins Olav fikk også sin første vunne premie i dette populære skirenn». 

Såkalte sigarett-bilder var samlekort i sigarettpakkene på 20- og 30-tallet. Her blir kronprins Olavs hopp i Sarabråtenbakken omtalt.

Jeg har funnet fram avisomtale av så å si hvert renn, men kongen – eller da kronprinsen – er aldri nevnt. Og selv med en dårlig plassering, ville det jo være naturlig å nevne en slik deltaker. Og da Aftenposten og også Skogvesenets internblad refererte kongeturen i Østmarka i 1975, var det aldri snakk om at kongen mimret tilbake til hoppkonkurransene her, noe som kanskje hadde vært naturlig. 

Kronprins Olav stilte til start i gutterennet i Hytlibakken i Nordmarka i 1919, 15 år gammel. Han deltok seinere flere ganger i Holmenkollrennet. I den perioden kronprinsen var aktiv i hoppbakken, ble Sarabråtrennene også arrangert, så han KUNNE ha deltatt…

Haakon var også i Østmarka
Polfarer Fridtjof Nansen skal ha sagt til kong Haakon mens han ennå var prins i Danmark, at hvis prinsen ønsket å bli populær i Norge, skulle han lære å gå på ski. Og Haakon den VII var å se flere ganger på ski i Nordmarka, noe som selvfølgelig ble foreviget både på postkort og i pressen.

Kong Haakon den VII ved Tappenbergkoia i 1907 sammen med J. C. von Krogh, Lorentz Boeck (godseier på Losby) og Karl Roll (offiser, skipioner og kongens adjutant. Roll var med på å starte Norges Skiforbund).

Da kong Haakon kom til Norge i 1905 var det viktig for ham å få en god omgangskrets. Han ble blant annet anbefalt å finne folk fra den rette stand i miljøet rundt Kathrine og Lorentz Boeck på Losby. Han var derfor hyppig gjest på godset nord i Østmarka hvor eierne inviterte forretningsfolk, politikere og andre samfunnstopper til lystig lag. Kongen var også ved flere anledninger med herr Boeck på jakt med sine jaktkamerater. Det ble sagt at kongen ikke var noen god skytter, men at han satte stor pris på friluftslivet ved Losby.

Også dronning Maud må ha hatt et godt forhold til Losby-eierne. Da Lorentz døde i 1936, sendte dronningen en blomsterbukett hun selv hadde plukket til begravelsen. 

Etter at kongen ble enkemann og fru Boeck ble enke, hadde de to fortsett kontakt og ryktene gikk om noe mer enn bare vennskap mellom de to jevnaldrende. Ryktet blir imidlertid bestemt avvist i boka om Losby av Rune Andersen: «Ryktene er tatt helt ut av lufta» sier en av forfatterens kilder.

Kong Haakon hadde sitt eget faste værelse på godset med en ekstra lang seng og også sitt eget badeværelse – som det eneste på huset. Badeværelset er bevart som en kuriositet på dagens hotell, og et av hotellrommene har fått navnet «Haakon den 7s suitte» (ikke identisk med det kongen brukte).

Ved kongens 73-årsdag sendte Kathrine Boeck en hilsen til kongen som ble besvart med et telegram noen dager etter. Telegrammet henger på veggen i en av korridorene i dagens konferansehotell. 

Barnebarnet på tur
45 år etter at kong Olav besøkte Østmarka, gikk kronprins Haakon deler av Flyktningeruta. Turen gikk i august i år og startet fra Skullerudstua. Første overnatting var på den selvbetjente Turistforeningshytta Øvresaga. Med i det eksklusive følget var DNTs generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang samt en representant for forsvaret og en av dagens flyktninger. Det var DNT i samarbeid med bl.a. Riksantikvaren som sto bak arrangementet som ble holdt i anledning 75-årsjubileet for krigens slutt. 

Mens bestefar Olav gikk i hatt og dressjakke i 1975, valgte Haakon gode, velbrukte turklær på sin Østmarkatur i august. 

NESTE BLOGG: Heter du Mari, Lars, Helge, Knut, Klas eller Gudbrand, bør du absolutt lese neste ukes blogg. Ja, gjerne hvis du heter Tone, Olav, Kari, Sara eller Petter også. Følg med neste torsdag. HER!

Gikk du glipp av bloggen om flyktningeruta kan du lese den >HER!

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Kronprinsens tur på TV
Lørdag, 28. november må du følge med på TV2. Da blir programmet som ble laget om kronprins Haakons tur på Flyktningeruta gjennom Østmarka vist. Så se «På tur med Kronprinsen» kl. 21.30. Dokumentaren går i reprise lørdag 5. desember kl. 20.00. Programmet varer en snau time.

   

KILDER:
Losby, Rune Andersen 2013
Finn Holden, Vestre Aker, en bygd blir by. Dreyers forlag, 2018.
Aftenposten, 6. sept. 1975
Skogvesen-nytt nr 4/1975
Bildet øverst i innlegget er fra 1929 og viser Kong Haakon sammen med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i Holmenkollen.

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme