Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Juleotte i skogen

Posted on 12. desember 20182. januar 2024 by ES

I flere tiår kunne man på Oppsal treffe på en gjeng ungdommer i spredt følge med store ryggsekker på vei inn i Østmarka for å overnatte. Kanskje ikke så merkelig det, bortsettfra datoen: 24. desember.

Å overnatte ute fra seint på julaften til 1. juledag, ble en tradisjon for roverne i 1. Oppsal speidergruppe på 1980-tallet. Men tradisjonen har egentlig sine røtter mye tidligere, allerede i 1958. Og foranledningen var lakkering av gulvet i Oppsal velhus!

I Oppsal velhus som lå ved Oppsalsenteret var det julegudstjeneste før speiderne tok over med sin samling i skogen. Bildet er fra 1930 like før velhuset ble innviet. (Foto: Østensjø Lokalhistoriske bildebase)

Julegudstjeneste i skogen
Dette var før Oppsal kirke ble bygget (den kom i 1961). Oppsal-folket ville gjerne ha en julegudstjeneste 1. juledag, og denne hadde i flere år blitt holdt i det gamle Oppsal Velhus (som var et ruvende tømmerhus som sto der dagens samfunnshus står fra 1931 til 1972). Men så i desember 1958 skulle gulvet i forsamlingslokalet lakkeres, og julegudstjenester og andre arrangementer kunne ikke holdes. 1. Oppsal speidergruppe, som var startet to år tidligere, tilbød seg imidlertid å lage et alternativt arrangement. Lederne i speidergruppa ville sammen med kirkens folk holde en julegudstjeneste i skogen tidlig om morgenen 1. juledag.

Like inn i Østmarka
Plassen samlingen ble holdt de første årene, lå like nordvest for Bjartbakken, rett bak dagens Esso-stasjon på Hellerudveien. Så ble stedet for julesamlingen flyttet litt lenger inn og nord i marka; langt nok til at man ikke hørte bilsuset fra hovedveien så godt, men ikke lenger enn at selv besteforeldre kunne stabbe seg inn på snøtunge stier og veier. Fakkelbluss ble tent fra bussholdeplassen ved Solbergliveien og inn den snaue kilometeren langs skogsveien og så inn stien til høyre til en fin, liten skjermet plass i skogen.

Det var kallskapellan Pål Torkildsen fra Oppsal kirke som hadde vunnet (evt. tapt) loddtrekningen om å forrette under juleotta i 1991.

En tradisjon var etablert. Hvert år i nesten 50 år ble det holdt juleotte i regi av den lokale speidergruppa. Selv om velhuset igjen kunne brukes og Oppsal kirke etterhvert ble åpnet, holdt speiderne fast på denne tradisjonen. Og den var godt likt, både blant speidere, speiderforeldre og andre med mer eller mindre tilknytning til speideren eller kirken. Dette ble etterhvert et samlingssted også for tidligere speidere og ledere. Folk med speiderbakgrunn som hadde flyttet fra området, kanskje studerte utenbys eller hadde etablert seg på andre kanter av byen eller landet, var gjerne hjemme på gamle trakter i jula og visste at dette var stedet man kunne treffe gamle kjente.

Over hundre mennesker kunne ta turen inn hit og lot seg ikke skremme av at arrangementet startet allerede klokka åtte om morgenen. NRK TV hadde opptak herfra en gang tidlig på 1960-tallet, og da var det ekstra mange på plass. Julens budskap trakk sikkert mange, men vel så viktig for de fleste var nok tradisjon og stemning. Fakkelskinn og et lite tent bål, et enkelt kors laget av bjørkestammer, natta som ble til dag mens den korte gudstjenesten pågikk. Etterhvert ble det også servert gløgg og julekaker. Prestene i Oppsal kirke lot det gå på omgang å stille på juleotta, og de påsto at det var et meget populært oppdrag å påta seg.

Overnatting ute
Roverne, de eldste speiderne, hadde ansvaret for å sette ut fakler, tråkke sti og lage kors. Mange syntes nok det var tung å stå opp grytidlig denne dagen, bare noen timer etter at siste julegave var åpnet og siste julelys var blåst ut. Så kom idéen: Hvorfor ikke overnatte ute på juleotte-plassen? Da slapp vi å stå opp så tidlig. Og foreldre hadde sikkert ikke noe i mot at vi stakk til skogs med sovepose og litt julematrester, mens øvrig familie gikk for å legge seg.

God stemning ved bålet da Oppsalspeiderne hadde juleotteovernatting på 1990-tallet.

Tradisjonen startet i 1983. Da overnattet for første gang roverne ute og mange måtte vel medgi at familie og naboer ristet litt på hodet da de oppdaget at 16-17-åringen hadde byttet finstasen med turklær og var på vei ut i marka og ut i julenatta. Men tradisjonen var kommet for å bli, og på det meste var vi nærmere 20 rovere, ledere og tidligere speidere som rullet ut soveposene her like inne i Østmarka. 

Juletradisjoner, julegaver og speiderminner var gjerne temaer i samtalen som gikk rundt bålet før vi krøyp i soveposene og det ble stille. Julenattsamlingen hadde ofte nysnø og fullmåne som ramme, men enkelte ganger også slaps og silregn. Slike ganger var det godt å ha et telt eller en gapahuk å trekke inn i, ellers var det gjerne åpen himmel vi overnattet under.

Mange forsøkte å holde tradisjonen både med den tidlige julegudstjenesten i skogen og overnattingen ute vedlike, men da aktiviteten i speidergruppa sank tidlig på 2000-tallet, ble også juleotta sløyfet.

(© Even Saugstad/www.østafor.no)

FAKTA:
1. Oppsal Speidergruppe

Speidergruppa ble stiftet i 1956 og var på 1960-tallet blant landets største speidergrupper med opp mot 180 medlemmer. Gruppa hadde sitt møtelokale på Oppsal skole, men brukte også Østmarka flittig med blant annet juleotte på fast plass, årsfest på den såkalte «Speidersletta» ved Katteputten og «Skliade» på Sarabråten.
1. Oppsal ble etterhvert slått sammen med 1. Trasop og jentespeiderne i Oslo 18. Oppsal under navnet Oppsalspeiderne. Speidergruppa ble lagt ned tidlig på 2000-tallet etter synkende interesse og ledermangel.

(1) Her ble Juleotta holdt. (2) Her lå Oppsal velhus, nå samfunnshuset og Oppsal senter. 


Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme