Etter å ha laget en bok full av tusser og troll, hulder og gjenferd, kommer det selvfølgelig noe respons på at dette ikke kan stemme. Men tilbakemeldingene går ikke på det at huldra og nissen neppe holdt til i Oslomarka, men på at geografien og stedsnavnene ikke stemmer.
Gary Larson lager den populære en-ruters tegneserien som kalles «Larsons Gale Verden». Da han en gang plasserte en isbjørn sammen med en flokk pingviner, ble det ramaskrik fra leserne. Dette kan ikke stemme! Pingvinene bor i Antarktis mens isbjørnene bor i Arktis, altså på hver sin side av jordkloden. Mens Larson plasserte dem i samme tegneserierute! Skandale!
Larson svarte visstnok sine kritikere med at han i årevis hadde laget tegninger hvor dyr pratet. Uten at noen hadde stusset på det. Så dukker det plutselig opp en pingvin og en isbjørn som prater med hverandre i en tegning. Ingen syntes det var rart at dyrene pratet, og forsto hverandre, men at de to artene oppholdt seg i samme tegneserierute skapte reaksjoner!
Gjenferd på ville veier
Jeg føler det litt sånn med boka «Mystikk og overtro i Oslomarka» også. Kritikere ville selvfølgelig ha mengder av ting å boltre seg i her som bare MÅ være feil! På annenhver side dukker det opp tusser og troll, gjenferd, nisser, nøkken og andre merkelige skapninger og usannsynlige hendelser. Men er det noen som trekker dette i tvil? Eller mener dette må være feil? Nei.
Men måten jeg beskriver Johan Andersens tur hjem til Bysetra i Rausjøgrenda sør i Østmarka på, får noen lesere til å stusse. Snakker jeg her om Vangenveien? Veien opp til Vangen skistue som unektelig ble anlagt først på 1960-tallet? Og så skulle Johan Andersen ha brukt veien på slutten av 1800-talet? Det kan da ikke stemme! At den godeste Johan traff et gravfølge her midt på natta, et gravfølge som besto av folk som var døde for lenge siden og altså var gjenferder, og at flokken av folk og hester ikke satte spor i snøen, stusset ikke leserne på, men at veien ikke var anlagt ennå…
Jeg kunne svare på henvendelsen med å forklare at dette nok dreide seg om vinterveien i området, sannsynligvis den gamle såkalte Plankeveien som jo går nettopp over Kjermåsatjern der gravfølget ble sett. Og valgte også å legge til en setning om at ikke bare den manglende veien var verdt å stusse på, men også de mange gjenferdene…
40 kubikkmeter kirkegårdsjord
Den som leser «Mystikk og overtro»-boka med kritisk blikk, vil ganske sikkert også undres over historien om mannen som traff huldra ved Østernvann i Bærumsmarka. Han mente huldra hadde tatt kontrollen over vannet og fisken der, og hadde hørt at ved å strø en stripe kirkegårdsjord, såkalt vigd jord, rundt vannet, ville huldra måtte holde seg unna. Dette gjorde den iherdige, fiskelystne mannen. Ifølge historien hadde han jorda i en kurv, men det må unektelig en del kurver med jord til for å omkranse det store Østernvann!
Det er ca fire kilometer rundt Østernvann. Hvis mannen la en stripe med jord som var 10 cm bred og 10 cm høy, ville dette utgjøre hele 40 kubikkmeter jord! Og dette skulle han i følge historien ha hentet på kirkegården ved Haslum kirke. Bare transporten må ha vært en kjempejobb! Og klarte han virkelig å hente ut så mye jord fra den lokale kirkegården uten at det ble slått alarm og kommentert? Nå er det jo mulig at det ikke var nødvendig med en så tykk stripe med jord for å holde huldra borte, men selv om vi går ned til en jordkant på 5 cm bredde og 5 cm høyde, vil det dreie seg om 10 kubikkmeter med jord. Også det er en anselig mengde!
Nei, det gamle presse-ordspråket er stadig like gyldig: «Undersøk aldri en god historie»!
NESTE BLOGG
Neste uke er temaet Do-kø i Østmarka – et rett og slett (på-)trengende tema! Les > HER
Kilder:
- Even Saugstad: «Mystikk og overtro i Oslomarka», Frie Fuglers Forlag, 2017 > MER
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
Morsomt!
Bra svar, Even!!!!
Takk!
Bra Even.