«Bongard-rosen koser seg i novembersolen» kunne Sandbakken Sportsstue skrive på sin Facebookside i fjor. Bongard var første familie som drev Sandbakken, kunne dagens vertskap videre forklare. Men hvem var familien Bongard? Og hvorfor en rose i solveggen på stua?
I 1959 var Sandbakken nyåpnet som serveringssted og det første vertskapet var Gunvor og Andreas Bongard. De kom flyttende ut i Østmarka fra Lambertseter med døtrene Margareth, Turid og Ann-Kristine. Familien byttet trygg tilværelse i bynære strøk med skogslivet – ikke ulikt det familien Kjølen gjorde i 1943 da de flyttet fra Høybråten til kuskeboligen på Sarabråten, og heller ikke ulikt det undertegnede og Irene Asphaug gjorde i 2004 da vi flyttet fra Ulsrud til Sandbakken.
En rose til Mor Sandbakken
Gunvor Bongard døde i 2014, 89 år gammel. Døtrene plantet da en rose i blomsterbedet på forsiden av markastua hun hadde drevet i en årrekke. Sammen med blomsten plasserte de en stein med teksten «Bongard, 1959».
Da Irene og jeg overtok Sandbakken kjente vi Bongard-navnet godt og visste at de var det første bestyrerparet etter at kommunen overtok og bygde opp stedet. Men det tok noen år før vi fikk hilse på gamle «Mor Sandbakken» og de da tre voksne døtrene. Men det var alltid trivelig å få besøk av den første Sandbakken-familien, enten det var på lukkede selskaper eller mens kaféen var åpen. 17. mai var alltid mor Gunvor der sammen med en eller to av døtrene. Selv om helsa etterhvert begynte å bli skrall, måtte hun oppom sitt gamle hjem på nasjonaldagen. Under stuas 50-årsjubileum i 2009 var selvfølgelig også Bongardene invitert. Denne kontakten satte selvfølgelig vi stor pris på. Og når en som meg er litt mer enn gjennomsnitts interessert i lokalhistorie og Østmarka, benyttet jeg enhver anledning til å «pumpe» dem for opplysninger om livet i Østmarka. Og de fortalte villig! Mye av dette ble artikkelen «Familien Bongard – første familie på Sandbakken» i boka «Sandbakken – 50 år med vafler og kakao».
Det gode liv i skogen
De tre døtrene, som var mellom tre og 13 år da de flyttet inn, hadde bare god-ord å si om tida på Sandbakken:
«– Det var fars idé, han mente Østmarka og Sandbakken måtte være det perfekte stedet å bo og ikke minst vokse opp for tre aktive jenter. Og familiemedlemmene var enige. Døtrene tenker i dag tilbake på årene på Sandbakken med glede og er takknemlige overfor foreldrene som lot dem få en så fantastisk oppvekst i Østmarka.
– Mokka-kake var vår meget populære spesialitet, forteller mor Bongard. Hun styrte kjøkkenet og driften av kaféen både tidlig og seint. For på Sandbakken var det åpent hver dag hele uka, hele året fra tidlig morgen til seine kveld. Kaffekjelen sto alltid på og foruten mokkakake kunne turfolket få servert både vafler, skolebrød, wienerbrød, påsmurte rundstykker og smultringer. De hadde også pølser og hjemmelaget buljong og i vintersesongen serverte de ertesuppe og lapskaus. Først når eldstedatteren Margareth var så gammel at hun kunne passe kaféen aleine, bevilget familien seg en ukes sommerferie. Ellers måtte de holde seg ved den alltid åpne sportsstua.
Det var få tekniske hjelpemidler på Sandbakkenkjøkkenet. Oppvasken ble tatt for hånd og mat som skulle holdes kald måtte settes i kjelleren. Kjøleskap, eltemaskin og fryser var fremmedord her som i andre kjøkken på den tida. Og de hadde utedo, selvfølgelig.
Bongardfamilien forteller også at det var utstasjonert hundespann og ambulansesleder i helgene på Sandbakken. Da var det folk fra Trekkhundklubben og Røde Kors som sto parat til å rykke ut hvis noen var skadet i løypene.
Med låve og stall fra tida som småbruk, var mulighetene for dyrehold gode for bestyrerfamilien på Sandbakken. 300 høner hadde de på det meste og eggene ble brukt i bakverkene og solgt i kafeen og til naboer. Griser og kaniner hadde de også. Når kaninene var slakteklare, ble de byttet med kaninene til familien Waltoft som bodde nede ved bommen. Så slapp de å spise sine egne kaniner!
Hund og katt hører også med på en slik plass. Og her var det harehunden King og katten Hvitfot som var stedets kjæledyr. Om disse to har også Bongardfamilien historier og fortelle:
– En gang hadde King fått snusen i pølselageret på kjøkkenet og klarte å få tak i en pølse. Men pølsene var av den typen som hang sammen, så når hunden løp av gårde med sin fangst, hadde han sikret seg flere meter med godsaker. Så da ble pølsene hundemat i stede for mat til sultne turfolk.
Hvitfot hadde en gang klart å falle ned i utedoen, men dyrevennen Margareth rykket resolutt til unnsetning og klatre ned for å redde den.»
Dette var blant historiene Bongard-folket kunne dele med oss, som siden kom på trykk i heftet som ble gitt ut til Stuas 50-årsjubileum i 2009. Familien ga seg på Sandbakken i 1966 og flyttet til Kolbotn.
Stue med tradisjoner
Sandbakken kan neste år feire 60 år som markastue, og dagens vertskap – Gunn og Sebastien – ivaretar tradisjonen på en forbilledlig måte.
Så neste gang du er innom på Sandbakken, ta en titt i blomsterbedet til høyre for inngangsdøra. Kanskje du finner både rosa og steinen med påskriften til minne om første vertskap på Sandbakken.
NESTE BLOGG
Neste uke kan du lese om tradisjonen med å sende flotte juletrær fra Norge til blant annet London. Og disse trærne har ofte blitt felt i Østmarka! > SE HER
FAKTA:
Bestyrere på Sandbakken
1959 – 1967 Andreas og Gunvor Bongard
1967 – 1976 Torunn og Bjørn Sterner
1976 – 1988 Lisbeth og Jan R. Andersen
1989 – 1993 Grethe og Frank Thomassen
1993 – 1996 Nina og Bjørn Christophersen
1997 – 2000 Birgitt og Harald Briskodden
2000 – 2002 Gunvor og Rune Norgård
2002 – 2003 Marianne og Stein Atle Norgård
2004 – 2015 Irene Asphaug og Even Saugstad
2015 – Gunn Oftedal og Sebastien Barrault
FAKTA:
Sandbakken
Markastua ligger sør i Østmarka, helt på grensa mot Ski kommune. Det er Oslo kommune (ved Bymiljøetaten) som eier stedet og leier det ut til drivere, slik det også gjøres med de øvrige kommunale stuene i Østmarka; Mariholtet, Rustadsaga og Skullerudstua. Sandbakken var opprinnelig et gammelt småbruk og ble kjøpt av kommunen i 1957 og åpnet som serveringssted i 1959. Sandbakken har nå åpent fredag, lørdag og søndag. I skisesongen har stedet i tillegg åpent onsdag og torsdag. Se Sandbakkens nettside for mer informasjon; http://www.sandbakken-sportsstue.no/
Kilder:
- «Sandbakken, 50 år med vafler og kakao», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2009.
- «Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2012.
- Sandbakkens nettside og Facebookside
Veldig kjekt å lese!
Fint å bo i et hus med mye historie i veggene. Og utenfor veggene!
Husker familien godt,begynte og arbeide i skogvesnet sammen med min far i 63.Var også med noen sommrer før det.
Ja, Bongard-familien leide Sandbakken av Oslo kommune ved Skogvesenet (nå Bymiljøetaten). Og Fallet-navnet er jo kjent fra Skogvesenet, og Sarabråten…?