Nesten oftere enn eieren selv, Thomas Heftye, var kammerherre Jens Gran å se på bildene i de mange fotoalbumene fra Sarabråten. Men hva gjorde egentlig en Kammerherre, bortsett fra å omgås gode venner i selskapelig lag?
I følge Wikipedia var en kammerherre en embedsmann knyttet til hoffet som hadde til oppgave å gå en fyrste eller konge til hånde. Altså hjelpe den kongelige. Mer konkret hva oppgaven gikk – eller går – ut på, er vanskelig å finne ut av. Wikipedia forteller videre at tittelen i dag regnes som en ærestittel og at det ikke har vært noen utnevnelser av kammerherrer ved det Kongelige Slott i Norge siden 1990 da Kaare Langlete fikk denne tittelen av kong Olav V.
På Jens Grans tid var det ganske sikkert annerledes. Men å skulle støtte og hjelpe kongen i et land som ikke en gang hadde egen konge kan umulig ha vært store jobben. Så ble det da også rikelig med tid til å dyrke det sosiale livet blant annet på Sarabråten sammen med den fem år eldre Thomas Heftye og de mange andre stamgjestene på sommerstedet her inne i Østmarka.
Det var kong Carl XV av Sverige og Norge som gjorde Gran til kammerherre i 1864. Kongen hadde særlig i sin tid som kronprins ofte besøkt Sarabråten og stiftet ganske sikkert sitt første kjennskap til Gran her.
Jens Gran med hatten på snei
Det er mange gjengangere i de to gjestebøkene og de seks fotoalbumene som er bevart etter Heftyes storhetstid på Sarabråten, fra ca 1860 til ca 1880. Ikke bare kammerherre Gran viser sitt ansikt og navn til stadighet. Det samme gjør tobakksfabrikant Johan Henrik Andresen, botanikeren Axel Blytt, jurist og politiker Thorvald Christensen, skolestyrer Johan Carl Keyser, grosserer og eiendomsbesitter Thorvald Meyer, sangerinne Eva Sars, kabinettkammerherre (en nesten like tøff tittel som kammerherre!) Hans Schlytter, teatersjef Hans Fredrik Schrøder og jurist og friluftsmannen Sophus Aars. De fleste av disse har skrevet seg inn i gjestebøkene 5 – 6 ganger, noen har et besøksantall på ti.
Blant alle disse stamgjester og gode venner av Heftyefamilien, er det likevel Jens Gran som er mest i øyenfallende på bildene der han poserer ofte med hatten litt på snei.
Artig er det også å se at mange av de samme faste gjester ikke bare går igjen på Heftyes Sarabråten, men også på eiendommen familien hadde ved Frognerseteren. På bilder fra Heftyevillaen i Holmenkollåsen figurerer de samme fremstående Christianiaborgerne som på bildene fra Sarabråten. Og de samme navnene går igjen i gjestebøkene herfra. Også Jens Gran, selvfølgelig!
Finn Jens, Finn Willy!
Jens Grans tilstedeværelse i fotoalbumene fra Sarabråten kan nesten sammenlignes med «Hvor er Willy»-bøkene som kom ut for noen år siden. Bøkene der leseren, fortrinnsvis barn, skal lete fram denne gutten med rød- og hvitstripete trøye som gjemmer seg ett eller annet sted i mylderet av mennesker på hver store tegning.
Bildene fra Sarabråten er ikke fullt så folkerike som bildene med Willy, men på det meste var det over 30 avbildete personer på samme bilde, så jakten på Jens er ikke alltid like lett. Men han er der, nesten alltid!
Jurist og NTB-sjef
Det var nok mer ære og respekt knyttet til tittelen som kammerherre, enn det var jobb og penger. Likevel er det alltid betegnelsen kammerherre som oppgis sammen med Grans navn i gjestebøkene og i bildetekstene i fotoalbumene.
Men Jens Gran (1827 – 1900) hadde en mangslungen bakgrunn og allsidige og viktige oppgaver i tillegg til å være spradebass på Sarabråten. Han var utdannet jurist og i to år arbeidet han som sekretær for Kirkedepartementet i Christiania og senere hadde han jobb ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Hans viktigste arbeidsoppgaven var likevel i det da nyopprettede Norsk telegrambyrå (NTB). Fra 1867 var han bestyrer for NTB, men i Wikipedia-artikkelen om Gran står det at han skjøttet denne oppgaven mer som en bi-geskjeft de første årene. Han hadde da både advokatoppgaver og stilling som brigadeauditør hvor han hadde oppgaven med å kontrollere den militære rettspraksisen i brigaden. Oppgaven som kammerherre innebar en viss formell tilknytning til Det kongelige hoff, men ikke så mange praktiske oppgaver.
I NTB arbeidet han seg også opp til å bli en faglig autoritet. I 1878 ble han medeier sammen med grunnleggeren Alfred Fich. Året etter overtok han hele NTB og ble både eier og leder for arbeidet i nyhetsbyrået. Jobben hadde han i hele 21 år.
«Pomadisert sommerfugl» og kunstmaler
Jens Grans etterfølger i sjefsjobben i NTB var ikke så veldig positiv til sin forgjenger og bekrefter vårt inntrykk av kammerherren som selvhøytidelig og poserende. Den nye NTB-sjefen Tycho Kielland beskriver Gran på denne måten:
«Kammerherren så ut som en pomadisert sommerfugl, elegant klædt, brungrå liten hatt litt på snurr, mørkeblå tættsiddende kort pjekkert (jakke), og dertil lyse gulgrå vide fine buxer, høist moderne, – og spidse sko».
Jens Gran var også kunstinteressert og glad i å male, en aktivitet og interesse som ganske sikkert ble heiet fram av det kunstneriske miljøet på Sarabråten. Gran gikk i lære hos de svenske malerne August Malmström og Hugo Salmson, og hos den norske maleren Knud Bergslien. Han tok også kveldskurs ved Den kongelige tegneskole og hadde studieopphold i Paris. Den da 47 år gamle Gran hadde separatutstilling i Kristiania Kunstforening i 1874 og året efter i Bergens Kunstforening.
(Bildene er hentet fra Heftye-familiens album/Sarabråtens venner)
FAKTA:
Sarabråten ligger ved Nøklevann og var eid av forretningsmannen Thomas Heftye fra 1849 fram til sin død i 1886. Her hadde han sitt landsted som han inviterte en rekke selebre gjester til: kulturpersonligheter, kongelige og forretningsfolk fra inn og utland. Etter Thomas Heftyes død bygde sønnen, telegrafdirektør Thomas T. Heftye, en stor helårsbolig på stedet. Det er nå ingen hus igjen på Sarabråten.
Se www.sarabraten.no
KILDER:
- Gjestebøker og fotoalbum utlånt av Christine Cappelen Heftye.
- www.wikipedia.no
- Sarabråten, godset i skogen av Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag 2016.
- «Norsk Telegrambyrå: Historie, organisasjon og virksomhet». Steenske boktrykkeri Johannes Bjørnstad AS, 1930.
- «Nyhetsformidling i Norge – NTB», Helge Giverholt. NTB, 1967.
