Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Herr og fru Sarabråtspillet

Posted on 6. september 201830. januar 2023 by ES

De må kunne tåle denne karakteristikken; Sigurd Senje og kona Cathrine. Om få dager settes det historiske spillet om Sarabråten nok en gang opp. Sigurd skrev skuespillet i 1976 og de hadde begge roller i oppsetningen de første årene.

Cathrine Senje som haugkjerringa Sara og Sigurd Senje som Aasmund Olavsson Vinje i Spillet om Sarabråten 1977. (Foto utlånt av Aud Anna Senje)

Sigurd Senje (1919 – 1993) kom i 1974 ut med boka som rett og slett het «Østmarka». Det hadde da kommet ut mange bøker om Nordmarka og Oslomarka forøvrig, men dette var første bok viet «vårt» skogsområde, og boka ble godt mottatt av både publikum og presse. Et stort, viktig og bilderikt kapittel i boka var om Sarabråten, og det er vel ikke umulig at Senje under arbeidet med dette stoffet tenkte at livet på Sarabråten på 1800-tallet ville være et skuespill verdig. Og slik ble det også; Han skrev manuskriptet til «Spillet om Sarabråten» som ble satt opp første gang på Bøler ungdomsskole i 1976. Året etter ble det vist på tunet ved ruinene etter den standsmessige boligen inne i Østmarka.

Sigurd som Vinje, Cathrine som Sara
Herr og fru Senje involverte seg begge i det lystige, revypregede skuespillet. Cathrine hadde rollen som Haugkjerringa Sara, skikkelsen som har var skrevet inn som en forteller, en som knyttet historien sammen fra før svartedauden til unggutten «Ola» tente på Kuskeboligen i 1971.

Sigurd hadde også flere roller i de første oppsetningene. Rollen som dikteren Vinje som besøkte Thomas Heftye på Sarabråten, passet han perfekt til. Her kommer Vinje med forslaget om å stifte en turistforening, eller som han synger «skipa ein Turistforeining». Vi som var så heldige å se den første forestillingen på Sarabråten, husker også Sigurd Senje som en hissig kommunal vannverksrepresentant som ville rive ned alt av hus på Sarabråten. Jakka som Senje bar i rollen som Vinje i 1976 er for øvrig den samme som Stein Høglund bærer i rollen i dag.

Cathrine Senje (1927 – 2015) tok etterhvert jobben som regissør for forestillingene, og fikk i 2007 Østensjø Bydels kulturpris for innsatsen for spillet og den lokale historien og kulturen. Pengebeløpet prisen utgjorde ga hun i sin helhet videre som støtte til arrangørene av framtidige spill, noe som har sikret at spillet ble satt opp både i 2009, 2011 og 2016.

Første utgave av Sigurd Senjes bok «Østmarka» kom i 1974.

Historiefomidling
Betegnelsen «Herr og Fru Sarabråtspillet» kan passe på de to, men også «Herr og Fru Østmarka», for de brant begge to for naturen tett ved der de bodde på Oppsal.

Cathrine jobbet som lærer på Skøyenåsen skole. Jeg hadde selv ikke Cathrine (eller fru Senje som vi selvfølgelig sa den gangen) som lærer under mine tre år på Skøyenåsen, men våren 1975 var det noen dager med alternativ undervisning, og da tok Cathrine Senje meg og mine klassekamerater i 9b på tur rundt Nøklevann. Vi så på tufter etter små og store plasser rundt vannet, og min interesse for Østmarka og den nære historien ble unektelig vekket. Cathrine pekte og viste bilder, sammenlignet ruinrester og gjengrodde grunnmurer med bildene i sin manns nylig utkomne bok om Østmarka. Det var som å bli tatt med inn i en ny verden til små og stakkarslige husmannsplasser og til det overdådige Sarabråten. Særlig bildene og historiene fra Sarabråten fasinerte. Her inne, bare noen kilometer fra skolegården og drabantbyene, hadde det vært store bygninger og et yrende selskapsliv hundre år tidligere! Ufattelig. Vi femtenåringene som var med på turen visste vel neppe hvor heldige vi var som fikk en så enestående guide på rundturen. Denne turen var nok viktig grunn for at jeg to år seinere skrev særoppgave om nettopp Sarabråten. Og 39 år seinere skrev bok om samme tema!

Årets forestilling
I år er det tiende gangen gjengen med skuespillere setter i gang og øve inn replikker og finner fram kostymer som passer for å gestalte 150 år gammel storhetstid hos den rike Christiania-borgeren Heftye på Sarabråten.

15. og 16. september er datoer du bør merke deg hvis du skal få med deg årets forestilling. Lørdag er spillestart kl. 15.00, søndag kl. 13.00.

NESTE BLOGG:
Hvem var Korpås-Olsen? Og ikke minst: Hvordan så han ut? Et tidligere ikke publisert bilde av eneboeren som holdt til i en enkel hytte bak Skullerudstua presenteres i neste ukes blogg. > HER

FAKTA:
Spillet om Sarabråten

Skrevet av Sigurd Senje
– Oppført første gang i 1976
– Spilles i år på Sarabråten:
–15. september kl. 15.00
–16. september kl. 13.00
Billetter kjøpes på stedet. Best med kontanter. Kr 200,- (pensjonister: 150,- / barn: 100,-)
Guidet tur i Sarabråtenområdet ved Sarabråtens venner før søndagens forestilling. Start fra Sarabråten 11.15.
Arrangør: Østensjø kunstforening

Thomas Heftye (Gisle Anker Jacobsen) og Aasmund Olavsson Vinje (Stein Høglund) i 2016-oppsetningen av spillet. (Foto: Steinar Saghaug)

 

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

3 thoughts on “Herr og fru Sarabråtspillet”

  1. Hege Granheim sier:
    9. februar 2019, kl. 08:41

    Hei. Vil dere sette opp Spillet om Saranråten nå i 2019? Vet dere evt datoene?

    Svar
  2. ES sier:
    10. februar 2019, kl. 18:31

    Hei igjen. Spillet vil ikke bli satt opp i år, men ganske sikkert høsten 2020. En ny organisering av skuespillerne/ildsjelene som styrer med Spillet om Sarabråten er i gang i disse dager og stiftelsesmøte for Østensjø Teaterlag (som de vil kalle seg) er på Abildsø skole torsdag 28. februar kl. 18.00 (bygg 6). Der vil også video fra fjorårets stykke bli vist og arrangementet er åpent for alle.

    Svar
  3. Odd Hermann Uglem sier:
    21. mars 2019, kl. 08:20

    Spillet om Sarabråten vil ikke bli satt opp i 2019, men settes opp igjen i 2020. Østensjø Teaterselskap ble stiftet på Abildsø skole 28. februar 2019. Selskapet vil heretter stå for oppsetningene av Spillet om Sarabråten.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 156: Død manns ski (om mystikk og overtro i Østmarka)

Nr. 155: Østmarka og andre verdenskrig (samling av linker til tidligere bloggartikler om krigen)

Nr. 154: Gjenhør med Østmarka (om podkaster og NRK-program med Østmarka som tema)

Nr. 153: Hytta ved Lauvtjern

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme