Skolevei for markabarna (del 1)

I disse dager starter mange på sin skolehverdag. Mange også for første gang. For barna som bodde på de mest fjerntliggende plassene i Østmarka for hundre år siden, var det en ganske annen skolevei enn dagens barn opplever. I tillegg til lang skolevei, var det også mange som manglet sko…

(Del 2 av bloggen om skolebarn i marka finner du >HER)

I Lørenskog var Losby Bruk tidlig ute med egen skole for barna som hørte til plassene under godset. Her var det privat drevet skole fra 1858 til 1883 og senere drevet av Lørenskog kommune fra 1892 til 1913. Skolebygningen står fortsatt nord for veien før parkeringsplassen. Litt lenger ut, langs Losbyveien, ligger Fredheim skole som overtok for Losby-skolen og var i drift fra 1913 til 1985.

Uten sko på skolevei
Olaf Larsen (født 1908) forteller i heftet «Skolen i gamle Lørenskog» (1990) at de hele sommeren gikk barbeint både på skoleveien og ellers. Fra 17. mai og fram til det ble rim på bakken gikk husmannsungene uten sko.

– Vi hadde rett og slett ikke sko. Ingen av barna fra husmannsplassene hadde det. Om vinteren måtte vi dele på støvlene. De som skulle på skolen fikk ha dem. Vi andre måtte holde oss inne, fortalte Larsen på slutten av 1980-tallet

Han var født og oppvokst på plassen Sandstykket på Losby. De var 11 søsken og de bodde på ett rom og kjøkken.

Losby bruk bekostet utstyret til skolen. Det besto i starten av: kateter, tavle, langbenk, en bibel, ett nytestamente, en salmebok, en journal, en grunnlov og åtte eksemplarer av «Veiledning i Modersmaalet». Skolen hadde også et salmodikon – et enkelt strykeinstrument som kunne akkompagnere elevenes salmesang.

Isfast på skolevei
Mens tidligere omtalte Olaf bare hadde et par kilometer skolevei, var den daglige turen til skolen langt mer strabasiøs for barna på plassene lenger sør i Losbymarka. Aud Tangen forteller i heftet «Min fars historie» om faren Klaudis oppvekst på Søndre Tangen. Da Klaudi Tangen (1911 – 2000) begynte på skolen i 1919 var Fredheim skole tatt i bruk. På den tida var det ikke vei langs Losbyvassdraget, så sjuåringen startet skoleveien med å ro over Mønevann. En høstdag han kom fra skolen, på vei hjem til plassen ved demningen mellom Mønevann og Fløyta, var isen lagt seg med et tynt lag på hele vannet. Den iherdige unggutten klarte å slå en råk i isen med åra, men etter lang tids baksing uten å komme særlig langt ut på det store vannet, innså han at det var bedre å ro tilbake og gå turen over skauen på vestsida av vannet. Ikke mange småbarnsforeldre hadde sendt sine førsteklassinger ut på en slik skolevei i dag!

Før Losby fikk fast skole, var det omgangsskolene på gårdene og plassene i området. En skolemester eller skoleholder var utpekt av presten i bygda. En ås nordøst for Losby har navnet Skolemesteren, eller kanskje opprinnelig Skolemesteråsen. Hvem denne læreren var som hadde fått denne åsen oppkalt etter seg, er uvisst, men det skal ha vært en kar fra Rælingen som hadde dette som sin faste rute til Djupdalen hvor han skulle holde skole.

Abildsøbarn – også uten sko
Ikke bare på Losby i Lørenskog var fottøyet viktig for å få barna på skolen. Også på Abildsø, som fram til 1948 hørte til Aker kommune, var det historier om skoløse barn. En fortvilet mor sendte på 1920-tallet en søknad til kommunens skolestyre om støvler til sin sønn slik at han kunne gå på skolen. Både kretsformannen og overlæreren på Abildsø skole støttet søknaden som ble innvilget av skolestyret. Men siden dette var rett før juleferien, fikk den fortvilete moren ikke fottøy til sin sønn før til skolestart i januar – han kunne klare seg gjennom fridagene uten støvler!

Denne historien er hentet fra Reidar Breviks bok «Abildsø 1900 – 1945». Her kan vi lese at mange av elevene på Abildsø skole også hadde en annen utfordring; å komme seg over myra i enden av Østensjøvannet. Østensjøveien, som i dag går på pilarer over vannets sørende, var ofte oversvømt. Da hadde bøndene i området plikt til å ferge skolebarna over to ganger om dagen.

Abildsø skole er den eldste skolen i dette området, åpnet i 1859. Barn som bodde på husmannsplassene og smågårdene innover i Østmarka sognet til denne skolen. Kommunegrensen mellom Aker (i dag Oslo) og Lørenskog gikk (og går fortsatt) i Elvågavassdraget. Barna som bodde på Skytten rett øst for Sør-Elvåga sognet egentlig til Lørenskog, men gikk av en eller annen grunn på Abildsø. Både til Abildsø og Losby skole var veien fra Skytten lang, omkring sju-åtte kronglete kilometer. Karl og Emilie Halvorsen bodde på Skytten tidlig på 1900-tallet, og da deres barn kom opp i skolepliktig alder, valgte de første året å holde hjemme-skole. Så flyttet de i 1916 til Rustadsaga eller Saghøy som det het den gangen, og barna fikk nå mye kortere skolevei til Abildsø. I denne barneflokken inngikk blant annet Selma og Ruth som sikkert mange husker som drivere av Rustadsaga. Ruth døde i 2003 og var å finne bak disken på det populære serveringsstedet fram til 1977.

Også naboene til Rustadsaga, den tallrike barneflokken på Rustad-Hullet, eller bare Hullet eller Hølet som det gjerne kalles, gikk på Abildsø skole. Arnulf Pedersen (f. 1924), nummer fem i søskenflokken på ni, skrev i 1979 ned minner fra sin barndom og oppvekst på plassen i kanten av Østmarka. Han karakteriserer seg og naboungene som «Hølet-rampen» og beskriver skolen slik:

«Vi gikk på Abildsø skole annenhver dag. Skolen besto av fire klasserom pluss et sangværelse i 3. etasje. Ski fikk vi først i 12 – 13-årsalderen, sykler var sjeldent å se. Det kunne være slitsomt mang en vinterdag å komme seg til skolen i rett tid. »

Arnulf anslår antallet barn i skolealder som bodde i Nøklevann/Rustadsaga-området til minst 20. Selv beklager han seg ikke over skoleveiens lengde, men nevner de to guttene som i hans barndom bodde på Skytten og hadde flere timers fottur til og fra Abildsø skole.

Fra Sarabråten til Nordre Skøyen
Ungene som vokste opp på Sarabråten, hadde Østensjø skole som sin nær-skole. Med en skolevei på fire kilometer vil vel ingen i dag kalle dette for en «nær-skole». Kjølen-familien flyttet inn i Kuskeboligen på Sarabråten under annen verdenskrig, i 1943, med tre døtre og en sønn i skolealder. Skoleveien ble de første årene ikke bare til Østensjø, men til Nordre Skøyen hovedgård – tyskerne hadde nemlig okkupert Østensjø skole og undervisningen var flyttet til den store gården en drøy kilometer lenger nord.

I kapittelet «Siste familie på Sarabråten» i boka «Sarabråten – godset i skogen» forteller døtrene Helene (f. 1932) og Reidun (f. 1935) om den lange skoleveien:

«Om sommeren hoppet vi fra stein til stein på restene av veifyllingen Heftye junior hadde anlagt over nordenden av Nøklevann. Om vinteren gikk vi på ski til Bjerke ved Ulsrudvann og til fots derfra til skolen.»

Det var ikke bare skoleveiens lengde som kunne være en utfordring. Ved Ulsrudvann hadde tyskerne en vaktpost i forbindelse med Østmarksetra som de hadde rekvirert. Bryske soldater fra den fiendtlige styrken avkrevde her skolebarna passerseddel.

Helene giftet seg og fikk etternavnet Fallet og ble boende med sin familie på Sarabråten. Da var Bøler skole og Nøklevann skole bygget, så hennes barn fikk mye kortere vei til skolen enn mor, tante og onkel hadde hatt.

På Mariholtet bodde også en familie med barn som skulle på skolen. Mariholtet-datteren, Olaug Therese Stang, hadde tre kilometer lenger skolevei enn barna på Sarabråten og det endte med at hun bodde på barnehjem i ukedagene for å kunne følge undervisningen. Hun gikk på Bryn skole og bodde på Solvang barnehjem i oppveksten. Hjem kom hun bare annenhver helg. Da tok hun trikken til Oppsal og gikk derfra. Noen ganger ble hun møtt av faren, men ofte måtte hun gå de seks kilometerne inn i høstmørke Østmarka aleine.

NESTE BLOGG:
I neste blogg, neste torsdag, slipper vi ikke temaet skoler og skolevei. Da får vi høre om Rausjø skole som var en skikkelig markaskole. Og vi får høre om jenta som i 1967 hadde Oslos lengste skolevei (gjett hvor hun bodde!). Les HER

FAKTA:
Skoler i og nær Østmarka
– Abildsø skole (fra 1859)
– Østensjø skole (fra 1917)
– Rausjø skole (1913 – 1951)
– Sagstua (ved Krokhol) (1859 – 1863)
Erstattet av Siggerud skole
– Losby skole (1858 – 1883 og 1892 – 1913)
Erstattet av Fredheim skole (1913 – 1985)
– Bruksskolen ved Jølsens fyrstikkfabrikk i Børterdalen (ca 1870 – 1886)

Kilder:

• Even Saugstad: Østmarka fra A til Å (Frie Fuglers Forlag, 2012) > bestill/mer
• Aud Tangen: Min fars historie, Lørenskog Historielag, 2009 > bestill/mer
• Ragnhild Nordby og Britt Haaland: Heftet Skolen i gamle Lørenskog, 1990.
• Reidar Ø. Brevik: Abildsø 1900 – 1945 (Søndre Aker Historielag, 2014)> bestill/mer
• Even Saugstad: Sarabråten – godset i skogen (Frie Fuglers Forlag, 2016) > bestill/mer
• Nytt fra Østmarka nr 2/05, artikkel av Olaug Stang Ariansen om livet på gamle Mariholtet > les mer
• Arnulf Pedersen: «Tanker og minner satt på trykk» (Upublisert, 1979)