Skriften på veggen: «Til Speedhytta»

Du har sikkert gått forbi teksten på fjellveggen like ved Sarabråten som geleidet folk på rett vei mot idrettslagets Speeds hytte. Men den er ikke lett å se.

Like sør for Sarabråten, ved veien rett før du tar ned bakken til Y-krysset som lar deg velge å gå videre rundt Nøklevann eller ta av opp bakken mot Mariholtet, står fortsatt teksten på fjellveggen på venstre side, knapt leselig: «TIL SPEEDHYTTA».

I min barndom, før vær og vind hadde forsøkt å slite vekk den røde malingen og før taggere hadde funnet veien hit med sprayboksene sine, hadde jeg lagt merke til denne kryptiske teksten. Men i min pre-dyslektiske hjerne leste jeg «Til speiderhytta» men forsto ikke helt hvilken hytte det dreide seg om. Var det Bryn-speiderne som hadde hytta nord for Branntårnet på Haukåsen som på denne måten hadde merket veien inn til sin hytte? Men det ble jo litt gal retning? Eller var det en annen speiderhytte som lå der pila pekte?

Skriften på veggen
Men så var det altså Speed-folket som hadde malt på fjellveggen for å vise medlemmer og andre rett vei til hytta de hadde ved Nord-Elvåga like sør for Mariholtet. Sportsklubben Speed ble startet i 1918 og var særlig kjent for sine dyktige svømmere. Men de drev også med både ski, friidrett, bandy, håndball og fotball. Svømming står stadig på klubbens program.

Hytta inne ved Elvåga startet de å bruke omkring 1924. Klubben hadde da base i sentrum, og to av medlemmene snublet mer eller mindre over hytta tilfeldig. Den var da i privat eie, men Sigurd Brinch som eide hytta og var direktør i Arendals Fossekompani, lot gjerne idrettsungdommen bruke stedet som turmål og base for sine aktivitetene. De første årene leide de hytta for en rimelig penge, og da de bestemte seg for å kjøpe den, lot eieren den innbetalte leien gå til fradrag i kjøpesummen. Den solide tømmerhytta hadde peisestue og et såkalt kortspillrom i første etasje, og soveplass til minst 20 i andre etasje. Sportsklubben var i starten en klubb for kun gutter og menn, og i følge hyttereglementet var det forbudt for damer å overnatte på hytta. Speed fikk en egen dameavdeling i 1935. Historien forteller at den friske idrettsungdommen gjerne sagde råk i Elvåga-isen for å drive svømmetrening midtvinters! Ellers ble den islagte innsjøen ofte brukt til bandy-trening, og en hoppbakke fikk de anlagt i lia øst for vannet.

Elvåga ble drikkevannskilde for Aker kommune mot slutten av krigen og Speed-hytta ble revet i 1947. Den gjenoppsto som enebolig i Bjartveien på Oppsal.

Turbeskrivele fra 20-tallet
I klubbens jubileumsbok som kom ut til 50-årsjubileet i 1968, beskrives turen inn til hytta fra Oppsal trikkeholdeplass på denne måten:

«Turen vi tok til Speedhytta gikk alltid innom Ulsrud Kafé. Nesten hver lørdag ettermiddag tok vi inn i den røde stua som fremdeles ligger på bakketoppen. Vi måtte liksom innom der, ikke minst på grunn av den vene Åse, datter til jordmor Grydeland som eide Ulsrud gård og som også drev den lille kaféen. Åse serverte sammen med Minda som også var litt å se på. De to måtte vi hilse på og prate litt med. Det var en slags kompensasjon for det søte liv vi ga avkall på nede i byen på lørdagskveldene. Speedgutter har i grunnen alltid hatt øye for, og forstand på kjekke jenter.

Østmarkseteren var ikke bygd den gang. Turen gikk forbi Ulsrudvann og videre ned den morsomme spiralen til Nøklevann, så opp til Sarabråten med den artige kuskeboligen, en reminisens fra den tidligere storhetstid der oppe.

Det bar så videre forbi Sarabråtbakken hvor det i de dager ble holdt store landsrenn. Vi gikk så over åsen og ned over myrer søkkvåte til knes i høstmørket før vi kom fram til Dalbakk. Der bodde en gammel skogvokter og eremitt sammen med bikkja Linda og en enslig ku. Hans stolthet var den eldgamle skogvokterlua med falmet gullband. Like stolt var han over børsa som han fyrte av en gang i mellom når han hørte eller så noe mistenkelig. Når vi riktig kom i prat, mintes han de unge dager da han som ung skogvokter «dippenderte» på Losby Gods om morgenen før vokterne dro til skogs. Ja, ja, gamle Gudbrand Dalbakk passet hytta vår med bikkje, børse og lue.»

Speedhytta er altså for lengst borte, men Sportsklubben Speed er fortsatt i full aktivitet med svømming og også oldboyslag i fotball, og de har nå i hovedsak medlemmer fra Groruddalen. Skriften på fjellveggen blir mer og mer uleselig for hvert år som går, så neste gang du går forbi får du prøve å tyde skriften (som på bildet her har fått god hjelp av Photoshop til å bli så tydelig….).

ØSTMARKA-BLOGG HVER UKE!
Hvorfor skal bare fotball-fruer, småbarnsforeldre og damer med interesse for cup-cakes og sminke lage blogger? Hvorfor ikke en blogg om vårt kjære Østmarka?

Hver uke (fra uti august) skal jeg prøve å legge ut en tekst om Østmarka, gjerne med et kuriøst innhold – med mer vekt på historisk morsomt enn historisk viktig. Jeg håper og tror at jeg på den måten kan få enda flere interessert i denne delen av Oslomarka!

Kom gjerne med tilbakemeldinger og forslag til temaer. Og gi gjerne andre Østmarka-frelste (eller folk som bør frelses) et hint om bloggens eksistens.

God lesning, god tur! Og neste uke blir temaet navnet Østmarka. Hva kom først, Østmarka eller Vestmarka? Høna eller egget? Høyre eller Venstre? Svaret kommer i neste torsdags-blogg. > NESTE UKES BLOGG-INNLEGG

AKTUELLE LINKER:
http://sk-speed.no/

KILDER:

• «Østmarka fra A til Å» (2012-utgaven)
• «Speed gjennom 50 år», 1968 (artikkel av Helge Ormestad)