Dristige kvinner og menn

For 75 år siden var fem år med okkupasjon over. Det hadde vært en tid med mye aktivitet i Østmarka.

«Jo svakere NS er, jo sterkere er Norge». Store bannere med denne teksten hadde milorgmannen Rolf Holth og andre hjemmefrontfolk i Østre Aker (nå Oslo øst) hengt opp i Østmarka, blant annet over veien ved Østmarksetra og ved Katisa. Dette propagandastuntet ble gjort natta til 25. januar 1942, og det var nok mang en god nordmann som fortsatte skituren med et smil om munnen etter å ha lest denne meldingen. Men det tok ikke lang tid før tyskerne fikk snusen i saken og fikk fjernet plakatene. 
Banneret ved Ulsrudvann var en klar parallel til det tyske slagordet «Jo sterkere NS er – jo sterkere er Norge» som var hengt opp på bannere flere steder i byen, bl. a. ved Rådhuset (se bilde).

Vi vil ha fred
Også der dagens vei inn fra Nuggerud mot Mariholtet går, var oppfinnsomme nordmenn ute og propaganderte mot tyskerne. Teksten «Vi vil ha fred, frihet, ikke diktatur» sammen med et V-tegn ble malt på fjellveggen og var med på å holde motet oppe hos et krigsslitent folk. Teksten kom opp i 1944, og Groruddalen historielag har seinere malt det opp igjen for å minne om dramatiske krigsår.

Dette var før veien langs vestsiden av Elvåga (nå Fri-Elvåga) ble anlagt, og også før Mariholtet ble etablert som serveringssted, men likevel var det mange som så skriveriene på fjellveggen. Så neste gang du tar turen mot Mariholtet, løft blikket mot høyre like etter du har passert trappa og skiltet ved restene etter mølleanlegget i Nuggerudbekken. 
.

Lutdalen
Også ved den gamle husmannsplassen Lutdalen gjorde gode nordmenn et pek mot nazistene. Har ble det plassert et bilde av Hitler nede i utedoen! Lutdalen, som tidligere hadde hatt enkel servering, var inntatt av Hirden og det var ganske sikkert ikke så veldig populært for de tyskervennlige ungguttene å gjøre sitt fornødende rett på Der Führer. 

Gasbind og sten-gun
Tidligere omtalte Rolf Holth (1922 – 2014) var meget aktiv under krigen. Han var med å starte en sanitetsgruppe i Milorg som i utgangspunktet skulle bistå øvrige grupper av «gutta på skauen» med førstehjelp. Rolfs gruppe ble etterhvert utstyrt med våpen, såkalte sten-gun – enkle maskinpistoler. 

Rolf var vokst opp på Bryn og var aktiv speider slik at han var veldig godt kjent i Østmarka, en viktig kvalifikasjon for Milorgjegerne. Som aktiv speider i 2. Bryn KFUM var han med å bygge speiderhytta ved Dalbak like sør for Mariholtet i 1940/1941. Speiderarbeidet ble forbudt fra september 1941, så aktivitet i speidergruppa og bruk av den nybygde hytta var i utgangspunktet ikke tillatt. Rolf og hans speiderkumpaner brukte imidlertid hytta flittig, blant annet var loftet i hytta brukt til lager for milorgtroppen han ledet. De tok også sjansen på å arrangere sommerleir for speiderne ved hytta, og brukte det norske flagget (se bildet). 

Det blir sagt at tre stikkord var knyttet til Rolf Holth; ukulele, bikkje og fotoapparat. Det at den ivrige markabrukeren tok så mange bilder, både under krigen og seinere, kan vi i ettertid glede oss over. Mange av bildene ligger i Østensjø historielags bildebase (søk på «Rolf Holth»).

Etter krigen samlet Holt sine historier fra krigen i boka «Fra gasbind til sten-gun».

(Hytta ved Dalbak måtte forøvrig rives og flyttes i 1947/1948 da Elvåga var blitt drikkevannskilde. Hytta ble flyttet til åsen nordøst for Lauvtjern. Hytta brant ned i 1950 men ble bygget opp igjen og står der fremdeles).

Flyktningerute, flyslipp og skjulested
Østmarka hadde ellers flere viktige funksjoner under krigen: Skogsområdet var viktig for Milorg-gruppenes trening og ga også muligheter til å gjemme våpen og utstyr. Koier og hytter mange steder i Østmarka var skjulesteder og møteplasser for Milorg, og unggutter som ble utkalt til Arbeidstjeneste for tyskerne fant også skjulesteder i Marka.

Østmarka lå strategisk til i forhold til fallskjermslipp fra britiske fly. Flere slipp av våpen og utstyr ble foretatt, noe som blant annet Max Manus har dokumentert i sine bøker.

Østmarka var også starten på veien til sikkerhet for de som måtte rømme til Sverige. Rutene som ble etablert gjennom Østmarka ble i utgangspunktet regnet som for lange og strabasiøse for flyktningene og var i starten kun tiltenkt kurerpost. Etterhvert ble imidlertid mange nordmenn loset over til Sverige denne veien, og en av rutene som ble brukt er i dag rekonstruert og skiltet som «Flyktningeruta». 

Disse aktivitetene var selvfølgelig forbundet med stor fare, noe vi blant annet får bekreftet på Milorgstøtta ved Sarabråten hvor ni karer som ble drept i de siste månedene av krigen blir hedret. Tyskernes baser blant annet ved Østmarksetra og Lutvann gjorde motstandsarbeidet ekstra farefullt. 

Vi må heller ikke glemme at Østmarka og Oslomarka forøvrig representerte et fristed og rekreasjonsområde for mange vanlige norske familier. Her kunne man gå tur, her kunne man fiske, plukke bær og plukke sopp – aktiviteter som ganske sikkert var fine å koble av med i en ellers farefull krigshverdag. 

NESTE UKES blogg forteller Grønmos historie i sju kapitler – fra en fredelig bygd, via søppelfyllplasss, til det nå nylig åpnede friluftsområdet! Følg med neste torsdag. >HER

LES OGSÅ blogginnlegget «Den aller verste turen»! (Som også handler om krigshandlinger i Østmarka)

LES OGSÅ blogginnlegget som ble lagt ut på disse tider i fjor, om 17. mai-plassen

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER OG ANBEFALT LITTERATUR:
«Marka og krigen», Trygve Christensen, 1993
«Milorg område 13130», Terje R. Diesen, Søndre Aker Historielag 1986 >MER
«Tysk okkupasjon av Søndre Aker», Terje R. Diesen, Søndre Aker Historielag 1989 >MER
«Bøler under krigen» (hefte), Kai Ekanger, Bydel Bøler 1998 (du får det gratis på Bøler bibliotek!)
«Fra gasbind til sten-gun», Rolf Holth, 1947 > MER
«Østmarka fra A til Å» (temaartikkel), Even Saugstad, 2012 > MER