Skal du til Trondheim, tar du ikke Trondheimsveien. Skal du til Gøteborg, tar du i alle fall ikke Gøteborggata. Men skal du til Sarabråten, kan du gjerne starte i Sarabråtveien!
Veien inn i Østmarka til konsul Heftyes kjente sted ved Nøklevann, tok av fra Ulsrudveien ved Ulsrud gård. I dag går det en gangvei inn langs gården og ned til Østmarka skole, en trasé som også den gamle Sarabråtveien fulgte.
Ulsrud gård og kafé
På Ulsrud gård var det fra gammelt av kafé i sidebygningen. Både våningshuset på gården og den lille bakbygningen hvor kafédriften var, står fortsatt, men jordene rundt er for lengst bebygd med bolighus.
Lenge etter at Heftyes prominente gjester var på tur forbi Ulsrud, var kaféen et populært sted for Vålerenga Idrettsforening. De hadde dette nesten som klubbhus. I 1918 rykket fotballaget i Vålerenga opp en klasse, og Oskar Karlsen skrev dette i medlemsbladet «Vålerenggutten»:
«Mesterskapet i C-klassen blev vundet og jubelen var stor, B-klub fra neste år og diplom nr. 2 blev hengt op på vor kjære sportskafè Ulsrud». Videre skriver han: «1921, fortsattes i samme gode fotspor, bedste rene B-klub og diplom nr. fire skal pryde veggene på Ulsrud.»
Også medlemmene i sportsklubben Speed, som hadde klubbhytte inne ved Elvåga, tok gjerne turen innom kaféen etter å ha tatt trikken fra byen. Hytta i Østmarka hadde de fra 1924 til 1947. Slik beskriver de kafébesøkene:
«Turen vi tok inn til Speedhytta gikk alltid innom Ulsrud kafé. Nesten hver lørdag ettermiddag tok vi inn i den røde stua på bakketoppen. Vi måtte liksom innom der, ikke minst på grunn av den vene Åse, datter til jordmor Grydeland som eide Ulsrud gård og som også drev den lille kaféen. Åse serverte sammen med Minda som også var litt å se på. De to måtte vi hilse på og prate litt med. Det var en slags kompensasjon for det søte livet vi gav avkall på nede i byen på lørdagskveldene.»
Møbelsnekkerbakken
På andre siden av Ytre Ringvei/General Ruges vei gikk veien bratt oppover. Nå er denne delen av Sarabråtveien blitt blindvei, mens biltrafikken til Østmarksetra og parkeringsplassen ved Ulsrudvann er ledet via rundkjøringen og Østmarkveien i en slakere bakke opp til innfallsporten til Østmarka.
I den bratte delen av Sarabråtveien (nå blindveien), var det ikke mindre enn tre møbelsnekkerbedrifter. I Bølerposten 2002 forteller Ruth Lund Kittelsen (1922 – 2004), om hvordan bestefaren Ole (1856 – 1922) hadde flyttet inn i Sarabråtveien på eiendommen de kalte Skovli i 1889. Han startet opp med møbelproduksjon, og sag og dreibenker ble de første årene drevet med vannkraft fra Ulsrudvann. Ole Lund hadde egen nøkkel slik at han kunne regulere vanntilførselen fra den lille demningen vest i vannet.
Begge sønnene til Ole ble også møbelsnekkere med egne verksteder. Einar overtok farens verksted, mens broren Sverre (Ruths far) etablerte seg på andre siden av veien, på høyre side. Hos Ole og etter hvert Einar var det på det meste tre ansatte i tillegg til lærling. Her var det drift til slutten av 1950-tallet. Bygningen hvor snekkerverkstedet lå står fortsatt.
I huset lenger ned i bakken var det også produksjon av møbler. Har kunne man fram til 1950-tallet finne Hans Wilhelmsen med sine høvelbenker og dreiemaskiner. Wilhelmsen startet sitt snekkerverksted i Sarabråtveien i 1923 og huset han bodde i står fortsatt (det hvite huset på høyre side).
Mange har sikkert både skap og senger produsert av en av snekkerne i Sarabråtveien.
Sarastua
Mange husker sikkert fortsatt den lille, ganske nedslitte hytta som lå i svingen rett før der veien krysser bekken. Huset gikk under navnet Sarastua eller Sarabråtstua. Dette var den gamle husmannsstua fra Sarabråten som ble flyttet hit i 1897. Her bodde det et eldre par helt fram til tidlig på 1980-tallet. Huset ble revet i 1983/1984 og det er nå bygget flere eneboliger på tomta hvor huset sto.
Bjerke kafé
På Bjerke, nesten helt oppe ved dagens parkeringsplass, har det vært servering fra 1800-tallet. I huset som nå er privatbolig, kunne både vanlige turfolk og prominente gjester til det herskapelige Sarabråten få vått og tørt før turen videre inn i Østmarka. Oleane var en driftig husmannskone og kafédriver på slutten av 1800-tallet. Hun skal ha satt melkeringer i vinduene mot den allerede da ganske trafikkerte turveien forbi huset, for å lokke til seg turgjengerne.
Også den entusiastiske gymnastikklæreren fra Vålerengen skole, Johs. Skau, tok med seg sine elever på skitur forbi Bjerke og videre til Sarabråten. Ved Bjerke ble det i følge en avisartikkel i Social-Demokraten holdt rast. I artikkelen het det:
«Østensjøveien forlot vi ved Opsahl og drog forbi Ulsrud til pladsen Bjerke, hvor der kommandertes rast og 5-øres kaffekopper.»
Det ble etterhvert satt opp egen bygning for serveringsvirksomheten, og da den store utbyggingen av Oppsal og Bøler tok til midt på 1950-tallet, var det mange som benyttet seg av tilbudet om is og brus på Bjerke kombinert med badetur til Ulsrudvann. Serveringstilbudet ble lagt ned i 1979.
Øverst på Ulsrudåsen troner store Østmarksetra. Den er det veldig mye å si om. Det er det også om den videre veien inn til Sarabråten, så det får bli ett eget blogg-innlegg. > HER!
Gikk du glipp av forrige ukes blogg om Østmarkveien? Den finner du >HER
Neste uke er temaet å gå seg bort i Østmarka. Fullt mulig, mange har gjort det før deg! > HER!
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
– Helge Ormestad: Speed gjennom 50 år, Oslo 1968
– «Vålerenggutten», medlemsblad for Vålerengen idrettsforening (tekst bearbeidet av Odd Syversen)
– Even Saugstad: Sarabråten, godset i skogen, Frie Fuglers Forlag 2016
– Even Saugstad: Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag 2012
– Hanne Schaulund: Bølerposten oktober 2002 (Bøler menighet)
– Amund Kveim (artikkelforfatter): Bøler er stedet, Bøler bydel 2000
– «Social-Demokraten», 20.02.1915
– Boken om Aker, Stanberg & co 1929
– Adressebok for Aker 1922
– Muntlige: Kristin Lund, Yngvar Kittilsen og Geir Fredhjem (alle tidligere eller nåværende beboere i Sarabråtveien)
Hei Even,
Gratulerer med jubileet som var.
Én ting: Trondheimsveien fører da vitterlig før eller siden til Trondheim, på samme måte som Drammensveien fører til Drammen, Mosseveien til Moss, Strømsveien til Strømmen og Enebakkveien til Enebakk.
Enig i at du ikke kommer i nærheten av Gøteborg ved å følge Gøteborggata, på samme måte som du ikke kommer til Nannestad …
Jepps, helt enig – Trondheimsveien ender i Trondheim, men er kanskje ikke den mest brukte ut av byen hvis man har det som endelig mål. Takk for gratulasjon og kommentar! Fortsatt god tur i bloggen og i marka.