Finn fram forstørrelsesglasset, blås opp til maks størrelse på skjermen, og brått kommer det fram detaljer man ikke ante noe om. Som en bru, et hus eller en gutt bak et tre.
Vi drev Sandbakken markastue i 11 år, fram til 2015, og på veggen hadde vi flere gamle bilder av tidligere bestyrerfamilier. Et av dem var av den unge gutten Willy som poserte foran Sandbakkenhuset en gang på 1930-tallet, mange år før serveringsdelen ble bygget. Willy var sønn av Abel Karelius Andresen (1890 – 1964) som var forpakter på småbruket. Her vokste Willy (1926 – 2010) opp sammen med søsknene sine, blant annet Rolf og Arnold.
Willy var ofte innom på Sandbakken på sine gamle dager og kunne blant annet fortelle oss om bildene på kaféveggen.
– Der har dere meg, sa han og pekte på bildet av unggutten. – Og der er broren min, Rolf, la Willy til. Vi så ikke andre enn Willy som forklarte:
– Se der! Han som så vidt stikker fram hodet bak treet, det er Rolf.
Ingen røyk uten skogbrann!
1. juni 1959 var A. Schrøder ute og fotograferte for Fjellanger Widerøe. Han fotograferte, som firmaet hadde som oppgave, gårder og byer fra luften. Denne dagen ble blant annet Sjødal gård i Oppegård festet til filmrullen. Han visste neppe at han i tillegg fotograferte en skogbrann i Østmarka! Men det kunne en årvåken bloggleser, Lennart Kyllesø, fortelle. Og joda, fram med lupa og litt ekstra sjekk i gamle aviser og digitalt museum som hadde lagt ut bildet på nettet, og skogbrannen blir bekreftet: Aftenposten skriver dagen etter at det ble meldt om skogbrann ved Fjell i Ski kl. 11.00 mandag 1. juni. 100 mål skog var svidd av og brannårsaken var ukjent. Vi kan anta at brannen ble oppdaget fra branntårnet på Kjerringhøgda som den sommeren hadde en meget hektisk sesong med kraftig tørke og mange branner.
En ukjent bru
En ganske ukjent bru dukker opp for det skarpe øye på et flyfoto, et postkort fra Østmarksetra. Brua gikk over en kløft i terrenget og var sannsynligvis laget for å lette adkomsten til Østmarksetra langs blåmerket sti fra nord. Den ble muligens anlagt kort etter at serveringsstedet ble åpnet i 1926 og ble revet sannsynligvis en gang på 1980-tallet, muligens før. Men postkortet avslører at den en gang i tiden fantes!
Oslo skiklubbs hytte
Oslo Skiklubb hadde en hytte i lia ned fra Høgås mot Gullsmeden. Foreningshytta ble bygget i 1931 og skal ha rommet både stor peisestue, soverom, kjøkken og hems. Det ble sagt at hytta lå slik til at det var fin utsikt fra den romslige verandaen ned mot Gullsmeden. Hytta ble revet på 1950-tallet av fare for forurensning av Elvåga som da var blitt drikkevann. Skiklubben ble nedlagt omkring 1962. Klubben var meget aktiv og hytta mye brukt særlig i årene før krigen. Det har ikke lykkes meg å få tak i noe bilde av hytta, selv om den var i bruk i en tid da flere og flere hadde fotoapparat. Men som en mager trøst dukket bygningen fram på et bilde av Gullsmeden fra omkring 1940. Her dukket den gamle skiklubbhytta fram fra tjukkeste skauen med sine tresøyler og sin veranda. (Bildet øverst i bloggen).
En liten detalj
Vi som er Østmarkanerder går jo nesten i fistel når vi får se et nytt gammelt bilde. Et ukjent fotografi fra Østmarka i gamle dager. Et slik bilde dukket fram fra postkortsamler Kåre Anisdals store arkiv. Og om ikke kortet fra den lille plassen Katisa var spennende nok, var det enda mere spennende å konstatere at det er festet en porselenskopp, en slik man bruker for oppheng av elektriske ledninger, i et bjerketre på vei inn til plassen. Var det strøm her inne? Eller telefon? Plassen ble fraflyttet og revet i 1915 så begge deler virker litt usannsynlig. Eller var det ledninger videre til Ødegården og Gullsmeden som var litt større gårder? Hvem vet, en stadig uløst gåte.
«Nå kan du komme fram, Thomas»
Det er mulig at han lekte gjemsel med barnebarna, den godeste Thomas Heftye på Sarabråten da fotograf Knud Knudsen var på stedet i 1875. Eieren av det storslagne godset kan i alle fall skimtes under den bratte trappa opp til andre etasjen i hans stabbur på bilder tatt nordvestover mot Lutdalen. Andre detaljer som kommer fram på dette bildet er plassen Lutdalen som lå nord for nordenden av Nøklevann.
Og mens vi er innom på Sarabråten kan jo også nevnes at kraftig forstørrelse av bildene av båten «Sara» viser at den hadde det vanlige, norske flagget i stavnen mens fortsatt unionsflagget, det med en del av svenskeflagget, var gjeldende.
Hoppbakken troner i bakgrunnen
Man trenger ingen lupe for å få øye på Bjartbakken som fra 1934 til 1961 lå i utkanten av marka mot Oppsal. Skibakken hadde et høyt stilas som var synlig som et landemerke fra lang avstand.
Andre tidligere blogginnlegg med noe av samme tema:
– På oppdagelsesferd på 1881-flyfotoene >HER
– Livet i et branntårn >HER
– Det norske flagg over Østmarka >HER
– Bruer i Østmarka – viktige og vakre >HER
– Nei, men det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder) >HER
Eksterne linker: Digitalt museum (bildesamling) >HER
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Der var temaet Trikk til skogs >HER
Neste bloggartikkel har den kanskje kryptiske tittelen: «Neste stasjon Børtervann».
