I år er det 100 år siden trikkeruta til Oppsal ble åpnet. Planen var å forlenge den til Sarabråten!

Akersbanenes satsing på trikk til det forholdsvis lite befolkede stedet Oppsal i 1926, var meget kjærkomment for turfolket. Nå kunne folk fra Gamlebyen, Vålerenga og Kampen starte søndagsturen med sporvogn til skogs! De første årene var det trikkebytte på Etterstad, men fra 1937 gikk bytrikken hele veien opp til vendesløyfa på Oppsal. Og fra Oppsal var det bare å følge Østmarkveien (navnet ikke tilfeldig valgt!) til herlige Ulsrudvann og det da nyåpnede Østmarkseteren.
Trikkeselskapet sponset friluftslivet!
Akersbanene skjønte at friluftsfolket var en viktig kundegruppe. På hverdagene satte arbeidsfolk og kontorister seg på trikken fra Oppsal eller Godlia på vei til byen og jobb. Men i helgene var det friluftsfolket som fylte vognene andre veien. Og nettopp for å tilfredsstille og kanskje øke denne kundegruppa, var trikkeselskapet en pådriver for å få tilrettelagt for friluftsliv. De sponset sand til badestranda på Ulsrudvann og de sørget for stupebrett, trapper og toalettanlegg ved badevannet. Akersbanene var også sponsor for et av de første turkartene og fikk bilde av en trikk på de to første utgavene av kartet (se nedenfor). Konduktørene var informert om forholdene i marka, og på vinterstid kunne de gi passasjerene en liten føremelding.
Også Friluftsklubben som satte ut sine første skilt og malte sine første blå-merker for hundre år siden var sponset av kommunikasjonsselskapene. Økonomisk støtte fra Ekebergbanen var helt nødvendig for å merke og skilte sørlige del av Østmarka. Så da det på det aller første skiltet sto «Til Sæter station, Ekebergbanen» var det en aldri så liten produktreklame der langt ut i Østmarka.
Også i Nordmarka
Ikke bare Østmarka var forunt med trikkeselskap som sponset friluftslivet. I Nordmarka registrerte Holmenkollbanen nedgang i kunder som bedrev aking med kjelke. Og dermed nedgang i billettinntektene – kjelkeakerne kjøpte bare enveisbillett! Baneselskapet startet da med utleie av kjelker på Frognerseteren og tilbød leietakerne å levere kjelkene inn igjen på Majorstua stasjon – en forholdsvis lang aketur!


Neste stasjon Sarabråten!
Da Østensjøbanens trikkelinje var klar i 1926 lå allerede planene om en forlengelse til Bøler i planene (den kom, men først i 1958!). Men en annen forlengelse lå også på bordet; forlengelse inn i Østmarka til Sarabråten!
Tanken var nok at siden Nordmarka på denne tida fikk trikk/bane til Frognerseteren (kom i 1916), burde jo også østkantens turfolk få en flying start på turen. Det ble utarbeidet planer og kart med trikkelinje helt fra Fornebu, via Sentrum og videre til Oppsal og Sarabråten. Dette var nok en ren skrivebordsplanlegging som tok lite hensyn til de bratte opp- og nedoverbakkene innover i marka. Noe merkelig var det også at disse planene kom på bordet bare noen år etter at Nøklevann var gjort om til drikkevannskilde for Aker kommune med tilhørende berettiget redsel for forurensning av vannet. Det var Kristiania og Akers sporveiskomité som la fram planene og presenterte kart i 1919. Valg av trasé blir her beskrevet slik: «forbi Høienhall teglverk til Opsal, det foreløbige endepunkt for banen. Det er imidlertid en forutsetning at linjen senere skal føres til Sarabråten.»

Utvidet rute, rimeligere takster
Trikk, buss og bane i randsona av Østmarka har visst å utnytte materiell og kapasitet til glede for turfolket. Aftenposten kunne 24. desember 1926 melde at for at lette adkomsten til Østmarken i juleferien har Østensjøbanen redusert sine takster for skoleungdom inntil ferien utløp.
På slutten av 1950-tallet fikk Oslo og Follo busselskap konsesjon på rute mellom firmaets bussgarasje i Prinsdalen og Rustadsaga. Ruta startet som et tilbud for å få folk fra Oppegård, Hauketo og Lambertseter ut i marka. Men en vest–øst-gående rute til Rustadsaga ble lansert lenge før det, allerede i mars 1936. Da var det Nordstrand vel som mente at en slik rute måtte til for å få Nordstrandsfolket ut i Østmarka. Velforeningen foreslo at bussen skulle gå helt til Katissa, kanskje enda lenger – til Ødegården, men det kan se ut til at forslaget ikke gikk igjennom, blant annet av frykt for forurensning av Nøklevann.
Allerede da de store hopprennene på Sarabråten ble arrangert på 1920-tallet var offentlig kommunikasjon et tema. Til rennet i 1920 var det påmeldt hele 308 løpere. Publikumsantallet ble anslått til omkring 2000. Det ble satt opp ekstra tog fra Østbanen til Bryn stasjon og rutebiler fra Stortorvet til Østensjø denne søndagen.
I forbindelse med St. Hansarrangementene på Østmarksetra på 1920- og 1930-tallet ble det satt opp ekstra seine kvelds- og nattavganger med trikken fra Oppsal.
Da Sandbakken åpnet som markastue i februar 1959 ble det satt opp egen bussrute fra Ski til Sværsvann. Også i forbindelse med bærsesongen ble det satt ekstra busser og togavganger for bærplukkere.


KILDER:
Lennart Hovland: Livsverk på hjul. Oslo og Follo busstrafikk, 1994.
Akersposten 30.12.1930
Aftenposten 25.05.1926
Aftenposten 18.03.1936
Aftenposten 15.07.1922
Morgenbladet 30.01.1920
Ved postkassene, Hellerud Historielag, artikkel av Svein Holmby
Gikk du glipp av forrige bloggartikkel? Den var om Østmarksetra 100 år og du finner den >HER


