Elg i solnedgang er et klassisk motiv som kan oppleves i Østmarka. Ku i solnedgang er mer sjeldent i vår nærskog. Men for 150 år siden var dette husdyret langt vanligere å treffe på beitende i Østmarka.
Jeg var på telttur sammen med kamerat Klaus i 1973. Vi lå på vestsida av Fri-Elvåga. På morgenen hørte vi skritt fra veien, lyder som ikke kom fra mennesker. Det var et følge på 4 – 5 kuer! Dette var en eksotisk opplevelse for to 13 år gamle bygutter fra Oppsal. Vi ble stående å se og fikk festet opplevelsen til filmrullen i kameraet. Kuene kom sannsynligvis fra Ellingsrud gård.
Kutelling 1875
Hundre år før vår kuopplevelse ved Elvåga, var kua et selvfølgelig husdyr på husmannsplassene og småbrukene i Østmarka. Folketellingene var ikke bare en nøyaktig opptelling av store og små tobeinte som levde i Østmarka, men ga også svar på husdyr og jordbruksaktivitet. Særlig 1865- og 1875-tellingen for det som nå er Oslo-delen av Østmarka (da Østre Aker sogn) hadde detaljert informasjon om husdyrhold.
Det kan se ut som de fleste plasser hadde et par kuer og kanskje en hest og en kalv i tillegg. Sarabråten var i 1875-tellingen ført opp med hele seks kuer. Også Sandbakken og Katisa hadde store besetninger av kuer, hhv 5 og 7. (Se illustrasjon, tabell).
Vær forøvrig obs på at folketellingene 1865 og 1875 foregikk 31. desember. De dyrene som da ble registrert var vinterfôrede dyr. Tellingene viser vil derfor være et minimum av dyr på de ulike plassene.
På Katisa og flere av de andre stedene som hadde kuer drev de enkel servering til turfolket. Og da var det greit å kunne ha fersk melk på menyen. Jorund Kristiansen var husholderske hos skogsjef Messelt som bodde på Bråten ved Nøklevann fra 1947. Hun fortalte at de hadde to kuer på Bråten opp til et godt stykke inn på 1950-tallet, og det var husholderskens jobb å melke dem. På Rustadsaga, som da het Saghøy, hadde de kuer til helt fram til 1961. Melka var grei å ha i forhold til baking og matlaging til serveringsstedet og salg til folk som kom innom og folk som jobbet på sagbruket som var i drift helt fram til 1954.
Vandringsmann, jurist og forfatter Johan Henrik Borebæk forteller i sin bok «På uvante stier» (1903) om sitt besøk på Skytten omkring 1899. Her forteller han at «Mor Skytten», Andrea, helt til hun var over 80 år, gikk til Kristiania tre ganger i uka med melk som hun skulle selge. Melka bar hun i to spann på 10-12 liter, i bæreåk over nakken. Om sommeren gikk hun vanligvis barbeint.
Hobby-cowboyer og tjuvmelking
3. Bekkelaget speidertropp disponerte en av sagbruksarbeidernes brakker ved Sør-Skytten fra 1953 til den brant ned i 1969. I gruppas memoarer kan vi lese om hvordan en av speiderne prøver seg som cowboy:
«Utenfor hytta dukket det av og til opp kyr, antagelig fra Losby bruk. Reidar Brustad hadde lyst til å ri og hoppet opp på ei av kvigene. Han fikk seg en tur på gressvollen utenfor hytta som han aldri vil glemme. Gutta var imponerte tilskuere.»
Tvuvmelking av kuer på beite var også noe som kunne skje blant tørste turfolk. I boka «Marka og krigen» viser et bilde to milorgkarer på Krokskogen som prøver å få ut noen melkedråper fra ei ku.
I gjesteboka på Huldreheim ved Ramstadsjøen i Østmarka blir slik aktivitet dokumentert med tegning og denne teksten fra juli 1894: «Kl. 7 kom nogle kjør slengende forbi. Vi besluttede da for ikke at dø hungersdøden at gjøre jakt på disse. Væbnet med spand og lassoer begyndte vi den vilde jagt gjennem skog og mark. Den varede i tre kvarter. Intet resultat.»
Kuangst
Datteren på Mariholtet kunne i etterkrigsårene også bekrefte husdyrhold på sine trakter. Olaug Therese Stang gikk (og bodde) på skole på Bryn og var hjemme i helgene. I «Nytt fra Østmarka» (2005) forteller hun: «Det var hester og kuer som gikk løse i grupper. De fleste hadde bjeller. Jeg var veldig redd hestene og likte ikke fremmede kuer. Våre bjeller kjente jeg igjen på lyden, så dem gikk jeg bare rolig forbi. De andre gikk jeg omveier i skogen for å komme forbi.»
KILDER:
Arild Bølstad/Erik Bjørn Johannessen: «3. Bekkelaget speidertropp, 1936 – 1970», utgitt 2002
Johan Henrik Borebæk: På uvante stier. Jacob Dybwads forlag, 1903.
Asbjørn Dørumsgard: Rælingen, trekk av bygdehistorien. Rælingen kommune, 1955
Trygve Christensen: Marka og krigen. 1993.
Nytt fra Østmarka 2/2005. Artikkel av Olaug Therese Stang Ariansen
Folketellingene fra 1865 og 1875, digitalarkivet.
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
GIKK DU GLIPP AV forrige blogginnlegg? Temaet var vafler! Les >HER
TIDLIGERE BLOGGINNLEGG som er innom samme tema:
Ikke gjør som mora di sier >HER
– Jeg var Messelts husholderske på Bråten >HER
EKSTERNE LINKER: Søstrene Pihl skriver i sin blogg om kuer og melk på Østensjø gård. Sjekk ut >HER
NESTE BLOGGARTIKKEL har tema Østmarksetra 100 år. Den flotte restauranten ved Ulsrudvann kan jubilere i mai i år – følg med! Se >HER
Morsomt m kuer i Østmarka! Dette var selvsagt vanlig i Enebakk til langt ut på 70 tallet. Passerte i går Fjøsåsen v Bølertjern og antar navnet kommer fra et sommerfjøs der kyr ble tatt inn på natta og også melket. Frykt for ulv og bjørn kan ha vært årsaken. Egentlig kan navnet føres tilbake til en seter, men stedet gir ikke inntrykk av rydding m steinrøiser.
Takk for kommentar, Johan! I tillegg til Fjøsåsen som du nevner, finnes også Fjøsmåsan både ved Vangen og ved Sandbakken. Sikkert dette også tegn på – som du skriver – at det lå et sommerfjøs for buskapen her inne.
Kommentar fra Svein Holmby (pr. mail) ang hovedbildet:
Hei Even hyggelig at du viser bilde av far (Gunnar Holmby) og onkel (Einar Holmby) på speidertur inne ved Skjelbreia.
Bildet er fra den gang Vålerengspeidern leide Ihlenhytta og hadde sin årlige terrengkonkurranse der. Fotografen var Einar Øiseth som den gang var speider på Vålerenga. Senere var han mange år medlem av VIF og journalist i Sportsmanden,
Kommentar fra Lars Maanum lagt ut på Facebook:
«Elg har jeg sett noen av. Kyr har jeg ikke sett, men tidlig på 70-tallet. Gikk far min for å ta en telefon. Vi bodde i Langerudsvingen. Det var ikke telefon der da. Det sto 6- 8 kukalver og gresset i hagen. Det viste seg å være kalver som hadde rømt fra Bakkeløkka sør for Skulleuddumpa. De var skremt av sitt første tordenvær. Tok et bilde som jeg fikk solgt til side 3 i Dagbladet. Honorar kr. 50,-»
Har lagt avisutklippet inn nederst i bloggen.
Det øverste bildet står at er fra Skjelbreia ca. 1929. Da er det kuene til min bestemor. De kom fra Tømmerholen i 1925, og bodde der til 1943 da de flytte ned til Fjeld. Så min far har bodd i Skjelbreia mye av sitt unge liv.
Artig å høre Øysten.