Vafler og besøk på markastuene er unektelig en naturlig kombinasjon. Og hvorfor ikke ta deg en vaffel på nettopp 25. mars som er Vaffeldagen?
Det var svenskene som startet med å kalle 25. mars for vaffeldagen. Og historien bak navnet er ganske finurlig og ganske tilfeldig. Mer om det nederst i artikkelen.
Stiansens fristelser
Da samboer Irene og jeg dreiv Sandbakken sør i Østmarka (2004 – 2015), var en god vaffeloppskrift et must. Vi hadde arvet en oppskrift av noen tidligere drivere. Etter at vi ga oss i 2015 fulgte oppskriften med huset, så like gode vafler serveres der fortsatt! Før en god skihelg måtte vi ha minst 60 liter – seks store bøter – med røre stående klar i kjelleren. Vi stekte vanligvis på tre parallelle jern, og det var ikke få vaffeljern vi sleit ut på de 11 årene vi dreiv markastua.
Ikke bare våre gode turgjester satte pris på vaflene vi serverte. Det gjorde også stjernekokken Bent Stiansen. Da han var gjest i Aftenposten-spalta «Mitt Oslo» trakk han fram stuas vafler og beskrev dem slik: «Sportsstuen i Østmarka har byens beste vafler. … Guide Michelin hadde gitt tre stjerner hvis de hadde funnet fram til denne skjulte perlen.»
I Aftenpostens markastue-test
Også tidligere var hovedstadsavisen på besøk på Sandbakken og ga godt skussmål for trivsel og servering. Aftenpostens utsendte konkluderte med «Markas beste vafler» og ga terningkast 6! Videre skrev journalisten om høy hyggefaktor og priset stuas naturskjønne beliggenhet og imøtekommende vertskap og avsluttet: «En perle som må oppleves».
Også etter vi ga oss som vertskap høstet Sandbakken-vaflene heder og ære. Skiforeningens blad MARKA (tidligere Snø & ski) hadde i 2021 en reportasje om de to selverklærte vaffeltesterne, Annecken Lister Haugen og Emilie Wetre. De to har smakt seg gjennom vaffelmenyen til samtlige markastuer i Oslomarka og da de kom til Sandbakken var dommen klar: «Vafler i verdensklasse. Med hånden på vaffelhjertet: Dette er de beste vaflene vi har spist noen gang – og vi har spist noen vafler oppgjennom.»
Kriseløsning på Østmarkskapellet
I beretningen om Østmarkskapellet gjennom 50 år (2004) kan vi lese om skogskapellets historie – og om et lite triks for vaffelrøra. Såkalt husfar på kapellet, Dag Nordbø, forteller om hva han gjorde da eggene til røra var glemt hjemme og en av vinterens store skihelger sto for døra: «Løsningen var like enkel som den var genial: Vi tredoblet mengden med bakepulver og hev oppi et par ekstra poser med kardemomme. Vaflene var like salgbare og fortjenesten enda større!».
Mer enn vafler
Sissel Ullevålseter er født og oppvokst på Ullevålseter i Nordmarka. For oss Østmarka-folk er hun best kjent som vertskapet på Rustadsaga gjennom 31 år. Men som ungjente bidro hun på kjøkkenet hjemme på Ullevålseter. På den tida var det vafler som gjaldt på markastuene. Og nesten bare det. Sissel gikk på Nordmarka skole ved Bjørnholt sammen med barna på de andre serveringsstedene og småbrukene i marka. Dattera på Kikutstua var en av hennes klassekamerater. Hun kunne fortelle at Kikut hadde begynt med boller! Unge Sissel ville gjerne prøve det hjemme på Ullevålseter, men både mor og ikke minst bestemor var skeptiske. Vafler, smultringer og julekake hadde holdt så langt. Men bollene slo an på Ullevålseter som det hadde gjort på Kikut! Og i dag kan vel ingen tenke seg en markastue uten nettopp gjærbakst av det slaget.
Også Skjennungstua var (og er!) blant stuene som satser på andre nytelser enn vafler. Da Hanne og Bjørn Stenen overtok driften av den legendariske markastua i Nordmarka i 1980 ble det satset på blant annet nybakt brød. Og mye annet av bakevarer. Men ikke vafler. Hanne uttalte at vafler var den enkleste retten å lage hjemme, så den fikk folk lage selv, hos henne ble det lokket med andre godsaker i disken.
Nå får du vafler på alle markastuene. Og på Kobberhaugshytta kan dette innslaget i menyen også leses på innehaverens bil; han har byttet registreringsnummer til nettopp «VAFFEL» (se bilde øverst i bloggen).
Markavafler i litteraturen
I boka Verdensmestrene av Henrik H. Langeland har hovedpersonen Lars tatt turen inn i Nordmarka til plassen Sandungen sammen med sin far. Besøket på den gamle husmannsplassen som den gangen også hadde servering beskrives i boka slik:
«Ikke lenge etter sitter Lars med den tykkeste og smørfeteste og beste vaffelen han har smakt i hele sitt tolvårige liv, dekket av rømme og jordbærsyltetøy. Kakao får han også, med krem.»
Også Lars Saabye Christensen lar de fire gutta i «Beatles»-romanen ta turen inn i Nordmarka og smake på vaffelherligheter på Katnosa:
«Det lukter ku og kaffe. På trammen sto en svær dame og smilte. Hun hadde en blå og hvit kjole på seg, akkurat som himmelen.
– Er det langveisfarende, sa hun.
Det var vi. Vi ble med inn i stua og slo oss ned rundt et bord.
– Vafler, bestilte vi. Og åtte cola.
– Hvor skal dere nå spurte hun.
– Ned til oset, sa jeg. Skal prøve elven.
– Dere kan låne koia der, sa hun.
– Flott! Sa vi i kor og vaflene smeltet på tunga og jordbærsyltetøyet smakte en hel sommer og en halv barndom. »
Både på Katnosa og Sandungen er det for lengst slutt på serveringen.
Fra vårfru til vafler
Tradisjonen med vaffeldagen 25. mars, kommer fra Sverige. Denne datoen er i svenske kirkelige kalendere markert som Vår fru dagen, og uttaler man det litt fort og sleivete kan dette raskt bli våffeldagen og dette var påskuddet til at svenskene, og nå også nordmenn, har lagt sin elsk på denne tradisjonsrike og enkelt tilberedte kaka nettopp denne dagen.
Vår fru dagen eller Maria budskapsdag viser til at dette var dagen Jomfru Maria fikk beskjed fra engelen Gabriel om at hun var gravid og skulle bære fram Jesusbarnet. Og datoen er som vi ser ni måneder før julaften. Markeringen kan spores helt tilbake til 500 år etter Kristus. I den norske kirke blir Maria budskapsdag flyttet til en passende søndag nær 25. mars (og uten at dagen kolliderer med noen av helligdagene i påsken). Den katolske kirke har holdt på datoen 25. mars som stadig feires som Maria budskapsdag. Vafler kan uansett spises på denne dagen – selv om den blir flyttet!
Oppskrift på verdens beste vafler?
Så er det store spørsmålet – hvordan lager man like gode vafler som de du får på Sandbakken og mange av de andre markastuene? Dessverre, oppskriften er hemmelig! Men noen tips kan jeg dele etter 11 år som markastuevert: Bytt ut noe av melka med vann, bruk så mye smør i røra at du ikke tør å fortelle de som skal spise dem hvor mye du har hatt i, viktig er det også at vaflene er nystekte og ikke minst smaker de ekstra godt hvis du først har gått en tur.
God tur og god vaffeldag!
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
FLERE DAGER Å MERKE SEG:
4. oktober er kanelbollens dag. Dagen ble etablert i 1999 av Hembakningsrådet i Sverige for å fremme baking i hjemmet og for å hedre den ikoniske kanelbollen.
Siste fredag før sommerferien har også vært forsøkt markert som er skolebrødets dag.
KILDER:
Aftenposten, 22.09.2009.
Aftenposten, 02.05.2013
Henrik H. Langeland: Verdensmestrene. Tiden forlag, 2010.
Lars Saabye Christensen: Beatles. Cappelen, 1984.
Østmarkskapellet 50 år. 2004.
Bibelen, Lukas-evangeliets 1. kapittel, versene 26–56
Bladet Marka, Skiforeningen, vinteren 2021.
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Les den merkelige bakgrunnshistorien til en VG-reportasje >HER
TIDLIGERE BLOGG om markastuer,
les om Sandbakken 60 år >HER
Les om Sissel & co som ga seg på Rustadsaga i 2025 >HER
