I dag er føremeldingen bare et tastetrykk unna. Men en informativ melding om hvordan skiføret er i marka, er ingen ny oppfinnelse. For 130 år siden kunne man oppsøke en butikk på Majorstua for å se et oppslag om hvordan skiføret i Nordmarka var.
På slutten av 1800-tallet kunne man før hver helg utenfor butikken til kjøpmann Jordan i Homansbyen se et oppslag som fortalte om vær og føreforholdene i Nordmarka. Det var friluftsmann og skipioner Hans Hagerup Krag (1829–1907) som sto bak dette tilbudet. Han hadde fått en avtale med butikkinnehaveren om at han i en kasse utenfor kunne henge opp denne nyttige informasjonen. Krag var mannen bak en rekke veianlegg, blant annet i Holmenkollåsen (statue av ham der!) og i resten av landet, samt med på å starte Den Norske Turistforening og var også ildsjelen bak den første Holmenkollbakken.
Konduktørene på Oppsal-trikken (åpnet i 1926) og sikkert også Holmenkollbanen var også behjelpelige med å formidle føremelding og smøretips til passasjerene som var på vei ut i vintereldoradoet.
Talemaskin gir føremelding
Allerede i januar 1938 kunne Foreningen til Skiidrettens fremme (Skiforeningen) lansere «føretelefonen» – det var i en tid hvor telefontettheten i hovedstaden ikke var særlig høy. Nyvinningen ble omtalt i Skiforeningens årbok for 1938 hvor det blant annet heter: «Man festet sig ved L. M. Ericssons talemaskin som mest passende til formålet». Artikkelforfatter Harald Sørum forklarer videre i detalj hvordan teksten i meldingen ble hentet ut fra seks forhåndsinnspilte plater som hver inneholdt 20 deler av en melding. Ved å kode og sammenstille disse innspillingene på finurlig vis, kunne en føremelding anno 1938 lyde: «Kikut minus 2, skyet, hårde løiper nær byen. Løvlia minus 2, skyet, fint utenfor løipene». Teknologien var utarbeidet av Oslo Telefonanlegg i samarbeid med Skiforeningen. I årboka kunne vi videre lese at det var frøken Kate Falck som hadde snakket inn meldingene som gikk ut til turfolket som ringte inn. Allerede første døgnet den nye føremeldingen kom i drift, ble det registrert over 2000 anrop. Den første uka ble tjenesten brukt 10 875 ganger i følge årboka. Der sto det også at man vurderte å utvide tjenesten til også å omfatte Østmarka.
Talemaskinen hadde nok sine tekniske utfordringer, for i mange år var den ute av drift. Skiforeningen sendte under krigen og utover 1950-tallet (og kanskje også lenger) brev til Osloavisene med føremelding som gjerne sto på trykk fredag eller lørdag.
Så kom føretelefonen igjen i gang, og nummeret som raskt ble innarbeidet for skientusiastene var 09! Vintersesongen 1955 ble det registrert 89 534 oppringninger.
Populær info-telefon
Etter hvert som telefonen ble allemannseie utover på 1960-tallet, ble også føremeldingen på telefon videreutviklet. Telefonnummeret var nå endret til 019 var et nummer som ga føremelding om vinteren og bademelding med temperaturer i vannet om sommeren. Helt gratis!
Ikke bare temperaturer, snømengde og preppestatus ble oppgitt. Telefontjenesten ga også beskjed om markastuenes åpningstider, slalåmbakkenes heiser, lysløypenes tider, smøretips og buss- og togtider. Før tastetelefonene ble tatt i bruk, kunne det bli en lang melding å høre gjennom før den kom fram til ditt ønskede område.
I 1974 kunne medlemsbladet «Snø og ski» fortelle at 100 innringere kunne betjenes samtidig, og at lengden på meldingene nå kunne være opp til 6 ½ minutt, men det ideelle og vanlige var at meldingen var ca. to minutter lang. Det enkle 3-sifrede nummeret ble i 1981 avløst av 0173.
Teletorg – Friluftstelefonen
På 1990-tallet dukket teletorgmuligheten opp. Her kunne folk ringe, gjerne et 8-sifret nummer, betale litt ekstra over telefonregningen, og få opplest alt fra vitser til matoppskrifter, togtider til horoskop. Og føremeldinger, selvfølgelig. Tastetelefonene, med * og #, hadde for lengst inntatt markedet og gjorde det lettere for brukerne å manøvrere seg fram til ønsket informasjon. Skiforeningen startet i samarbeid med Turistforeningen friluftstelefonen i 1991. Her kunne brukerne taste seg fram til info om alt fra arrangerte fjellturer til smøretips i lavlandet.
Informasjonen til føretelefonen ble hentet inn fra Skiforeningens løypebaser. Men også andre lokalkjente måtte trå til, blant annet markastuevertene. Så seint som i ca 2005, da undertegnede og Irene Asphaug drev Sandbakken (2004 til 2015) hadde vi et eget telefonnummer hvor vi tidlig om morgenen i helgene kunne ringe inn og legge igjen beskjed om status for løypene i vårt område.
Milsluker på tråden
En av de som hadde jobben med å redigere informasjonen og lese inn meldingene for Skiforeningen, var Tom Stensaker som går under navnet «Milsluker’n». Tom har fortalt at det var nettopp denne oppgaven som fikk ham til å begi seg ut på ski ikke bare i Nordmarka som så langt hadde vært hans foretrukne område, men også Østmarka. Og han måtte tidlig innrømme at Østmarkas gode løyper og spennende terreng var å foretrekke – så lenge det var snø der.
Hør lydkutt hvor Tom «Milsluker’n» Stensaker leser føremeldingen:
På nett
Allerede i 1995 kom Skiforeningen på internett, og fra 1997 var det daglige oppdateringer av føremeldinger på foreningens nettsider i skisesongen. Men det tok ennå mange år med parallell føremelding på nett og i telefon. Først i 2013 ble føretelefonen (som hadde byttet navn til Skiforeningens servicetelefon) avviklet. Heretter ble all info om preppestatus og turmuligheter gitt på nettet. GPS-tracking av preppemaskinene og smarttelefoner som allemannseie har gjort at man kan stå midt inne i skauen og ha full oversikt over hvor det er nykjørte løyper.
Skiforeningen og Oslo kommune Bymiljøetaten som prepper store deler av Oslomarka har hatt ulike løsninger og samarbeidspartnere for å formidle løypestatus. www.skisporet.no var lenge den rådende plattformen med gratis tjeneste. Men de siste åra har dette blitt endret slik at Skiforeningen kjører sin løsning mot betaling/medlemskap, mens kommunen fortsatt har gratis tilgang på informasjonen de legger ut (se ramme nederst).
Kuriøst om vær, snø og skiføre i Oslomarka:
• På Tryvannshøgda ble det målt 302 cm snødybde 8. april 1951. Dette er den største snødybde som noen gang er målt på en offisiell meteorologisk stasjon i Oslomarka.
• Det er kun i én periode at det har vært skiføre i Østmarka og ikke i Nordmarka. Det var i november 1968. Da kunne beboerne i Østmarka kose seg med muligheter for skiturer i 20 dager og med inn på 40 cm snø, mens de som soknet til Nordmarka bare hadde to dager.
• Det tidligste det noen gang har vært registrert skimuligheter ved Bjørnholt i Nordmarka, var i 1915. Allerede 29. september dette året var det 27 cm snø her.
• Vinteren 1929 ble den maksimale snødybde på stasjonen i Østmarka registrert så seint som 1. mai. Da var snødybde 45 cm. Så seint har ingen maksimal snødybde vært registrert på noen av stasjonene i Oslomarka.
• Det er kun i juli og august at det ikke har falt snø i Nordmarka. I september har det vært flere snøfall, i juni kun ett.
• 12. juni 1981 er den eneste gangen det har vært registrert snøvær der snøen har blitt liggende på bakken i juni måned i Nordmarka. Da kom det 5 – 10 cm snø.
• Vinteren 2005 er den eneste vinteren hvor det ikke har vært mulig å gå på ski ved Bjørnholt i Nordmarka noen dager i januar og februar. Dette er eneste gangen dette har inntruffet på alle år det har vært offisielle målinger av snødybden i Oslomarka.
KILDE: Gustav Bjørbæk: Marka på sitt beste: en bok om snø, skimuligheter, islagte vann og klimaendringer i Oslomarka. Sollia forlag 2017
Preppe-info; to muligheter
Det finnes to nettsider for informasjon om prepping av skiløyper;
– sporet.no (tidligere skisporet.no)
– loyper.net
Begge basene er landsdekkende og dekker da også Oslomarka og Østmarka. Den første av dem, Sporet, er Skiforeningen med på, mens Loyper er der Oslo kommune samarbeider. Skiforeningens løyper er kun tilgjengelige i appen/nettsida sporet. De Oslo kommune-preppa løypene finnes i begge løsningene. Det er Oslo kommune som prepper alle løyper på Oslo kommunes (geografiske) grunn, dvs for Østmarka inn til Elvåga og sørover til Sandbakken. I nordmarka går kommunegrensa på høyde med Ullevålseter.
De to løsningene ser ganske identiske ut og oppdateres fortløpende. Den største forskjellen er at sporet koster 149,- kr pr år (gratis for medlemmer av Skiforeningen), mens loyper er gratis.
Bildet øverst i ramma viser kart med fargekoder for hhv loyper (øverst) og sporet (nederst).
Linker:
www.sporet.no
www.loyper.net
Kilder:
Skiforeningens årbok 1938
Skiforeningens årbok 2015, artikkel av Marianne Reusch
Medlemsblad for Vinderen historielag nr. 1/1998
Gustav Bjørbæk: Marka på sitt beste: en bok om snø, skimuligheter, islagte vann og klimaendringer i Oslomarka. Sollia forlag 2017
Div eksemplarer av medlemsbladet Snø og ski og Skiforeningens årbøker.
© Østafor byen og vestafor Øyeren/ Even Saugstad
Bildet øverst i bloggen er fra nedgangen til Holmenkollbanen ved Nationaltheateret. Foto: Skiforeningen fra boka «Oslo-Marka» (1952).
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Her kan du lese om Østmarkas undergang(er). >HER
Andre relaterte tidligere blogginnlegg:
Les om Milsluker’n >HER
I neste blogginnlegg kan du lese historien bak et stort oppslag om trekkhundklubben i VG fra 1968. Følg med!
